Gå til innhold

Anbefalte innlegg

sambo gjorde de slutt i dag tidli når jeg sto opp . han takla ikke forandringene , det som graviditeten fører med seg . jeg er så utroli langt nede . hvorfor da??? herregud . så forbanna jeg har vert i dag er så trøtt å sliten! jeg vurderer nå abort , men må forte meg er 11 +4.. jeg kan bare ikke ha dette barnet,,å jeg velger heller å ta abort enn å adoptere de bort . sorry jenter . tror jeg forlater dere . dette klarer jeg bare ikke

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5286800-er-s%C3%A5-fortvila/
Del på andre sider

Fortsetter under...

off,jeg kan virkelig skjønne at du er fortvila,og ikke minst utslitt...han må jo ha fått helt panikk...er det deres første barn?? tror du ikke han kommer tilbake når han får tenkt seg om...er nok bare mange følelser som virrer i han også..??nå vet jo ikke jeg noe om deres forhold,så jeg kan jo ikke sitte her å si at alt blir bra igjen...men uansett så kommer jo dette barnet til å bli en kjempe velsignelse å en kjempe gave...har du ønsket dette barnet hele veien??vil du virkelig ta det bort??off jeg synes synd på deg,du må ike ha det lett nå...vet ikke om dette var noen oppmuntrende ord,men håper ting ordner seg for deg!!!

kan jo si litt om forholde .

vi var sammen i to år første gangen , så var det slutt i 8 mnd , de 8 mnd brukte han til å trygle om å få meg tilbake . det gjorde han på en betingelse , at han skulle gjøre alt for at de skulle fungere .

jeg har et barn fra tidligere

...nå var denne graviditeten planlagt å jeg har gledd meg veldi pver at det gror der inne , va sikker på at dette kom til å bli et perfekt sv. men neida , han har bare klaga på hvor sur jeg er å at jeg ikke gidder kose o.l . så nå hadde han fått nok . hvorfor ikke prata med meg når det gjaldt da ? isteden for at de skulle hope seg opp til å bli sånn . så dette har vert alt annet enn koslig , så nå dette . han vil ikke prøve mer . å da er det ikke noe jeg kan gjøre . han sa på en spydi måte at han kunne jo alltids prøve et par mnd men at d da kom til å gå skeis ijen.. ååååååååå.jævel!!! så jeg ser ingen annen utvei enn å ta abort , jeg vil ikke bere fram et barn som skal ut i denne verden sammen med bare en mamma, sånn som jenta mi . det er ikke bra . det er vel bedre å ta abort nå , som jeg ikke kjenner liv . enn å adoptere den bort etter den er født ? jeg er skikkli deppa . har vert så utroli dårli i dag , skal ikke se bort ifra at jeg mister av hele greia . har ikke fått i meg en matbit , jeg som har vert så glad i mat ..:(

 

men takk for støtten dere . er ikke ute etter medlidenhet . men er bare så sinnsykt deili å få de ut!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Åh nei! Det var kjempetrist å lese!! Håper virkelig at han bare har panikk, og at det ordner seg...

Tenk deg godt om i hvert fall før du gjør noe! Har dere snakket noe om abort?

Ønsker deg i hvert fall alt godt i denne tøffe tiden, og krysser fingrene for at det ordner seg.

 

Mange klemmer!!!

Annonse

har du snakkket meg han om at du vil ta abort pga dette. prøv og snakk med han og forklar hva du føler... siden du har gledet deg hele veien til nå, kan jeg jo tenke meg hvor vondt det vil bli å ta abort... håper inderlig det ordner seg, og at du blir her med oss... sender masse klemmer og tenker på deg...

Hei lisjetausa...

 

Veldig trist å lese innlegget ditt..... Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si for å støtte og oppmuntre deg. Er enig med Lucia i at du bør ta kontakt med noen profesjonelle.. Du trenger muligens å snakke med noen som ser situasjonen din fra en objektiv synsvinkel og som vet hva de prater om, slik at de kan gi deg støtte og veiledning.

 

Jeg tror ikke at abort er den beste (eller eneste) løsningen her. Du klarer deg da fint alene med to barn...? Jeg har vært alene med to barn i tre år, og det har gått mye bedre enn hva jeg på forhånd hadde trodd. I følge mitt syn blir det feil å ta bort et barn på grunn av at en mann oppfører seg helt talentløst...

 

Jeg tror på deg og på at du kommer deg gjennom dette!

 

*sender stor klem*

off, dette kan ikke være lett, fikk helt vondt av deg. Håper du finner ut av en løsning som du klarer å leve med. MANNFOLK!!!!!!!!! de sko prøvd å gått gravid for å sitt hvordan vi har det, da hadde de nok forstådd oss bedre. men de hadde nok ikke holdt ut så lenge.

Ønsker deg hvertfall alt godt og kommer til å tenke på deg

 

Så fælt å høre, lisjetausa! Ble skikkelig lei meg på dine vegne nå.

