Mannfolk.............

[Lillemor ♫]

Fikk sambo hjem igår.

Diskuterte dette med IVF og mislykket forsøk, og nytt forsøk. Det hele endte med at vi gikk og la oss i raseri begge to.

 

Jeg ringte sykehuset og avtalte nytt forsøk i august. Han ble sint da jeg ikke konfererte med ham først!!! Han mener selvsagt at vi skal vente, da dette ikke er noe å spøke med. Det har han jo selvsagt rett i. Jeg tar dette ganske alvorlig. Han mener og det er fornuftig å vente til jeg er fullstendig restituert, både etter dette forsøket, og operasjon tidligere i vinter. Det mener jeg jeg er.

 

Han sier han kunne gjerne gått gått gjennom livet uten å få barn. sier han,som har to barn fra før!!!!! Fy f..... så provoserende. Han er og irritert på sykehuset som informerer så dårlig. Det provoserer meg og at han sier slikt, da han kun har vært med ut på sykehuset en gang, og det var ved egguthenting. Jeg er så spent hver gang jeg er der ute, sier jeg, at jeg kommer ikke på å stille alle spørsmålene jeg burde. Kanskje, hadde han vært med, kunne han kommet på å spørre litt mer. Jeg kommer ikke på at jeg skal spørre om noe før senere når jeg sitter i bilen. Og da er det liksom litt for sent å løpe inn igjen å spørre om alt mulig.

 

Han setter barna sine, og disse forsøkene opp mot hverandre. Sier at han har vansker med å motivere seg for dette, i og med at døtrene hans og jeg ikke har verdens beste forhold. Jeg prøver da å poengtere at jeg ikke er og aldri kommer til å bli deres mor. Jeg kommer heller aldri til å få ekte morsfølelser for disse to. Men at de er velkommen her på linje med andre som kommer på besøk, det er de. Alltid noe. Herregud, jeg er da ikke noen superkvinne. Jeg kan ikke trylle frem følelser jeg heller. En 10 åring som er livlig og stort sett alltid i godt humør er ikke så vanskelig å bli glad i og engasjere seg i. Men en 14 åring som stort sett ser ut som om hun har solgt smør uten å få betaling, er litt værre. En 14 åring som burde hatt venner på sin egen alder (istedenfor å dilte i føttene våre en hel helg), som burde være litt opplært til å rydde etter seg. En 14 åring som oppfører seg som en 14 åring, og ikke som en sutrete 4 åring. Det har jeg problemer med å forholde meg til.

 

Nei, igår var ingen god dag. Uff jeg er sint og lei. Jæv.... mannfolk.

We can't live with them, can't live without them........

 

 

 

[Ann-ch.]

Hei Lilemor:)

 

Ja livet er ikke noe dans på roser.Så leit å høre at dere er uenige og krangler om behandlingen. Ille nok at en må igjennom det og attpåtil må samboeren din være urimelig. Lett for han så lenge han har fått to barn.

Han kunne jo vist litt mere interesse for det du gjennomgår,og vært med deg på sykehuset. Jeg er utrolig heldig med min samboer. Han har vært med meg alle gangene utenom en gang.

Og det er absolutt ikke lett og være stemor. Du kan som du sier aldri bli deres mor men må jo faktisk til en viss grad fungere som en.

Når det gjelder nytt forsøk, så er det jo faktisk du som bestemmer når du er klar for det. Det er din kropp,og bare du som kan kjenne det.

Uansett så håper jeg dere blir enige og at dere kan nyte sommeren sammen,og gjøre dere klare til nytt forsøk.

Og husk vi er alle så utrolig dritt lei mannfolka innimellom,men det går over:-)

Stor klem fra

[Lillemor ♫]

Det er nettopp derfor dere er så gode å ha. Dere vet hvordan dette føles, det vil aldri en mann kunne gjøre. Her ligger i tillegg "feilen" hos meg.......

 

Uff. Regner med at i skværer opp i helgen. Får roe oss ned litt, kose oss i finværet, med litt vin, og god mat. Er vel ekstra touchy begge to. Travelt på jobb i tillegg til denne påkjenningen.

Det ordner seg nok skal du se.

alt føltes litt vondt og tungt fra morgenen av, i tillegg til en natt uten særlig med søvn. Da er det godt å ha dere å ty til.

 

Klemmer fra

[Tiny dreams ♥]

Huff, det hørtes ikke særlig koselig ut

 

Går det bedre nå?

Jeg skjønner godt at du ikke har lyst å vente med nytt forsøk!

[UngVoksen-over termin]

Hei på deg...

 

Jeg er også stemor til to - og de er kjempe greie. Men min mann er stefar til mine to - og jeg har en datter på 13 - som også er litt mutt og "tøff i trynet". Hun har adhd og er en håndfull - Men han takler henne veldig fint! Han er mer kompis enn noe annet.

Prøv ikke å bli stemor eller "mor" - men en god venn/venninne! Det er veldig viktig! Hun føler nok at du har de følelsene du har - og det gjør det ikke bedre. Ta henne med på kino, bare dere to - eller ut å spise. Litt kvalitetstid sammen bare dere to vil nok løse noe :-)

 

Når det gjelder IVF - skal selv gjennom dette nå i august. Vi gleder oss!

Men du må ikke presse samboeren din til det! Det er veldig viktig at dere gjør dette sammen og er enig! Vil han ikke har flere barn i utgangspunktet bør du tenke deg om. Er det han du vil ha barn med? Om dere krangler om dette nå - hvordan vil det ikke bli i etterkant??

Spesielt når du sier du er jævlig lei mannfolk.. Du bør ikke få barn bare for at du har lyst på - du må få det med en mann som ønsker det like sterkt som deg selv, som du vet vil være der for deg i etterkant!

 

Uansett.. lykke til :-)

 

 

[Gøril og Jesper :)]

ja, det er jeg helt enig i!!!!!

 

Alle har lov å være litt forvirret og frustrert i blant. Og her er det jo en kjempefin "sjanse" å få legge ut noen følelser. Det gjør jeg i allefall ofte, og det hjelper som regel.

 

Det er bare her man møter den forståelsen man trenger, jeg har ingen venner som skal gjennom dette som vi skal nå, og da er dette det perfekte forumet å ta opp slike ting.

 

Håper du har en bedre dag i dag Lillemor

Sender deg en varm klem