Føler dere kun glede over baby som skal komme, eller er det litt blandet?

[Anonym bruker]

Jeg gleder meg masse til babyen i magen skal komme ut, for jeg har jo så lyst til å endelig få se han og holde han. Han kommer nok til å bli verdens fineste unge Men innimellom blir jeg litt redd også. Kanskje det blir skikkelig slitsomt og ikke sånn som jeg ser for meg. Jeg vet jo at det kommer til å bli nattevåk, mindre frihet og på mange måter en helt ny tilværelse. Tenk om jeg ikke blir så glad i babyen min som jeg "skal" være?

 

Dette er sikkert bare helt teite bekymringer, men jeg tenker nå på det for det... Er det noen andre som har det sånn, eller er alt bare fryd og gammen og forventning?

[2 barnsmammaen]

Her er det bare glede!Føler jeg går å venter og venter...hehe.

Den eneste lille bekymringen jeg har,er at babyen ikke skal være frisk,men man kan jo ikke gå å tenke på det,blir sprø da..

Men så lenge babyen er frisk og velskapt,skal vi klare oss igjennom alt!

Om hun skulle være uheldig å få kolikk,eller evt ikke sove om natten,så skal vi nok klare det på et vis!Det viktigste er at babyen er frisk:)

Skjønner hva du mener,blir jo ett helt nytt liv for oss nå...:)Men husk,livet stopper ikke fordi en får en baby,en kan leve normalt for det.Og ikke glem at du også kan gå ut å kose deg med venninner etc innimellom,pappaen har også et ansvar!:)Jeg tror det å få en baby er det største som kan skje,og vi kommer nok til å føle en så spesiell kjærlighet til de små babyene våre,at jeg er heeeeelt sikker på at du kommer til å bli kjempeglad i babyen din!!!

 

 

 

[2julibarn]

Heisann! Du har nok ganske normale bekymringer. Det er ikke bare fryd og gammen å få barn, selv om det er litt tabu å snakke om det...

 

Med mitt første barn trodde jeg at alt skulle bli fryd og gammen, og så fikk vi kolikkbarn med melkeallergi og skriking døgnet rundt. Helt grusomt!!! Når dette roet seg oppdaget vi etterhvert at barnet også var "ørebarn" og vi hadde et år med nesten sammenhengende ørebetennelse og minimalt med søvn. Jeg ble helt utslitt og sykmeldt et helt år etterpå, klarte ikke å fungere i hverdagen!

 

Når dette er sagt så vil jeg si at svært få har det så ille. Jeg kjenner ingen som har slitt så mye som oss, så du skal ikke være redd for at det blir sånn. Men det er greit å være forberedt på at livet endrer seg og at man får mindre fritid. Mange syntes sikkert det er teit at jeg skriver slik "skremselspropaganda" men jeg mener bare at det er greit å være forberedt på at det er en blanding av glede og slit. Men det er værdt det!!! Man blir så enormt glad i barna sine! Nå venter vi nr.2 og jeg både gleder og gruer meg. Jeg gleder meg mest fordi jeg inbiller meg at det må gå bedre denne gangen her...

[langevipper]

Hei

 

Nei du er ikke den eneste, jeg har en slags blanding av glede og litt "frykt"...for jeg lurer fælt på om jeg vil bli en god mor. Hva visst jeg ikke strekker til?

 

i disse dager går jeg fra å ha den mørkeste dagen til å være helt oppi skyene. Det er nok mange hormoner som er i sving nå på slutten. Denne uken har jeg vært uten samboeren (han er på en reisejobb), så det er nok litt av grunnen til at jeg har hatt det litt vanskelig. Men prøver for det meste å fokusere på den stunden rett etter fødselen, når jeg og samboeren får holde henne for første gang. Det får frem smilet hos meg:-)

 

Gruer meg også til fødselen, men gleder meg mest til å se henne.

 

Men frykt og andre negative tanker de kommer og går, men merker de kommer fortere når jeg er trøtt og sliten. Nå har jeg sovet godt i natt og merker det har hjulpet enormt på humøret.

 

lykke til videre, og vit at det er helt normalt å bekymre seg for ett eller annet. Våre liv skal jo snart bli snudd opp ned og plutselig så prioterer vi annerledes. Bare tanken på at alt skal bli annereledes er litt skremmende, men også litt spennende:-)

[Turbomamma (gutt 170606)]

Hei!