 

Du må i hvert fall tenke deg godt om. Skjønner at situasjonen er fortvilt, men vil du virkelig ta bort barnet? Jeg kjenner deg jo ikke, men har fått inntrykk av at du har gledet deg til barnet kommer og har vært lykkelig over å være gravid! Samboeren din ødelegger mye for deg nå, men skal han få ødelegge alt?

 

Jeg håper du tar kontakt med noen profesjonelle og at du har noen gode veninner eller familiemedlemmer å prate med!

 

Stå på, vennen!!

Kjenner jeg ble litt sint på han jeg. Det går bare ikke an å oppføre seg sånn. Samme hva du velger så er det viktig at det er ditt valg og at du kan stå inne for det og leve videre med valget du tar.

 

Lykke til. Håper selv at du blir her sammen med oss:)

Kjære lisjetausa. Dette var fryktelig trist!

Tror du han virkelig mente det, eller var det et av mannfolks egoistiske panikkanfall der han ikke tenker klart?

Håper du har noen i nærheten som du kan snakke med og som kan støtte deg?

Respekterer ditt valg, men vil du ikke vente noen dager før du bestemmer deg helt? Du er 11+4 nå, bare et par dager til så kan det godt hende du føler deg bedre (hendte med meg- magisk...). Da ser kansje ting litt lysere ut og?

Du sa du hadde en datter (?) fra før? Da vil de ikke kun ha deg, de vil også ha hverandre.

Vel- dette var bare et par synspunkter.. Håper du finner ut hva som er best for deg, og at det blir lettere fremover uansett hva du velger!

 

Klem =)

 

ojojoj...

Kjempetrist å høre!!

Jeg håper du tenker deg kjempegodt om, lille venn..

Ikke la han få ødelegge et liv, fordi han ikke orker at du koser..

Det er selvsagt opp til deg, og jeg skjønner kjempegodt at du syns alt ser svart ut nå. Men tenk om du angrer for resten av ditt liv?

Vil du ta abort for å beholde han,eller fordi du ikke vil være alenemor?

For hvis det er det første.. Jeg har hørt om jenter som har GJORT det du tenker på.. og vært sinna på mannen sin for resten av livet! Hvordan man DA klarer å ha et forhold til dem igjen, og iallefall hvis man heller vil prøve igjen en annen gang, liksom.. For vil det da ikke bli slik igjen?

 

Enig med de andre her, du bør ha en proffesional mening, syns du ikke?

Du som har gledet deg så masse!

 

Jeg gjorde det samme da jeg fikk min første datter.. JEG fikk panikk...

Gjorde det slutt.. MEN det gikk ikke mange dagene før jeg angret..

Kanskje han gjør det samme?

Snakket med han?

Jeg har vært veldig oppsatt på at min samboer skal lese om alt slikt, for å skjønne at vi blir ikke sure med vilje, det er hormoner, og vil gå over...

 

Håper det går fint med deg iallefall, og at du tar den rette avgjørelsen for DEG! Ikke for noen andre..

håper også du blir hos oss...

 

varme klemmer

 

Annonse

Hei du stakkars liten :-)

 

Vil bare fortelle deg min lille historie.. For tre år siden ble jeg gravid..første gang, og bodde sammen med typen.. Han fikk helt noia, og sa han flytta ut om jeg ikke tok abort... Og jeg var så dum at jeg gjorde det... Og det har jeg angret på konstant siden det.. Og forholdet ble jo selvfølgelig veeeldig dårlig etter det, så da sendte jeg han på dør.. Nå er jeg jo gravid igjen og hadde aldri gått igjennom en det en gang til...

 

Du klarer dette uten han! Kanskje bedre til og med! Hvis han kan gå fra deg i en sånn situasjon, får du jo kanskje problemer med å stole på han uansett...

 

Uansett, håper det løser seg for deg samme hva du velger!

 

Stoor klem!

Jeg vet hvordan du har det, har gått igjennom akuratt det samme selv.

For 1 mnd siden gjorde samboeren min det slutt med meg.

Han fant på alle slags unnskyldninger for at vi ikke passet sammen.

2 uker etterpå kommer han og angrer livet av seg og vil gjøre alt for å få det bra igjen.

Han klarer ikke å forklare meg hvorfor han gjorde dette mot meg , men han sier han er så lei seg for det og det kommer aldri til å skje igjen.

 

Nå har vi det kjempe bra sammen og gleder oss begge to til å bli en liten familie.

 

Den eneste logiske forklaring på at han gjorde det er at han fikk ett panikkanfall og måtte bare tenke litt over situasjonene på egenhånd.

 

Jeg håper at du gjør det du syns er rigtig, og at det kommer til å gå bra med deg uansett hva du velger å gjøre.

 

Jeg må si at jeg fikk og litt panikk for å bli alenemor,,hadde ikke bitten lyst til det.Men heldigvis ordna det seg.

 

Håper jo han kommer krypende tilbake til deg og angrer om det er han du vil ha.,,,,

 

Lykke til iallefall;)

 

tenker masse på deg.

klem

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...