Møkka mann

[Anonym bruker]

Samboeren min har gjort det SLUTT!!! Jeg har 9 dager igjen til termin og han sier at han ikke elsker meg lenger. Han er sikker på at vi ikke kan få igjen det vi hadde og han mener han er dritt lei av meg! Han påstår at jeg ikke har gjort noe galt, men at han rett og slett har gått lei. Han er ikke interessert i prøve en gang. Nå bare overser han meg fullstendig, men han flytter jo ikke ut... Han mener vi skal bo sammen til mini er født og så selge huset! Jeg viste at forholdet vårt ikke har vært helt på topp i det siste, men jeg hadde virkelig ikke trodd at det skulle være så ille!

 

Noen råd?

[Chimera]

Føler med deg.

Sier han noe om hva problemet er?

Begynner han å få kalde føtter for babyen som kommer?

 

Kanskje familierådgivning hadde vært en løsning.

 

Syns uansett han er en dust!

[Anonym bruker]

Bare at han ikke elsker meg lenger og han er sikker på at vi ikke kommer til å finne tilbake til det vi hadde. Herregud vi har vært sammen i 7 år, hvordan kan han bare plutselig si noe sånt. Ba på mine knær om familierådgivning, men det kom vist ikke på tale. Han er ikke interessert i å prøve. Han mener at han har prøvd!!!

[kjersti-har 2 prinsesser]

For en dust!!!! Vet ikke hva jeg skal si jeg.....

[2julibarn]

Hei vil bare si at jeg føler med deg. For en forferdelig situasjon han har skapt for deg! Typisk at han ikke vil være med på familierådgivning! Kanskje du vil prøve å gå alene? Det kan faktisk være ganske nyttig, godt å prate med folk som har peiling og forståelse for situasjonen din! Jeg har selv gått til familierådgivning alene og hadde veldig nytte av det, var da heldig med hun som jeg snakket med, og jeg fikk virkelig lettet på trykket!

 

LYKKE TIL!!!

[lilleBrumm]

Det er nok ikke lett å være mann når hans kjære er okupert av et annet menneske. Og mannen ikke kan del i dette nye ukjente på samme måte som vi kvinner kan. Men det er på ingen måte noen unskyldning. Synes virkelig han burde holdt kjeft til en god stund etter fødselen og sett hvordan det går.

Hvis han ikke viser noe tegn til å ville arbeide med forholdet (samtale/familierådgiving/hvasomhelst), så be han dra seg på hue og ræva ut. Sikkert ikke lett, men han kan da virkelig ikke behandle deg på denne måten!!!

[Chimera]

Jeg syns også du bør gi han en kald skulder og be han pakke seg ut så han innser hva han forlater.

MØKKA MANN!!

[Januar-nurk]

Stakkar deg! Han har ikke truffet noen annen kansje? Ikke for å väre frekk, men er jo litt rart att han ikke vil pröve en gang. Skulle tro man ville pröve litt ekstra når det er ett barn i bildet. Han er en dust synes jeg også! Uansett så klarer du deg fint. Forferdelig trist , men du kommer over det etter hvert. Sleng han på dör med en gang. Kaansje han innser hva han går miste av.

 

Lykke til.

Varme klemmer..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Aller først vil jeg si at jeg føler med deg. Det må være kjempevondt at samboeren din gjør det slutt like før dere skal ha barn...

 

Ser at de fleste her inne kaller samboeren din mye stygt fordi han har forlatt deg. Jeg vil bare si - selv om jeg absolutt støtter deg i det du gjennomgår nå - at de fleste vet at man ikke kan tvinge noen til å være sammen med seg.

 

Ekskjæresten min gråt og ba om at vi måtte forsøke å kjempe for forholdet - men det var for sent. Han hadde ikke gjort noenting galt, og han var verdens snilleste. Men jeg hadde forelsket meg på nytt, og forholdet jeg var i, var dødt for meg. Jeg hadde ingen interesse av å kjempe for det heller.

 

Jeg er idag overlykkelig for at jeg forlot ham - for jeg er gift med mannen jeg forlot ham for - og ham elsker jeg mer enn livet selv. Og nå skal vi ha barn sammen. Mannen min forlot også et langvarig forhold, selv om dama ikke hadde gjort noenting galt - han hadde rett og slett bare forelsket seg i meg - og innsett at forholdet han var i ikke ga ham noe.

 

Det jeg prøver å si er vel at man kan bare ikke være i et forhold for å gjøre den andre parten lykkelig. Jeg tør ikke tenke på hvor jeg selv ville vært idag dersom jeg hørte på eksen!!

 

Når det er sagt, ønsker jeg deg, hovedinnlegger, alt godt for fremtiden - og lykke til med den lille!!!

 

[babycall]

Hei :-)

 

Veldig trist lesing, dette her. Du ber om råd, så nå kommer det noen ord fra meg. Men, husk dette er min mening så du må selv bestemme hva som passer deg og ditt liv best.

