Jakten på den perfekte bæsjen

[Anonym bruker]

Ble inspirert av et innlegg om nettopp bæsj her tidligere i dag, og minner dere om dette innlegget (som jeg selv iallfall synes er fryktelig morsomt!):

 

"Som førstegangs mor er det mangt og meget som skal læres – og det meste må inn gjennom erfaring. Jeg vil nå etter fem måneders treningstid med lillesjefen påstå at jeg har funnet ut hva trikset med å være forelder er: jakten på den perfekte bæsjen.

 

Det er et firma – sjefen er tre kilo og regjerer med diktatorisk vetorett og styrer sine to ansatte med hard hånd. Den lille familiebedriften jobber fra første dag taktfast mot et felles mål - den perfekte bæsj. Det starter med at sjefen innkaller staben til personalmøte rundt stellebordet. Der inspiseres dagens produkt og resultatet diskuteres blandt de ansatte. Holder kantina en tilfredsstillende standard? Er det mulig at det har sneket seg inn løk, reker eller andre uhumskheter som kan ha bidratt til å forringe produktet? Nødvendige reprimander gis til kantineansvarlig, og ny inspeksjon foretas ved neste levering.

 

Så trer verneombudets papparepresentant etterhvert inn og deltar aktivt i kantinedriften. Nå krever lillesjefen eksternt påfyll og det forventes at alle ansatte trår til og bidrar med påfyll av råvarer. Nå blir det hele straks mer komplisert. Man kontakter fagpersonell for å få hjelp til å sette sammen råvarene på en slik måte at produktet skal bli optimalt. Man starter med grøt som skal virke svært fordelaktig på produksjonen. Men fullt så enkelt er det ikke – for å unngå at grøten skal virke mot sin hensikt og rett og slett forpurre produksjonsutstyret så det hele stopper opp, må det gis malt i tillegg. Enkelt og greit? Ikke riktig. For nå kan det hende at fabrikken rett og slett blir for effektiv og uferdige produkter leveres i stor fart. Dermed må man fylle på med blåbær og banan for å oppnå en fastere konsistens. Opprkriften på en vellykket jobb? Niks! For det må ikke bli for hardt heller. Så man fyller på med syrlig frukt så systemet skal fungere optimalt og i et akseptabelt tempo.

 

Så stiller staben igjen opp til personalmøte og diskuterer produktutviklingen. Nå er analysen langt mer komplisert og det konfereres stadig for å finne ut hvilke komponenter som må justeres opp eller ned. Mer banan! Mindre sviskejuice!

 

Og mens de ansatte ivrig vurderer hvor langt man til enhver tid er fra å ha produsert den ultimate bæsjen, tenker jeg tilbake på hvor enkelt alt var da sjefen utelukkende var leverandør av rene melkeprodukter...

 

Kristeline"

 

Tildes mamma