September: Planlagt keisersnit pga fødselsangst?

[Anonym bruker]

Hei, jeg lurer på om det er mange av dere som har planlagte keisersnitt av ulike grunner? Jeg sliter skikkelig med fødselsangst og prøver å få keisersnitt.. jeg vet jo at det beste for både meg og barnet er vanlig fødsel men tanken på en fødsel....hufff... men jeg håper så inderlig at jeg klarer å bli kvitt den angsten... sånn at jeg kan klare det på den naturlige måten...vel ingeting er endelig bestemt om jeg får KS eller ikke.. er det mange som går rundt å gruer seg til fødselen så tidlig... ?

har termin 6.9 og dette er min første...

Linn

[**Andrea** & Lille Konrad :)]

Hei=)

 

Dette er min første gang også..har termin den 27september så det er jo litt etter deg...men jeg gruer meg egentlig ikke noe særlig..Hva er det å grue seg til? Har aldri opplevd en fødsel før og kan jo derfor heller ikke sammenligne det med noe...fødsel er individuelt og hver enkelt kan oppleve det forskjellig..Kan jo heller ikke grue meg til noe jeg ikke vet hva er...Mulig det er vondt der og da...?Men tenk på etterpå..?Da glemmer du alt..tror du kommer til å klare deg helt fint...=) Tenk på det positive...du skal bli mamma...=) veldig mange spør meg om jg gruer meg...og folk forteller meg FÆLE historier om fødsler..men skremmer ikke meg...kanskje jeg gruer meg mer når det nærmer seg..men blir nok vanlig fødsel på meg=) Blir nok det på deg også skal du se=)

[MammaMalin89]

Hei!

Jeg sliter med det samme selv, men jeg fikk fortalt at jeg ikke fikk keisersnit om det ikke er nødvendig.

Jeg har veldig liten lyst til å gå igjennom en fødsel, jeg blir uvell og dålig på tanken..noen som vet om jeg kan få keisersnit om jeg absolutt ikke vil føde?

[Mocada]

Har gode venninner som har født, og som sier at det er klart det er vondt, men det er ikke så ille som noen skal ha det til. Husk at du får lystgass og blir tatt vare på av jordmor og lege samt sykepleier. Alle er der for deg og barnet og skal hjelpe deg gjennom fødselen. Du kan jo be om epidural, da kjenner du ikke noe fra bekkenet!

Jeg tror epidural er bedre enn keisersnitt. Ved epidural setter de bedøvelse i ryggmargen din og lammer de nervene som forsyner bekken/fødselskanal slik at du ikke kjenner smerter herfra. Fødselen er for barnet et utrolig sterkt stimuli og ved å bli presset gjennom fødselskanalen får barnet en kickstart på livet. Kan du ikke be om å få en omvisning på sykehuset og prate litt med de ansatte? Kanskje det kan hjelpe på? Håper det går bra med deg!

 

[Anonym bruker]

Jeg begynte å grue meg da vi hadde bestemt oss for å begynne å prøve å bli gravide ... Kjente angst, ble deppa, var veldig ambivalent til å ha sex, osv. Jeg tok kontakt med en jordmor som jeg hadde to samtaler med, og det hjalp godt. Det vil jeg virkelig anbefale deg også. De fleste steder finnes det et tilbud til dem som har fødselsangst. Spør legen eller jordmora di. Det er verdt det!

Finn ut hva du er redd for. Er det smertene? Er det å miste kontrollen? Er det at helsepersonellet ikke vil være der for deg? Jeg tenkte før at jeg bare måtte ha keisersnitt, men har nå endt om med å ville føde på ABC, med akupunktur og varmt bad. Der er det rolige omgivelser, jordmor kan være til stede hele tiden og gir aktiv oppmuntring og støtte, far gis god mulighet til å formidle trygghet. Trygge rammer rundt tror jeg vil hjelpe meg godt. Og hvis det skulle oppstå noe underveis i fødselen, vet jeg at det er god ekspertise inn neste korridor. Hvis jeg skulle ønske epidural likevel, kan jeg også bli flyttet inn på den vanlige avdelingen. Jeg skal skrive et jordmorbrev til fødselen, med mine ønsker og behov. Det er et godt grunnlag for at jordmor vet hva jeg ønsker meg den dagen.

