Hei og god kveld ;)

[Anonym bruker]

Dette blir utrolig langt, men jeg håper noen av dere ihvertfall tar dere tid til å lese igjennom og skrive ned noen ord, tanker, opplevelser osv.

 

Nå sitter jeg her og leser innleggene på 90+ og jeg blir kjempeglad, samtidig som jeg blir kjempelei meg. Glad blir jeg fordi jeg ser det er mange som er litt overvektige og veldig overvektige som blir gravide, som kanskje har sliti litt, eller ikke sliti i det hele tatt. Men så blir jeg samtidig lei meg fordi jeg har et så utrolig stort ønske om å bli gravid, men jeg er en av dem som virkelig sliter! Har ikke brukt pilla på 1,5 år, så regner meg som en "prøver" som har prøvd i 1,5 år, selv om det ikke har vært snakk om graviditet mer enn et år. Jeg lurer egentlig på hva som gjør at noen spytter ut unger i hytt og gevær, uansett om de er lette eller tunge. Og det er helst dem som ikke har prøvd engang som blir fortest gravide. Har jeg på følelsen ihvertfall. Jeg er innom BiM hver eneste dag og leser innleggene her på 90+, og noen av de andre forumene. Det er alltid innlegg som sier "Endelig gravid!", "Nå fikk vi hjelp av lege og er gravide!", "Jippi, jeg er 14 uker på vei!" osv... Dette lyder dumt, men jeg skulle så ønske at noen kunne si til meg hva jeg skal gjøre for å bli gravid, så kan jeg gjøre det og faktisk bli gravid. Det jeg vet er at jeg må ned i vekt (1.74, 115 kg), men dette er da vanskelig fordi jeg spiser når jeg blir deprimert og det er ganske ofte når jeg sliter så med å bli gravid. Jeg klarer heller ikke å vite hva somk er sunt, når det er hundre forskjellige slankeeksperter der ute som sier ulike ting, og som har ulike "farlige" ingredienser som man blir feit av. Jeg er redd jeg slanker meg feit fordi jeg spiser kjempelite (som regel 2 ganger om dagen), men det blir usunn mat, fordi det er lettvint å lage etter en dag på jobb. Vekt er jeg klar over. Når jeg var på sykehuset for å ta en innvendig ultralyd (inn i skjeden), så spurte legen meg om hvor mye jeg veide. Jeg svarte 115 kg, men han trodde meg ikke. Men før jeg sa hvor mye jeg veide og under undersøkelsen så sa han at alt var normalt og jeg skulle ikke ha noe problem med å bli gravid, han mente uregelmessig mens. skyldtes for lang bruk av pilla (5 år), og han ba samboeren min sjekke sin sæd. Når jeg da fikk sagt at jeg veide 115 så sa han bare "Hva?, det kan ikke stemme", så sa jeg "jo, det stemmer desverre". Det han da sa var at jeg måtte gå ned i vekt. Pling pling, det sa han nesten bare fordi jeg sa ta jeg veide 115, ikke fordi jeg ville bli gravid, for jeg hadde jo ikke noe problem med å bli gravid. Hvis det her er mulig å skjønne?? Noen andre som har opplevd lignende? Og hva slags utredning har dere andre fått? Hva koster dette? Og jeg sikter til dere som er i samme situasjon, overvektige og de som "sliter" litt mer enn de fleste andre.

 

 

Hjertelig takk for oppmerksomheten og alle responsen på mitt innlegg

 

Hilsen ifra en "sliter" på 21 år ---<---<---<---@

[Anonym bruker]

Uregelmessig mens trenger ikke skyldes p-pillebruken... Ubalanse i hormonene som styrer syklusene, som kan gi cyster i eggstokkene... Etter jeg ble operert for dette ble i hvert fall jeg kjapt gravid...

 

Bare et tips altså, kan selvfølgelig ikke vite hva som er problemet i ditt tilfelle, men legen sjekka ikke dette for meg før jeg selv leste meg til det og ba ham sjekke...

 

Lykke til, håper du finner ut av det

[*Lucia*]

Hei!

