Planlagt utroskap... :-(

[krikra]

Min samboer dro alene til sin brors bryllup i helgen. Da han kom hjem fant jeg en pakke kondomer blant skittentøyet hans og jeg spurte hva dette var. Hans reaksjon var å gå i forsvar, men etterhvert innrømmet han at han hadde kjøpt de i tilfelle han møtte noen ute på byen etter bryllupet.

 

Forholdet har hatt noen nedturer den siste måneden, men sånn er det vel hos alle??

 

Det manglet ingen kondomer (han hadde to løse i lommen) så jeg tror ham når han sier at han ikke var utro. Problemet mitt er nå at jeg sliter med at han faktisk planla å knulle noen hvis det dukket opp en aktuell kandidat...

 

Nå er han utrolig lei seg, og angrer. Han sier at han har en elendig moral, og ber meg hjelpe ham. Vi er veldig glad i hverandre, men har hatt det tøfft den siste måneden med mer krangling enn kos og hygge.

 

Min konklusjon er; hadde han møtte ei søt jente -. hadde han hatt sex. Dette innrømmer også han. Men om han hadde vært utro så hadde jeg bedt ham om å flytte. Jeg synes hans oppførsel er sååå i grenseland, og blir sprø av alle tankene!

 

Hva ville dere gjort???

[Hemi]

Jeg hadde mistet all tillit til han, men så er jeg ganske sjalu også da. At han er lei seg har han bare godt av og det er bra at han angrer. Det betyr jo at han bryr seg. Kanskje han har lært. Jeg levde i et forhold som ikke var noe bra, men jeg hadde aldri den tanken at jeg skulle være utro forde...Flyttet fra han for 5 år siden. Jeg sier ikke at dere skal gå fra hverandre. Jeg ville prøvd familierådgiver og se om det kunne hjelpe. Eller hvis dere klarer å snakke sammen alene så er jo det kjempe fint. Det er jo en grunn til at det ikke er så bra og da er det viktig å snakke ut. Vet at det ikke alltid er så lett....

Jeg er så imot utroskap som du kan tenke deg så hvis samboeren min hadde vært det så hadde det vært rett ut og det vet han.

Har sagt til han at det tollerere jeg ikke og hvis han vil miste både meg og ungene så værsågod. Det vil han ikke sier han.

Lykke til!

[Tjolahopp]

Er dette første gangen dere snakker om utroskap? Jeg bare lurer på om han har visst om hvor absolutt du føler om dette. Du sier jo at han måtte ha flyttet om han hadde vært utro. Visste han om det, eller er det første gangen dette har kommet opp dere imellom.

 

I tillegg til forelskelse i utgangspunktet tror jeg at det skal veldig mye VILJE til fra begge parter for å få et samliv til å holde over tid. Fristelser vil selvfølgelig komme, og det skal fanden meg viljekraft til å stå imot, men det hjelper å vite helt tydelig hva partneren mener om saken Da må man jo ta det med i regnestykket - moro og sidesprang en natt fører til ødelagt samliv.

 

Hvis tingene ellers funker bra mellom dere, og hvis dette er første gangen dere snakker om dette - så ville jeg ta det med det gode. Da ville jeg legge dette bak meg og kalle det dumt og tankeløst fra din partner. Fint at han nå vet helt tydelig hva du mener og hva som er konsekvensen. Men handler det om en gjentakelse så stiller saken seg i et annet lys og et mer grunnleggende spørsmål om du kan stole på ham tvinger seg frem.

 

 

 

 

[krikra]

Takker for fine og saklige svar!

 

Jeg ble skilt fra far til mine 2 barn grunnet nettopp utroskap, og dette vet samboeren min. Jeg prøvde dessuten å tilgi eksmannen min, men da han var utro for annen gang, da var det over og ut.

 

Min samboer vet hvor jeg står i forhold til utroskap, men slik ting har vært den siste måneden så har vi vel begge blitt lei og han ga vel faen. Jeg spurte om han ville innrømmet for meg om han virkelig hadde vært utro, og det ville han nok nektet fordi da hadde jeg kastet han ut.

 

Jeg må jo tilføye at vi har en veldig god dialog om nettopp dette, han er inneforstått med at jeg har "1000 spørsmål" nå, og han svarer etter beste evne. Han var også veldig glad for at han ble oppdaget, han sier han ikke vil miste meg for alt i verden, og at han derfor er utrolig takknemlig for at det går an å prate sammen i steden for å krangle og kjefte.

 

Jeg er så utrolig glad i denne mannen da... Har ingen nære venner som jeg føler at jeg kan snakke med dette om, så jeg er glad for dette forumet. Kanskje det ordner seg for oss?? Jeg håper det )

[Anonym bruker]

Kan det være at han har lagt kondomene der på en måte for å "true"deg? Vist dere ikke har hatt det så bra i det siste, kanskje han ville gi forholdet en oppvekker? "Dersom det ikke blir bedre med oss nå så....."

 

Han visste vel at du kunne komme til å finne dem? Hvorfor gjemte han dem ikke bedre?