Jeg turte å bli gravid, og er nå snart i 3. trimester. Jeg la fra meg angsten i begynnelsen av svangerskapet, og har vært rolig for fødselen hittil. Når det nærmer seg, tror jeg de fleste gruer seg, men så blir man så klar for å bli kvitt magen og hilse på babyen, at man blir litt fødeklar likevel. Håper det ordner seg for deg også.

Lykke til! Finn noen å snakke med, det hjelper!

 

 

[Mosseline]

Hei. Vet hvordan du har det. Jeg hadde dødsangst da jeg skulle ha min første. Jeg snakket med jordmor, men keisersnitt var aldri noe tema. De siste tre ukene før fødselen forberedte jeg min mann på at jeg skulle dø under fødselen og at han måtte finne seg en ny dame/mamma til barnet vårt. Jeg ble så sen inn på fødeavdelingen at jeg ikke fikk noe bedøvende. Midt under pressriene fikk jeg ikke nok pust. Da sa jeg til min mann at nå dør jeg og lykke til videre. Da kom hun som asssisterte jordmor med gassmasken med rent oksygen. Det hjalp meg til å få inn den pusten jeg trengte.

Er ikke noe serlig å gå med slik angst, men det går som regel bra. Husk at ved keisersnitt har du jo et operasjonssår som verker mye lenger etter unnfangelsen enn det smertene etter en naturlig fødsel gjør.

Ta deg en prat med jordmor og lykke til!!

[Kamomille]

Hei du:)

 

Jeg er gravid med nr 2. og har termin 0309.

Sliter litt med fødselsangst etter at fødsel nr 1 endte i katastrofesnitt. det gikk veldig bra med både meg og barnet sist gang. Da startet jeg i vanlig fødsel med fordi fosterlyden ble lav, ble barnet tatt med keisersnitt.

 

jeg ble tatt veldig godt hånd om den gangen, og opplevde faktisk ikke fødselen min som spesielt dramatisk. visstnok gikk det frot når det først bel bestemt KS, men jeg følte meg godt tatt vare på av helsepersonellet og barnet klarte seg utmerket:)

 

Så egentlig vet jeg ikke hvorfor jeg gruer meg til fødselen denne gangen. Jeg tror selv at det har noe å gjøre med at jeg følte at jeg mistet kontrollen sist. Smertene og selve fødselen er jeg ikke redd for, men mer engstelig fro at personalet tar beslutninger "over hodet" på meg, og at jeg ikke selv er fullt delaktig i min egen fødsel.

 

Jeg ahr vært til samtale med lege på sykehuset ang spørsmål om KS. heldivis har jeg møtt en veldig forståelsesfull lege som vil innvilge meg planlagt KS hvis jeg selv ønsker dette. Jeg ahr ikke tatt den endelige beslutningen selv ennå - både fordi jeg vet at barnet har best av å bli født naturlig, samt at jeg sannsynligvis vil komme meg raskere igjen etter en vanlig fødsel enn etter KS. Sist var jeg veldig dårlig etter KS og greide ikke å gå en vanlig tur på sikkert 4 uker. jeg klarte heller ikke å stelle barnet den første uken.

 

Jeg har nå en avtale med jordmor på sykehuset om at jeg skal gå til samtaler hos henne fram mot fødselen. Sammen med henne skal jeg komme fram til om jeg vil forsøke vanlig fødsel eller ikke. jeg ahr også en avtale med legen på at - dersom jeg velger vanlig fødsel - vil jeg få de smertestillende midlene jeg ber om umiddelbart, og jeg vil selv kunne bestemme når jeg eventuelt vil avbryte forsøket og heller ha KS.

 

Jeg vil anbefalle deg at du tar dette opp med jordmor, og evt. ber om å bli henvist til sykehuset slik at du kan få snakke med noen som har peiling på fødselsangst.

 

Lykke til!

[Froggi-Nikolai 17.11.05]

(Blir langt dette her)

Sniker meg inn hit selv om jeg fødte nå sist november. Slet mye med fødselsangst og fornektet til slutt at jeg måtte føde på et eller annet vis. Ville rett og slett ikke tenke på det og heller ikke snakke om det. Var hos samtaler både hos min egen jordmor og en jordmor på a-hus (vil IKKE anbefale samtaler der i alle fall-huff!!). Bare gråt og gråt da jeg gang på gang fikk beskjed om at jeg MÅTTE føde- ergo fornektelsesfasen.