 

Jeg har veid litt mer enn deg. Riktignok prøvde jeg ikke å bli gravid den gangen men vil alikevel komme med et lite råd ang mat (selv om du helt sikkert vet det...)

 

En "slankekur" virker ikke før vekta står på det samme livet ut. Med det mener jeg at en kur, f.eks pulver har ingen hensikt hvis man raser opp det dobbelte etterpå. Det eneste som virker er vanlig sunn mat og mosjon. Grete Roede f.eks hvor stort sett ALT kan spises. Håpløst å leve etter dietter som sier at du skal spise det, men ikke det.

 

Som du sier selv, når du spiser så lite som du gjør så holder kroppen din på alt den får i seg da den tror det kan bli sult snart. Du bør i alle fall spise frokost, lunsj, middag og kanskje kvelds.

 

Jeg begynte på Grete Roede og begynte å gå (orket ikke mer i begynnelsen :-) Etterhvert kunne jeg ta opp fotballen igjen og det var kjempe gøy. Gikk ned 40 kg og har holdt meg der i snart 6 år. Bortsett fra nå som jeg er gravid da..... Kjenner den gamle panikken spre seg ang. kiloene men vet at jeg skal skal skal gå de ned igjen.

 

Vektklubb.no er også et kjempe flott alternativ. Der kan du legge inn hva du spiser og få opp kcaloriene så ser du fakisk hvor mye du skal spise.

 

Lykke til!!! Håper du blir gravid snart!

 

Hvis ikke så er du jo fortsatt veldig ung og har mange år på deg! :-)

[Gjest]

hmm... synes du har en teit lege... tenk å si noe slikt.. da jeg, med mine 1,65 cm. og 125 kg gikk til legen, sa han du er frisk og ung. burde ta et pr månder, så er du nåkk gravid.. trodde ikke han selv.. men joda.. gikk ikke så lang tid en gang.. og jeg har brukt p-pille( 2 forskjellige) og p-sprøyte til sammen i 9 år. uten pause. jeg spiser også når jeg er deprimert.. og helst godter... er ikke så glad i mat egentlig.. tenkte at når jeg ble gravid, kåm jeg vertfall til å ha lyst på godis.. men nei.. har ikke lyst på godter i det hele og det store.. så det er litt godt for meg ) når det gjelder slanking og mat.. hvitt kjøtt, som svin, kylling og kalkun, er det beste.. med masse grønnsaker helst rå . fordi når du damper, eller koker, så mister du mye av fibrene... og da kunne du likså godt ikke spist dem. men husk.. det finnes ikke noe som heter farlige inngredienser... der er mengden som er farlig.. det du kan gjøre, er å begynne å teste etter eggløsning.. du kan finne eggløsningstester på www.billige-tester.no

 

det er nokk ikke det du vil høre.. men tror de fleste blir gravide, når de ikke egentlig prøver.. for da er kroppen avslappet.. så hvis du tar deg en pause i prøvinga.. kæm vet )

 

siste tips.. finn deg ny lege..

da jeg hadde prob med hodepine.. hver dag i over 1 år.. og legen ikke fant ut hva det var.. og til slutt sier.. da er det nåkk fordi du er så stor.. da bytta jeg lege.. fordet om vi er store, trenger vi ikke å finne oss i hva som helst!!! )

 

ønsker deg all lykke i fremtiden, og krysser fingene for liten spire til deg.. <3<3<3

[januar mamma 2011]

Hallo!

Jeg har alltid slitt med vekta og sliter med hormonene. Da jeg sluttet med pillen og det ikke sjedde noe etter 11/2 år tok jeg kontakt med legen. Vi ble sendt til en gynekolog for å sjekke om det kunne være syster på egglederne. Da tok jeg innvendig ul. De fant ikke noe, så legen mente det ikke burde være noe problem å bli gravid men ble anbefalt å gå ned i vekt. Veide da 117 kg og er 170 cm. Fikk samtidig med 3 kurer med pergotime jeg skulle ta. Etter 3 kurer og ingen ting hadde skjedd tok jeg en eggløsningstest mnd etter og utrolig men sant da satt egget. Du kan tro vi ble kjempeglad.