 

Du får det nok bedre uten han, skal du se. Ingen mann med ryggrad og en dose voksen fornuft, forlater sin gravide kvinne.

 

Det å få et barn setter ofte et parforhold på prøve da det kreves mer av hver av partene. En må trå til sammen om våkenetter, slitne dager, husvask og husholdning generellt. En opplever også at fritiden / friheten må mange små ( usynlige ) plan skrenkes inn. Dette takler de aller fleste kjempegodt, men skal en samtidig bekymre seg om å bli forlatt fordi f.eks barseltiden er tøff og krevende, er det etter min mening bedre at han drar nå og ikke når han ( merk:han ) ikke takler søvnmangelen.

 

Du, derimot vil takle forsørgerollen kjempebra, skal du se. Du finner din rutine og rytme i hverdagen som passer deg og den lille. Viktig at du hviler deg når du får mulighet til det og be om hjelp fra familie, venner hvis du har dem i nærheten og tilgjengelig. ( ikke alle har det...)

 

 

Du har ved å være alene med ett barn gode rettigheter fra Rikstrygdeverket. Ta kontakt og be om informasjon.

 

Klem fra ei som hadde bedt han dra i dag.

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Det er det verste jeg har hørt på lenge! For en timing da! Det hjelper ikke om han har tenkt på det lenge og vel, det må da gå an å vente til barnet er født, ting har roet seg, og han ser hvordan ting blir! Svangerskap, fødsel og et nytt familiemedlem er jo en slags unntakstilstand for forholdet uansett, kan ikke ta slike beslutninger midt oppi det! mener nå jeg, og føler utrolig med deg..

 

Samtidig mener jeg jo at han ikke fortjener deg..

Råd? veldig vanskelig..ta tiden til hjelp, og kanskje prøve igjen med forslaget om fam.rådgivning?

 

Hvis ikke så har du det helt sikkert bedre uten ham, på sikt! Håper bare du har et godt nettverk rundt deg..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

det kan være nerver pga det er en liten mini som kommer ut snart.

kanskje han syns det er vanskelig at du er gravid. masse hormoner inni oss nå vetdu. gubben min er dritt lei hele meg,og har skikkelig kalde føtter pga at det kommer en baby i huset snart..

følelsene hans er nok der,men han klarer ikke gi uttrykk for di nå,fordi alt skal dreie seg om deg og babyen.

 

lykke til:-)

 

håper virkelig det ordner seg for dere..

[Anonym bruker]

Slutter meg til alle som føler med deg... Uansett er dette veldig dårlig timing. Kunne han ikke funnet ut dette litt før? Men nå er det jo en realitet, og jeg ville ikke vært sammen med en som ikke elsker meg og setter pris på den lille familien dere snart ville blitt. Jeg ville faktisk også bedt han gå med én gang.

 

Leste innlegget ditt et par ganger. Virker som du er mest sjokka og sint (helt naturlig - ville vært det selv!) men jeg finner ikke så mye som tyder på sorg. Er du egentlig lei du også? Har han knust hjertet ditt? Elsker du han over alt på jord? Hvis du ikke gjør det, så kommer du til å klare deg best uten han tror jeg!!

 

Håper du har familie og venner som kan hjelpe deg fremover, det er godt å få støtte i barseltiden.

 

Lykke, lykke til :-)

[Gjest]

Fy filler`n denne var vel litt drøy!!!

Jeg tenkte først at det kanskje var en du hadde møtt like før du ble gravid,men når man har vært sammen i 7 år er det litt spesiellt å velge et tidspunkt som nå...

 

Høres ut som du fortjener bedre, men i en slik situasjon er det vanskelig å gi råd. Tror i allefall du vil få det bedre uten en sånn fjott!

 

Lykke til!

[Mary&baby]

Hei

 

Kjempe trist aa lese innlegget ditt og som alle andre har paapekt, ikkje saa bra timing heller til aa gjore det slutt. Siden jeg selv jobber som relationship counsellor (i australia) og horer slike historier til dagen, synes jeg det er kjempe trist at han ikkje vil se en raadgiver sammen med deg siden det ofte kan '"redde" forhold som skranter.

 

Uansett, trur jeg at det hadde vore godt for deg aa se en familie terapeut for aa faa lette litt paa trykket. Ogsaa vil det kunne hjelpe deg med aa forstaa hvordan forholdet deres har forandret seg over aarene og hvor dere kanskje har gaatt "feil". Naar man har vert sammen med noen lenge skaper vi spesielle maater aa kommunisere med hverandre paa, maater som ofte skaper store problemer over tid.

 

Etter at forelskelsen har gaatt over og hverdagen "slaar deg i hodet", begynner mange ofte aa vokse fra hverandre, ikke fordi man vill eller merker at det skjer men fordi det er saa mye annet i livet som forventer din tid og oppmerksomhet. Du begynner ogsaa aa se sider ved din kjere som du ikke helt visste om eller disse sidene blir meir irriterende eller plagsomme i lengden. I stede for aa fokusere paa forholdet, snakke med hverandre, respektere hverandre og ikke minst lere sammen hvordan dere best kan elske hverandre og ta best vare paa hverandre, nekter mange aa se hva som holder paa aa skje........helt til man har vokst saa langt fra hverandre at den ene parten mister all interesse.