 

Jeg har også mye rare tanker nå i disse dager. Jeg går inn i den 40. uken i dag og har 9 dager til termin. Det er helt merkelig å tenke på at nå er det kanskje de siste dagene jeg og mannen min er alene, for resten av livet... Om kanskje bare få dager (eller timer!) er vi foreldre og har et enormt ansvar. Jeg tror aldri man klarer å forberede seg på noe sånt, men man prøver jo hele tiden. Alle mine venner som har barn sier at det er helt utrolig hvor forandret alt blir, og man husker nesten ikke hvordan det var før man hadde barn. Alt handler plutselig om den lille og alle gamle rutiner eller vaner må legges på hylla.. Men moren min sa det så vakkert: (Jeg er den eldste) "Da du kom ut fikk plutselig livet mitt mening jenta mi"... Det høres jo fantastisk ut! Jeg blir rørt bare jeg tenker på hva vi har i vente...

 

Rart å gå her hjemme og pusle og se på alt baby-utstyret som ligger fremme nå, senga som står ved siden av vår seng, stellebordet på badet. Rart å ha baby-ting i VÅR leilighet! Gleder meg så utrolig til gutten vår kommer nå, jeg håper hver dag at det skal skje noe. Samtidig blir jeg helt panikkslagen når jeg tenker på at JEG skal gjennom en fødsel, som resulterer i at jeg skal bli mamma.

 

Håper jeg klarer det!

 

Jeg tror bekymringene våre er helt normale, og at det ikke er noe fasitsvar på hvordan en god mor er, eller hvordan man skal oppføre seg!

 

LYKKE TIL (Til alle!)

[Ops i did it again:)]

Mest fryd å gammen her men må innrømme at panikken tar meg innimellom:) Har to "store" jenter fra før og begynner liksom på an igjen no. Gleder meg masse men gir jo slipp på mye og! Tror det er bare sunt at du tenker som du gjør for det er en tøff fulltidsjobb å være mamma... Både på godt og vondt. Helt klart at noen får en nedtur hvis de tror alt er bare kjekt og kos. Klart vi må ofre litt og... men det er absolutt verd det!!!!

[huldra75]

jeg gleder meg jo til at det skjer no, men jeg syns det er skremmende. veldig skremmende, samme som en skriver lengre opp, blir jeg en god mor? kan jeg klare dette, tenkt om jeg mister babyen i gulvet, tusen sånne tanker da. jeg har ikke gått gjennom graviditeten i sus og dus, syns det er så uvirkelig.

 

men jeg syns at det aller beste er å se og kjenne når babyen snur seg og rompa buler ut,

 

er nok litt engstelig og redd, spesielt for fødselen. det har jeg alltid vært og kunne gjerne ha klart meg uten det der. men jeg vet jo at jeg kan klare det også da.

 

har termin i morgen og det er plutselig så nære, har jo blitt vant til å gå gravid, og nå har jeg endelig begynt å få sansen for gravidklær. træg sjø----

 

har en samboer som gleder seg kanskje enda mer enn meg, og skal ta 4 uker ferie i forb med de to nedkomstukene, og det er jeg glad for!

 

sånn nå har jeg skrevet dette, utrolig lite inspirerende for andre, men det er jo sånn jeg føler det da.

[Anonym bruker]

Jeg tror det er litt sunt å være litt engstelig:) Å tro at alt skal bli fryd og gammen, og at den altoverskyggende morsfølelsen skal komme deisende inn 1 minutt etter fødsel, tror jeg er urealistisk:) Ikke misforstå, jeg gleder meg til å bli kjent med den lille fyren som ligger i magen min, å finne ut hvem han er, hvordan han blir, se hvem han ligner på etc etc, men jeg er også urolig for om vi klarer oppgaven med å oppdra en gutt til å bli en skikkelig mann. Klarer vi styre unna alle feller, og vil han bli lykkelig... Klarer jeg kose meg når jeg er dødstrøtt, vil vi ha overskudd til å være kjærester osv osv... Jeg er jo mer enn "bare" en mor, jeg er meg selv også MEN når alt dette er sagt, så blir det en utrolig spennende reise vi legger ut på nå, og dette er et ekte kjærlighetsbarn, som bare lå og venta på å bli til, så det blir uten tvil INTERESSANT! )

[ikkeakkurattattpåklattfødeklar]

Jeg gleder meg kjempe masse for å se de 2 små.

Det jeg tenker mye på er at det kommer ikke "bare" 1, men jeg skal ha 2 på en gang....

Det jeg tenker masse på er fødselen (der og er det at når jeg har født 1 så skal det 1 til ut...)

I går hadde jeg en skikkelig "hormonell" dag. Bare grein. Etter at jeg har født så skal jeg være alene på natta.(hvis jeg ikke får elenerom da der pappaen også kan sove) Pappaen skal være hjemme de 14 dagene, men etter det skal jeg liksom klare meg alene da....

Nei, får litt panikk når jeg tenker på det, men det SKAL gå.

Ikke misforstå, jeg gleder meg kjempe masse =)

 

Dette ble veldig rotete, men men... Deilig å få det ut var det. Phu...