L E I M E G

[Anonym bruker]

Mistet moren min for snart 6 mnd siden.

 

Faren min, skal reise på hytta i helga + uken som kommer, og så fikk jeg en impuls om å ta båten inn i kveld, og hjem igjen på søndag.

Sendte melding og spurte, og regnet med at ja det hadde vært kjekt - han gjør jo alt for å få være med sine 2 små barnebarn. Og å ha dem med på hytta er jo noe han gleder seg veldig til. Hvertfall han eldste som er i "rette alderen".

 

Men - han ringte og sa -hemmelighetsfullt -

"du kan ikke komme.... jeg får besøk.... har du snakket med bror din? ... nei det passe ikke så godt denne gang... får besøk...får ta det en anenn gang... "

 

Han sa ikke hvem han får besøk av, selv når jeg spurte rodde han det vekk. han var hele veien hemmelighetsfull, og lo det litt sånn vekk på en måte... (Virker som om bror min vet noe, siden han spurte om jeg hadde snakket med ham - at jeg hadde hørt noe)

 

Og så måtte han på død og liv gå og spise NÅ...

 

Så for meg virket det som om han skulle få damebesøk...

og det er jo vel og bra at han treffer noen som han kan dele hverdagen med, at han slipper å være helt alene, for all del... men NÅ?

 

men for meg er det så tidlig... Jeg syns det er så tidlig å finne noen nå allerede... det er jo ikke et halvt år helt enda..

Det er ingen som kan erstatte mor...

Og jeg klarer liksom ikke å se noen andre i mors plass, hvis du skjønner....

Vet ikke hvordan jeg skal klare å forholde meg til en annen dame hjemme hos "mor og far"`s stue?

Hvordan skal jeg få et forhold til henne!!??

 

uff, ble sååå lei meg igår, etter denne samtalen, at jeg begynte å grine og tankene til mor kom jo strømmende.. og det med en annen dame i mors plass... klumpen i halsen er der nå og....

 

Og alt dette UTEN at jeg har det bekreftet! Det er bare antydninger fra min side, men hadde det vært at han skulle hatt besøk av "Ole og Kari", eller av "Harald" eller hvem det måtte vært, så hadde han sagt det.. Han holder jo ikke dèt hemmelig.....

 

Men det virket jo som om bror min viste noe,så jeg får vel gå til ham og høre....

 

ble gjerne litt langt dette, håper det ikke ble for rotete...

[Luca]

Skjønner veldig godt tankene dine om at dette er alt for tidlig, men det kommer sikkert alltid til å være for tidlig for deg. Du kommer sikkert ikke på lang tid kunne være komfortabel med at han har en annen dame, og siden han er en voksen mann(og pappaen din) må du nok bare finne deg i at han gjør som han vil.

 

Du bør jo snakke med broren din, så får du ihvertfall kanskje vite hva som skjer.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Uff, jeg føler virkelig med deg. Bare tanken på å miste min mor får meg til å grine.

 

Men du må huske på et par ting: INGEN kan eller kommer til å erstatte din mor og hennes plass hjemme hos dere.

 

Og kanskje dettte er en trøst for faren din. Han savner nok moren din kjempemye og da kan det være godt å få trøst/ evt. "glemme" sorgen for en liten stund sammen med en utenom familien. Kanskje denne damen hjelper han litt??

 

Ikke bli sint på faren din, han har sikkert sin måte å bearbeide sorgen på, det er sikkert veldig tomt for han nå da han ikke lenger har en kone som han kan få og gi kjærlighet til. Dere har sikkert en mann eller kone å støtte dere til, han har bare dere barna, og det er ikke like enkelt å komme til sine egne barn for å "gråte". kanskje trenger han denne damen nå, kanskje hjelper det han litt.

 

Dette er bare forslag altså, jeg kjenner jo ikke deres historie.

 

Håper det ordner seg og at du får ro og fred igjen.

 

Jeg føler hvertfall med deg og ønsker deg alt godt kjære du!

 

Hilsen en litt

[Anonym bruker]

Uff,det er ikke lett.

 

Jeg mistet faren min for 4 år. Da han hadde vært dø i 8 mnd fant mamman min seg en ny mann. Det var ikke lett. Jeg var på en måte glad for at hun hadde funnet seg en mann men jeg syns også det var litt tidlig.

Jeg klarte sølfølgelig å være glad og høflig da han var der men jeg vekslet fra å være glad til å grine og til å hate ham. Sån var det i noen mnd.

 

Etterhvert klarte jeg å tenke klart.......jeg tenkte at faren min sikkert hadde ønsket at mamma fant en ny og at mamma hadde rett å søke trøst i en ny mann.

 

Din far har sikkert kjempedårlig samvittighet både ovanfør deg og din mor. Det er ikke lett før han heller. Jeg syns du skal prøve å snakke med faren din og forklare at hvis han har funnet seg en ny så støtter du ham men at du ikke er redo til å se ham sammen med henne. Jeg tror at du snart ønsker å treffe denne damen men at du trenger tid på deg.

 

Prøv å tenk på hva din mor hadde sagt. Ingen kommer noen gang å ta din mors plats!

 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke lett dette nei. Det jeg sier til sambo er at dersom jeg skulle gå bort så ønsker jeg selvfølgelig at han skal finne seg en annen. Mulig din mor hadde ett slikt ønske? Uansett skal ingen ta plassen for din mor, men livet går likevel videre. Hvis det er en ny dame eller når det evt. kommer en ny dame inn i livet deres så kan muligens dette føre til noe positivt både for deg og barna. Sikkert ikke lett for din far eller for denne nye personen heller. Ta en dag av gangen og ikke bekymre deg unødvendig. Ha en god dag!