 

Prover ikkje her aa fortelle deg hva som har skjedd i ditt forhold for det kan vere mange grunner til at deres problemer har oppstaatt men det jeg prover aa si er at problemer i forhold er i fleste tilfeller skapt av begge parter, er ikke bare den enes feil. DERFOR, synes jeg at du bor snakke med noen slik at du kanskje kan faa en forstaaelse paa hva som har skjedd med dere, slik at naar du treffer din store kjerlighet igjen, har du innarbeidde strategier paa hva skal til for at kjerligheten skal vare.

 

Uansett onsker jeg deg lykke til med den lille !!! Jeg som mange andre synes det hadde vore en god ide aa be ex partneren din flytte ut !! Jeg hadde forlangt at saa lenge han ikke gidd aa se en raadgivern sammen med deg, bor han vere mann nok til aa ta konsekvensene av sin beslutning og komme seg ut av huset!! Det aa ha han boende i samme hus som deg maa vel skape mye stress for deg i disse dager !!?????

[Anonym bruker]

synes det hørtes helt tragisk ut.

for en dust,

men det jeg tror da, er at en måte han reagerer på nå i svangerskapet, alt er litt skremmende, kansje har du forandret deg i humøret og allting.

men dette var vel å ta i da....

men som samboeren min sa at han syntes selv at han var en god del ute med kameratene i helgene(men bare hvis d var greit for meg) men d var fordi det skjer noe med mannfolka oxo under damas svangerskap.

hu kan bli sur, vil ikke ha sex, kansje er det litt skremmende med tanke på en baby i huset, så skjønner at mannfolka reagerer på en måte, MEN måten samboeren din reagerer er uaksebtabel. synes så synd på deg.

men jeg tror sikkert det ordner seg.

det er lett for at d kan bli problemer i forholdet under slike omstendigheter å sier ting man ikke mener.

men det var veldig lite voksent av han det der.

hadde ikke vurdert å ta han med på fødselen engang jeg.

han kommer nok til fornuft skal du se.....

huff , ble litt rart skrevet alt det her men det er litt tidlig om mårran......lykke til.

[scania!2åring og lastebilspire]

kjære HI!

dette var trist å lese, må bare si jeg føler med deg.vet ikke helt hvilke råd jeg kan gi deg for til syvende og sist er det din avgjørelse.det er liksom lett for meg og si sånn og sånn etter å ha lest bare dette innelgget, men dere har jo en historie sammen så det er vel mer med ham enn dette(håper du skjønte hva jeg mente..)

må si jeg synes det var en fæl timing å gjøre det slutt på, men det kan jo være som mange sier her, at han har fått litt kalde føtter.mange menn har ikke så lett for å sette ord på slike følelser som oppstår rundt f.eks bryllup, fødsel,død ol.av erfaring vet jeg at dette kan resultere i at de sier ting de over hode ikke mener.

men du sier at forholdet har skrantet litt fra før,da er det mulig han mener det selv om tidspunktet var det værst tenkelige.

da er jeg også redd det kanskje er bedre om du tar fatt på en veg alene.du fortjener i alle fall ikke en mann som drar deg ned på denne måten.du har en baby og ikke minst deg selv å ta vare på,det er det viktigste:-)

uansett hva du velger må du ha masse lykke til.sender deg varme klemmer og håper alt det beste for dere!!!

[Anonym bruker]

Tusen takk for all støtte jeg har fått! Først ble jeg skikkelig sint og følte meg sviktet. Nå er jeg bare lei meg... Familien min mener at jeg ikke kan gi opp nå at jeg bare får la han bo her og ikke mase noe på han frem til fødselen og se om han kanskje endrer seg etter fødselen. Jeg elsker han kjempe høyt og går med et lite håp om ting skal bli bra igjen. Men akkurat nå virker alt så svart!!! Kan liksom ikke tro at han ville sagt alle de tingene han gjorde dersom han ikke mente det! Så jeg må nok desverre bare innse at det er over og ut...

[mammaen til Andreas+Karoline]

Stakkars dere. Har hørt at menn også får hormonpåvirkninger under et svangerskap. Menn kan også få svangersapsdepresjoner? Og akkurat som oss kvinner si de rareste ting og tro at de mener det?

At han etter 7 år kan si at ting aldri vil bli som før har han jo helt rett i. For det første går forhold i faser (og 7 år er en av de kritiske fasene), for det andre gjør graviditet og famileforøkelse et stort innrykk i samlivet deres. Men hva ønsker han seg? Ønsker han seg spenning og forelskelse? Blir han skremt av å plutselig være så etablert? Blir han skremt av å ikke være midtpunktet i tilværelsen deres?

Han bør blir med til rådgiver. Allier deg med svigermor hvis det går an? Mødre har ofte stor makt over sine sønner :-)

Og masse lykke til kjære deg.