Nå i januar hadde vi igjen vært uten noen form for prevensjon. Valgte derfor igjen og kontakte legen min ang dette. Han anbefalte meg å gå til en privat gynekolog. Igjen ikke noe feil å finne. Men fikk denne gangen her også pergotime tbl men nå dobbel dose fra første kur. Utrolig men igjen var vi heldige.

Kan hende du også trenger litt hjelp til å få i gang eggløsningen. Så har du mulighet hadde det kasnkje vært en ide og gå til en privat en.

Lykke til:-)

[mammaen til Andreas+Karoline]

Overvekt henger også ofte sammen med PCOS og insulinresistens, noe som gir hormonvariasjoner. Er du testet for dette? Jeg slet ett år før vi ble gravide første gangen. I etterkant fikk jeg behandling for lavt stoffkskifte samt Glucophage for å stabilsere effekten av insulin. Når tiden var inne for å prøve med nr to satt han på første forsøk.Jeg tror det var fordi at hormonbalansen i kroppen var gjenopprettet. Selv om vekta lå høyere enn din begge gangene jeg ble gravid. All ubalanse i hormonene i kroppen er med på å hindre befruktning tror jeg.

 

Ville skiftet lege jeg også. Eller bedt om henvisning til fertilitetsklinikk i det minste. Så lenge du er ung og sprek har ikke kiloene noe å si. Ikke la en lege bestemme om dere bør få barn eller ikke. Finn heller en lege som vil spille på lag med dere og som ikke har masse fordommer mot overvektige!

Stoor lykke til -klem fra

 

 

[ville_og_fikk_til_etter_7år]

Først vil jeg takke alle dere som tok dere tid til å lese innlegget mitt. Kjempetusen takk Som sagt så har jeg vært på sykehuset og tatt en innvendig UL samt bløodprøver for å se om det har vært noe galt, fordi jeg også fikk beskjed av den turnuslegen jeg var hos da, at mine symptomer kunne tyde på PCOS, unntatt hårvekst. Men legen jeg fikk på sykehuset ( en gammel mann ), fant ingenting galt og det var da bare vekta mi som var det store problemet. På blodprøver som jeg har tatt tidligere, så har det blitt funnet litt mer mannlige hormoner i forhold til hva som er normalt i en kvinnekropp, men dette var snakk om en ørliten brøkdel. Jeg har vært smittet med klamydia 2 ganger, den første gangen ble jeg behandlet for det og ble kvitt det fort. Sist gang var av samme fyr, og jeg merket det fort. Dette fikk jeg da beskjed om like etter mitt møte med min nåværende samboer. Vi fikk begge tabletter, uten noe videre beskjed. Men vi fikk beskjed om at det ikke var nødvendig med ettersjekk fordi dette var sikre tabletter. Jeg har vært en del plaget med plager nederst i magen og i mageområdet. Nå var jeg på legevakta for en stund siden med mageplager, og hun tok klamydiatest. Den var positiv og jeg har hatt klamydia i da nesten to år, men har ikke hatt plager som fører til sterilitet. Og legen på sykehuset ville ha sett om det var noe galt med mine eggledere, ikke sant? For det er som regel egglederbetennelse som fører til sterilitet. Nå har vi begge tatt tablett igjen, og jeg har faktisk fått skaffet meg ny lege, mannlig, men sikkert like god. Tenkte jeg skulle dra til han og se hva han sa, kanskje han ikke bare sier "slank deg", men faktisk sier at han er villig til å hjelpe meg. Kanskje akkurat med å gå ned i vekt, men også å bli gravid. Det er rart det med oss jenter at vi vil gjennom ni mnd med helvete, helt frivillig. Jeg tror jeg aldri har hatt så mye lyst på smerte som jeg har nå, bare for å bli gravid. Jeg kan faktisk prestere å ¨gå gjennom mye for å bli gravid. Jeg håper jeg snart får hjelp, og at det klaffer fort.... *utålmodig*. Noen flere som vil dele litt med meg? Jeg syns det er så herlig å sitte her og lese om folks erfaringer og kanskje tips til meg... Så det er bare å fortelle Er det forresten noen her som er i Fron området? (nord-fron, sør-fron, vinstra, otta osv). Jeg har flytta hit nå med samboeren.