Jeg blir irritert på gutten min.. 4 mnd..

[Anonym bruker]

Nå har jeg fryktelig dårlig samvittighet. Gutten min har vræla og hyla i 2 timer.. Ingenting har vært bra nok.. Båret rundt og rundt, prøvd å lagt han i senga (hysterisk!!!) Han var trøtt og blir så vanvittig grinete.. Nå sovnet han nettopp og håper han våkner blid og uthvilt.. Men jeg blir så lei meg, for jeg kjenner jeg blir irritert og får lyst å riste han.. Ikke at jeg har gjort det, men får så mange rare tanker.. Har lyst å hyle høyt jeg også.. Sambo har vært borte 1 mnd på jobb, tilbake om 14 dager.. Har ingen andre som har så veldig lyst å passe gutten, da han er ganske krevende for tiden... Tror kreftene mine snart er borte.. Håper han kommer seg ut av denne sinna-fasen om ikke lenge og blir mamma sin god gutt igjen.. Huff.. Han skriker, klår forferdelig i munnen, spytter og freser, plages med løs mage og virker rett og slett bare utilpass.. Kanskje tenner på vei.. Har smurt, men hjelper lite.. Ååååå, som jeg savner sambo...

[Anonym bruker]

Huff jeg føler med deg. Det er noen slitsomme uker du er i. Jeg ga sukkervann som smertestillende og paracet om det ikke fungerte.

 

 

 

 

[Ranveig R]

Eg trur dei fleste har dagar/periodar som er sånn. Eg har i alle fall hatt lyst til å riste småen grundig fleire gongar. Ein GJER det sjølvsagt ikkje, men lysta er der. Og så får ein grusomt dårleg samvit etterpå!

 

Sist guten vår hadde ein sånn periode dukka det opp to tenner etter ei vekes tid.

 

Har du prøvd å gje han paracet når han hyler som verst? Viss han har vondt nokon plass skal jo det hjelpe. Og er det verkeleg ingen som kan passe han nokre timar ein ettermiddag? Du skriv at ingen har særleg lyst, men dei må jo forstå at du treng avlastning når du er aleine med babyen i 1 1/2 mnd!

 

Eg får berre sei lykke til vidare, og kvil når babyen søv. God bedring...

[*jaja*]

Ikke ha dårlig samvittighet for det er normalt å få slike tanker av og til, og så lenge man ikke gjør noe med tankene så er det jo greit. Vi er da bare mennesker vi mammaer også.

Mulig det kommer en tann. Hvis han hyler slik neste gang hadde jeg prøvd med en paracet. Ikke bare for din del, men for hans. Hvis han da slutter å gråte så har jo han tydelig hatt vondt.

Masse lykke til.

[tvilling73, 05/07]

Åsså 6 uker da!!! Min mann er vekke i 14 dager og når han kommer hejm er jeg ganske klar for det. Han reiste i dag :-(

 

Når mi var 4 mnd, så blei hun skikkelig sinna og jeg trodde også at det var tenner..

Hun lå da på samme rom som oss. Og mens mannen min var på jobb så la jeg henne i eget rom, egen seng (hadde lagt i en vogge på rommet vårt), kuttet 2330 måltidet, og begynte fast med kveldstellet kl 18 og måltid etter det sånn at hun var klar for sengen rundt kl 19.

Det ble ett helt annet barn! Blid som ei lerka dagen lang. Men er jeg borte hos noen og har henne med så blir hun like hysterisk som din, og hyler besatt av trøtthet. Sovner bare hun kommer i bilen og bilen er i gang... Har med reiseseng vi nå, slik at hun kan sove der hvis hun vil. Der føler hun seg hjemme.

Kan det være ditt problem, at han trenger mer søvn?

Hun har også alltid lagt i vogga nede og blundet. I samme slengen så innførte jeg at alle sovelurer skal foretas i senga når vi er hjemme, eller at vi triller tur..

[*frk Chris* søta & lillegutt:)]

Åååå!! Stakkars dere!!

Men du er ikke alene...er nok mange som har tenkt slik opp til flere ganger! Min lille på 4 mnd gråt masse når hun var "helt ny", man blir selfølgelig sliten og når absolutt ingenting nytter....argh...

Føler veldig med deg. Min sambo er også borte (4 uker) kommer heldigvis hjem på tors.

Dette er jo helt sikker en fase, tenner som du sier. Det går over!!!