Få i stand samtaler på sykehuset, sett deg inn i alle smertestillende som finnes for de fødende (petidin kan skade ungen bare slik at du er obs på det uansett hva jordmødrene sier- legene sier at det er farlig), og blir ting altfor ille så har du alltids en siste utvei med keisersnitt (men du vil nok få beskjed ganske lenge at du ikke kommer til å få det, men i verste fall får du det for å si det slik). Få et papir hos jordmora di angående fødselsangst når du skal be om samtale. Skriv ned tanker og følelser rundt angsten og fødselen- evt om det har skjedd noe traumatisk tidligere som forårsaker angsten. Det vil bli skrevet et journalnotat som du godkjenner og som du får en kopi av (til å ha med helsekortet). Du kan få jordmor til å skrive "Tidlig epidural!" på helsekortet slik at du er garantert det fra 3-4 cm. Send inn ønskebrev inklusive kopi av journalnotatet på forhånd til fødeavdelingen (litt før termin) slik at de har papirene på deg og at de har fått lest igjennom det slik at du ikke får en jordmor kastet på deg og som ikke vet noe som helst om din situasjon.

De passer godt på deg inne på sykehuset, og føler du deg ikke trygg med ditt lokale sykehus bør du finne et annet (evt bo hos noen venner eller familie for å få et annet). Hvis du skal ha et annet sykehus bør du uansett søke deg over dit snarest mulig. Du beholder fødeplassen på det første stedet så lenge du ikke sier det opp (f.x hvis du har lite aktivitet på fosteret eller om du føder før du evt får tak i det andre sykehuset). Be om omvisning på en fødestue og samtale med enda en jordmor der- det skaper trygghet- ta med barnefaren evt den du skal ha med deg på fødselen.

 

Slet som sagt med fødselsangst selv, men da jeg pluttselig sto midt oppi det taklet jeg det rimlig bra. Valgte Gjøvik i stedet for A-hus pga behandlingen jeg fikk der pga fødselsangsten. Bodde hos familien min nesten en mnd før lillegutt kom (litt langt å kjøre 3 timer i rier fra hit til da sykehuset). Litt etter 6 om morgenen startet riene. Vekket sambo, tok en dusj og vasket håret (han mente at jeg burde kjappe meg til sykehuset allerede da, men gjorde da altså ikke det. Hadde overtidstime kl 9 så vi dro rundt 8 hjemmenifra. Akkurat kl 9 troppet vi opp og sa at jeg hadde rier med rundt 3 min mellomrom (mammaen min hadde ringt til sykehuset og sagt at vi var på vei). Ble undersøkt: 4-5 cm åpning. De tilkalte legen for å få tak i epiduralen så kjapt som mulig. Skiftet og hadde 1-2 min mellom hver rie. Jordmor ville ikke at jeg skulle stå mer, men jeg hadde bekkenløsning og riene kom som perler på en snor. Måtte uansett opp i senga slik at hun kunne sjekke åpningen igjen. 9.5 cm åpning (fra da 4-5 til 9.5 på 25 min er rimlig heftig). De hadde gjort klar til drypp og legen kom løpende, men det var ikke tid til slikt. Vannet ble tatt og pressriene kom. Hadde heldigvis mye isvann og litt lystgass- ble ikke tid til noe annet. De klippet meg under en av de verste riene, men jeg kjente ingenting av det (bare sambo som ble dårlig da han så saksa). Akkurat kl 10 var han ute. Den timen jeg var på sykehuset forklarte de meg steg for steg hva som skjedde, gjorde alt de kunne for å gjøre meg komfortabel og var best av alt utrolig snille! Jeg hadde fått det for meg på forhånd at jeg kom til å stikke fra hele fødselen om jeg hadde muligheten, men da jeg sto oppi alt sammen så forsto jeg jo at jeg var i gode hender og at dette kom til å gå greit. Kjente til personalet på forhånd og hadde selv jobbet på sykehuset. Bli kjent er gode nøkkelord! Lillegutt var helt normal og frisk som en fisk. 3795g og 51 cm lang- 35 rundt hodet.

 

Ønsker deg lykke til og alt det beste! Om du trenger hjelp eller noen å snakke med så er mailen (har også msn) [email protected]