venners graviditet med blandende følelser

[Anonym bruker]

sambo brukte litt lenger tid enn meg på å bli "klar", samt at jeg ikke kom igang med prøvingen helt til å begynne med. Jeg følte likevel at jeg hadde god tid, da ingen av veninnene mine såg ut til å ha barn i tankene.

Men det hadde de, og de skjulte det godt, og nå har jeg fått vite at to av mine venninner er 4 mnd på vei. Jeg unner de det for alt i verden, men jeg blir litt sur av å tenke på at vi kunne vært akkurat litke langt på vei om vi også hadde startet prøvinga når vi først snakket om det, og selvsagt hadde fått klaff fort også...

Nå henger jeg etter selv om jeg trodde jeg skulle bli først.

Jeg vet, en forferdelig tåpelig tankegang, men jeg kan ikke noe for å tenke slik. Jeg har jo ikke prøvd så lenge som mange andre her inne, men begynner å grine når jeg tenker på at vi kunne ha gått gravide sammen. Nå er det mer sånn at de har en ting til felles som jeg ikke er med på, - men BURDE vært med på.

 

Huff, jeg syter, men kan ikke noe for det..

[Anonym bruker]

Ikke for å være ekkel, men er det å være først ute det viktigste for deg?? Skjønner selvsagt at det hadde vært hyggelig å være gravid samtidig med noen, men det har du jo sikkert mulighet til fortsatt, og er jo ikke sikkert det blir så stor forskjell i alder på ungene viss du også blir gravid snart.

Syns ikke det er så rart at venninnene ikke fortalte om prøvinga eller graviditeten heller, vi forteller ingen om at vi prøver, og viss jeg blir gravid kommer vi ikke til å fortelle det før om noen mnd.

Må vel være det at dere har blitt enige om at dere ønsker dere barn, og forhåpentligvis får det snart, som er det viktige her, ikke om du er først eller nest først ute i vennekretsen!!

[Anonym bruker]

å jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver, så du er ikke alene. Jeg har en vennine som ikke fortalte meg før etter 4 mnd, ble litt skuffa. Jeg ville fortalt det med en gang.Og ikke minst alle arbeidskollegaer som blir gravide og jeg ikke får det til, ikke så lett. Jeg unner dem å bli gravide , men det er ikke så lett å se magene dres vokse når jeg selv har prøvd i snart et år og ikke får det til. Vil bare ønske deg lykke til, håper det blir vår tur snart..

[Gjest]

Bare syt litt du .-)

Er ikke rart om sånne følelser kan dukke opp. Det er ikke sikkert det er BARE fordi du ikke ble først, tenker jeg, da - men dette med å innstille seg på å bli tre i et forhold - for så å måtte gå å vente på det er ikke bestandig like lett ! ( også er det jo fint å ha jevngamle barn i en venneflokk!!)

Og når pp er en måned lang - så kan ventetiden til noe skjer bli lang.

Jeg sitter mye å tenker på positive sider ( født tidlig på året, slipper å være høygravid på midtsommer mm) og negative sider ( gravid når vi skal på utenlandstur, lettere å gå gravid utover våren...) med å bli gravid denne måneden her. Det er vel ikke så helt rart det ???

Uansett - Lykke til på ferden :-)

[Anonym bruker]

neida, jeg vet at det er teit... Og jeg har ikke fortalt de om min prøving heller... Men hadde bare gledet meg sånn til å overraske alle med den gode nyheten, og kasnkje inspirere de til å tenke i de baner, men så ble det ikke sånn. Kommer til å bli SUPERGLAD hvis jeg blir gravid. Men det var bare så dumme omstendigheter til at jeg ikke kunne vært det allerede nå jeg også. Små marginer.

Men for all del, jeg tar i mot all kritikk for tankegangen min - det er jo en TEIT tankerekke. men jeg tenker sånn for det...

 

H.I.

[♥Spirevipp♥]

Jeg føler med deg! Det er helt natulig å ha slike tanker. Jeg er også ei av de siste som ikke har barn, men har veldig lyst på. Det som trøster meg er at jeg vil få all oppmerksomheten alene og ikke sammen med alle andre...hehe I mellom tiden koser jeg meg med min kjære og nyter og være "tante"!!!

Tror du skal glede deg over at en vakker dag er det din tur!!!

[Annika & Smulen]

Man trenger ikke å være gravid for å være hormonell, og da sniker tankene seg på. Synes heller ikke det er så morsomt med gravide venniner. Fikk beskjed fra legen for 4 år siden at hvis jeg noen gang skulle ønske å bli gravid, kunne det bli vanskelig. Og selv om vi nå bare har prøvd en mnd, merker jeg at det sitter i. Men håper på lykkelige sommer mnd for alle her inne.

[Flippa m Frida]

Åja da, var kjente følelser på mange måter dette...

Ikke nødvendigvis at vi måtte bli først eller helt samtidig gravide, men iallefall NESTEN!

Men det er jo helt umulig å planlegge - har jeg lært nå...

2 venninner har blitt gravid og blitt mødre på det året vi har prøvd...

 

Jeg trøster meg med at den dagen det er min tur får jeg all oppmerksomheten, både som svanger og med baby! He, he...

 

Jeg for min del hadde blitt gæærn hvis jeg ikke skulle få sutre litt innimellom - det er et privilegium jeg har som ettårsprøver !!

Så det så....

[Mizzy_H -15 pp]

Enig, det er lov å sutre! Syns også det er tungt å se gravide mager, og nå på våren syns jeg de har poppet opp overalt!

Innrømmer gjerne at jeg blir litt sjalu også...