 

Stooor trøsteklem fra meg:)

[Anonym bruker]

smør dentinox på gommene hans, så slipper han å klø så fælt i munnen. hvis han er veldig urolig da han skal legge seg kan du jo kanskje prøve å legge deg sammen med han i deres seng og legge puter og dyne rundt han..ligg der og kos og prat med han til han roer seg. jeg kjenner til det, for min skrek hele tiden da han var våken de første 6ukene i livet hans.. og da hjelp det med mye kos..

men jeg syns virkelig synd på deg som er helt alene med han. det er utrolig slitsomt da det er tenner på vei. håper det ordner seg snart og at han blir en god gutt igjen;)

 

 

mamman til marius..

[ostekaka]

jeg var alene med vår fra han var -2 måneder til +3 måneder. innlagt på sykehus noen dager var vi også. min mann måtte jobbe. vi hadde en helg sammen.

men jeg bodde hos min mor. hun er forøvrig helt ufør, men hun hjalp meg så godt hun kunne. hu kunne sitte med han så jeg kunne sove av og til. jeg hadde ikke klart meg uten.

 

poenget mitt er at det er forferdelig tungt å være alene med en liten baby, spesielt en som ikke er helt frisk, eller veltilpass. en blir selv så sliten at en ikke greier å gi 100% og det er nettopp det den lille trenger for å komme seg ovenpå igjen. jeg ville snakket med helse søster om vhilken hjelp du kan få.

det kommer jo an på hvor ille det faktisk er, men jeg tror de har steder der du kan bo med den lille, og de har pleiere til å hjelpe når ting blir for mye. støtte kontakt en dag i uka så du får sove. en ting er helt sikker at sover en ikke nok, blir en tilsutt helt totalt ferdig.

ingen skam i å søke hjelp om det er det en behøver.

[mamelukken]

Du har fått veldig mange fine svar her. Må bare legge til en ting: når man er som mest sliten og alene, så er det viktig at man i alle fall ikke stresser seg opp over de tingene som man ikke får gjort, men som vi er så flinke til å få dårlig samvittighet for ikke å ha gjort, men som, i den store sammenhengen, egentlig ikke er så viktige (oops, lang setning!). F.eks: å ha et perfekt og rent og ryddig hjem, hjemmelaget middag hver dag, huske alle rundt seg i mils omkrets som har bursdag osv, klippe plenen, skjønner hvor jeg vil hen?

 

Snakker bare av egen erfaring, at noen ganger så må man bare fokusere på det som krever en akkurat der og da. Og en sutrete 4 mnd gammel baby er ikke spesielt kompatibel med mange av de "pliktene" jeg ramset opp ovenfor og mere til... Da må man bare godta at man ikke får gjort så mye annet, og, for all del, ikke forsøke å rekke over alt når babyen sover. Nei, da skal man legge seg ned sammen med gullet og kjenne hvor nydelig det er å ta seg en liten høneblund sammen med han. Så får heller hybelkaninene leve herrens glade dager bak, og etterhvert oppi, sofaen!

 

Ikke sikkert at du er sånn som meg, men jeg må ofte minne meg selv om at det er ikke alt jeg får tid til, og da må jeg prioritere det viktigste: å ta meg av barna mine, og helst være godt opplagt til det!

 

Apropos det: nå skal jeg pelle meg i seng! (ikke særlig flink til det...)

 

Natta! I morgen er nok alt så mye bedre. Vet godt hvordan det føles å være sånn sliten som du er nå.

Klem

 

 

[winneboo]

Jenta mi var sånn da hun var 6-8mnd å jeg holdt på å gå i bakken. For å ikke gjøre det gikk jeg i dusjen, satte meg ned å hylte alt jeg orka. Når jeg hadde roa meg ned gikk jeg inn til henne igjen å prøvde å få henne til å sovne på nytt. Jeg måtte ta meg sånne avbrekk innimellom. Følte meg som en skikkelig dårlig mamma men jeg greide ikke mer rett og slett. Jeg måtte ha 10min stillhet alene...da var det gjerne 3-4timer skriking per kveld...hver eneste kveld i ca 2mnd.

 

Ikke ha dårlig samvittighet! Du har all rett til å føle det du føler å du hadde vært unormal om du ikke hadde følt det sånn.

Jeg hadde også lyst til å riste henne, men jeg gjorde det aldri..derfor jeg gikk ut av rommet...høres fælt ut men sånn er virkeligheten.

 

Det er utrolig slitsomt å være alene med en baby. Spesielt om man har en litt krevende baby.

Har desverre ingen råd til hva som kan roe ned gutten din. Han sliter kanskje med å sovne inn? Det er hvertfall problemet til jenta mi.