L E I M E G

[Anonym bruker]

Mistet moren min for snart 6 mnd siden.

 

Faren min, skal reise på hytta i helga + uken som kommer, og så fikk jeg en impuls om å ta båten inn i kveld, og hjem igjen på søndag.

Sendte melding og spurte, og regnet med at ja det hadde vært kjekt - han gjør jo alt for å få være med sine 2 små barnebarn. Og å ha dem med på hytta er jo noe han gleder seg veldig til. Hvertfall han eldste som er i "rette alderen".

 

Men - han ringte og sa -hemmelighetsfullt -

"du kan ikke komme.... jeg får besøk.... har du snakket med bror din? ... nei det passe ikke så godt denne gang... får besøk...får ta det en anenn gang... "

 

Han sa ikke hvem han får besøk av, selv når jeg spurte rodde han det vekk. han var hele veien hemmelighetsfull, og lo det litt sånn vekk på en måte... (Virker som om bror min vet noe, siden han spurte om jeg hadde snakket med ham - at jeg hadde hørt noe)

 

Og så måtte han på død og liv gå og spise NÅ...

 

Så for meg virket det som om han skulle få damebesøk...

og det er jo vel og bra at han treffer noen som han kan dele hverdagen med, at han slipper å være helt alene, for all del... men NÅ?

 

men for meg er det så tidlig... Jeg syns det er så tidlig å finne noen nå allerede... det er jo ikke et halvt år helt enda..

Det er ingen som kan erstatte mor...

Og jeg klarer liksom ikke å se noen andre i mors plass, hvis du skjønner....

Vet ikke hvordan jeg skal klare å forholde meg til en annen dame hjemme hos "mor og far"`s stue?

Hvordan skal jeg få et forhold til henne!!??

 

uff, ble sååå lei meg igår, etter denne samtalen, at jeg begynte å grine og tankene til mor kom jo strømmende.. og det med en annen dame i mors plass... klumpen i halsen er der nå og....

 

Og alt dette UTEN at jeg har det bekreftet! Det er bare antydninger fra min side, men hadde det vært at han skulle hatt besøk av "Ole og Kari", eller av "Harald" eller hvem det måtte vært, så hadde han sagt det.. Han holder jo ikke dèt hemmelig.....

 

Men det virket jo som om bror min viste noe,så jeg får vel gå til ham og høre....

 

ble gjerne litt langt dette, håper det ikke ble for rotete...

[Gjest]

skjønner godt at du ble lei deg. Er liksmim bare mor og far osm hører sammne. ingen kan ta deb plassen. Men hvis det er ei dame så skjønner sikkert far det. kanskje det var derfor han ikke ville si noe. han ville skåne deg. men så utrilig koselig for han da hvis han har ei ny dame slippe å leve alderdommen alene. lyke til skriv gjerne og fortell når du vet svaret

[Anonym bruker]

Hun skal jo ikke ta mors plass, vet du. Hun kan være selskap og gjøre livet levelig for din far. Dere har jo deres historie sammen, og hun vil sikkert være beæret over å få høre om din mor og deres liv sammen, samtidig som hun kanskje vil bli glad i din far, og at de to kan ha "noe" sammen i denne delen av livet.

 

6 mnd er ikke lenge, når man kommer over sorgen av en mor. 6 mnd er en evighet når man skal kjenne på sorgen etter en ektefelle. Kanskje han nå vil få oppleve litt glede og spenning igjen. Unn ham det. Lykke til.