Alene, tabu??

[Tannpine]

er ei heterofil jente på 25 år, som i 4 år har ønsket meg barn. har prøvd å bli gravid med en homofil venn av meg, før jeg ble syk for 2 år siden. har kroniske problemer med hofte/rygg, men skal bruke det neste året på rehabilitering. dilemmaet mitt er- om jeg nå blir friskere om ett år eller to, og ikke har partner, kan jeg ta sjansen på og vente? er jo ikke sikkert kroppen min er klar om 5 år uansett. dessuten har jeg pcos, så det er vel ikke anbefalt og vente for lenge uansett.

 

har snakket litt om dette med ei lesbisk venninne, hun har også tenkt mye på dette. så om det blir aktuelt har jeg noen og gå gjennom prosessen med! familien min har nok heller ingen problemer med og akseptere avgjørelsen min hvis jeg velger og gjøre det slik.

 

er det hysterisk av meg og tenke slik? er så redd for å ikke kunne få barn! er jo enda ung, men vil jo at barnet mitt skal få en mor med ung kropp også. etter rehab vil jeg nok være i bedre fysisk form, vil jo gi barnet mitt en barndom med en mor som er rimelig frisk, i stedet for og vente til alt det "praktiske" faller på plass og kroppen ikke henger med.

 

må understreke at jeg ikke er så syk at jeg ikke klarer og ta vare på ett barn, eller meg selv for den del- selv i de periodene jeg er i dårligst form.

 

håper på svar!

["charlie"]

jeg er selvvalgt alenemor, og synes ikke det er tabu. men det ER slitsomt å være alene om ansvaret - og mye mer enn man tror selv om man har "satt seg inn i det". husk at også de som er to er drit slitne innimellom - og de kan ihvertfall avlaste hverandre.

 

kroniske plager med rygg/hofte er noe man må tenke nøye gjennom. om du ikke er dårlig ,er det mye løfting og bæring av barn i flere år.

 

27 er ingen alder, så det er vel ikke så stor risiko ved å vente. selv var jeg 36 da jeg fikk førstemann. med pcos bør du jo ha mulighet for å prøve noen år, men selv om du venter til du er 30, har du jo 10 år på deg. da har du vel fremdeles ung kropp, hvertfall hvis du tar vare på kroppen din.. ;-)

 

det viktigste syns jeg er at du er frisk, både for din egen og barnets del. dersom du vet om at du kan få problemer knyttet til helse blir det ekstra viktig for deg å ha et skikkelig nettverk rundt deg, som kan bistå deg i hverdagen.

[Tannpine]

det er det siste du sier som er problemet mitt.. det viktigste er at jeg er frisk!! håper jo selvfølgelig å bli varig bra i hoftene, men svangerskapet kommer til å bli ett problem uansett. "planen" er vel og avvente i 4 år til, til jeg er ferdig med utdanninga, kan jo ikke gå gravid mens jeg går på skole!

 

uansett, er veldig bevisst på at det ikke skal bli noen "lidende" part på grunn av min sykdom. kan jo adoptere også!

 

er bare redd for at jeg bare får en sjanse!

[lindynatt]

jeg har pcos og det er mulig å bli gravid, det kan ta litt lengre tid men selv om ejg selv ikke har barn, har jeg passet en haug småbarn. Og det sliter veldig på rygg og hofter det kan jeg love deg.

Dessuten tenk hvis du treffer mr right neste år...

Tror det kan være vanskeligere å treffe mr right når man har et barn, mer hensyn som må taes.

Vent i allefall en stund til...