[krikra]

Ja du er inne på noe der! Han visste nok at jeg ville finne dem, så hvorfor gjemte han dem ikke bedre?? Han kom hjem søndag kveld, og jeg fant dem på mandag... Han hadde hatt god tid til å legge dem vekk, kaste dem eller noe i den duren.

 

Hmmm.... nå fikk jeg ett smil om munnen. Sikkert en naiv tanke, men jeg vil prøve å feste meg til den og se hvordan det bærer i vei :-)

[Northernlights]

Siden han ikke har gjort noe galt enda(saa vidt du vet), saa boer du nok gi han en sjanse til aa rette opp denne tynne isen han innroemmer at han har begitt seg utpaa.

 

Jeg har selv opplevd utroskap av en mann jeg var gift med, og hadde mange barn med, og det er utrolig oedeleggende, og sprer rett og slett gift i et forhold. Vaart ekteskap gikk istykker, og jeg vet han angrer den dag i dag (gaatt mange aar siden den gangen, men han har selv sagt til meg at han angret det han gjorde, og at prisen han betalte var veldig hoey)....

 

Hoeres ut som om han ber deg om hjelp. Jeg foreslaar time til familieraadgivning, saa fort som mulig.

 

Lykke til =)

[♥sjiga♥]

hei! jeg fårstår din frustrasjon.

dette er ganske hardt sakt, men hadde det vært min mann, hadde jeg kastet han ut for meg hadde dette ikke vært akseptabelt.

 

men dette er meg. dette er fordi heg har en holdning om at har man trøbbel i et forhold er alle ansvarlig for å tenke igjennom om man syntes forholdet er vert det, og gjøre noe med det enten det er å kjepe for det eller ende det. dette mener jeg skal sje før man gjør noe. som utroskap eller planelegger det.

 

dette er min mann klar over. og jeg har latid sakt det er få ting jeg ikke vil jobbe meg, og det er vold mot meg eller mine barn eller utroskap.

da er grensen klar. og han vet at er han så dum, så ryker han ut.

 

har erfaring av å være barn av en kronisk utro far og vet at dette er ikke bra for noen. har også opplevd vold i familie nært og dette vill jeg ikke satse på.

 

hadde en veninne en gang som fant kondomer i lommen til mannen sin hun sa ikke noe men stakk hull i dem. noen mnd. senere kom han og måtte fortelle at han hadde gjort et par damer gravide. da var saken biff hos henne å. men det blir for ondskapsfullt.

[Gjest]

vell.. hadde dette gjelt drap, ville de kalt det for premeditated.. noe som var planlagt.. han planla å være utro.. hadde det vært noe som bare skjedde.. i hetens øyeblikk.. så.. "ok" men... å planlægge det.. næi vettu ka!!! ærlig talt... det blir for teit. du e mere værdt enn som så.. hvis han planla det, så ikke tru at han ikke tænke på det til vanlig.. ikke vær naiv. vet det æ skriv e tøffe ord å svelge.. (og æ e litt hormonell.. gravid) men.. tenk nu.. ka hvis det var du som planla det... ville du bare glæmt det.. næi huff.. ta en kraftig oppvask.

[Gjest]

Hvis grunnen til den tenkte utroskapen bunner i en krangel/sinne, så tror jeg nok ikke det er annet enn en måte å "hevne " seg på.. Han var ikke utro, nettopp fordi han innså at dette var feil...

Noen menn er notorisk utro.. og noen menn tenker tanken, men handler aldri... Det er langt mellom å true med utroskap, enn å faktisk gjøre det.

Vil ikke ta mannen din i forsvar her,, for jeg synes man bør snakke om ting istedetfor å ga bak ryggen på noen og være utro.. Man sårer mer enn hva godt er, man misbruker tilliten, forholdet kan aldri bli det samme etter noe sånt.. Nettopp fordi utroskap vekker følelser inni oss som vi bærer med oss selv om vi har tilgitt og liksom glemt det. Enten må man bli helt ferdig med det og ikke tillate seg selv å tenke tanken en gang på det som skjedde, eller så bør man avslutte forholdet av respekt for hverandre.

 

Man kan ikke leve i et forhold der storparten av tiden går med på å krangle.. Det er respektløst av ham og av deg...

Dere må sette dere ned og finne ut hva dere er så uenige om.. Og om dette er et så stort problem at dere vil bruke masse tid og energi på å bli sinte for..

Finn roten til det vonde og snakk ut om det.. Og sett strek..Endelig strek,,,

Bruk tiden heller til å nærme dere hverandre.. Kos dere, nyt samlivet, gjør noe fint for hverandre. Vis deres kjærlighet til hverandre..

VÆR KJÆRESTER!! Kanskje dere begge savner akkurat den? Å bare være kjærester.. Ikke bare mor og far..

Husk barna blir påvirket av krangel.. Selv om de ikke er tilstede, så merker de stemningen mellom dere.. Barn leser sine foreldre/omsorgspersoner som åpne bøker..

 

Lykke til! Håper dere klarer å ordne opp i dette.!

[oktober mamma]

hei hei!! jeg hadde bedt han ryke og reise. såpass respekt må du ha til deg selv.. han hadde med seg kondomer! hallo? skal det liksom være greit det da? at han hadde tenkt til å være utro mot deg? tenk deg om, skjønner det er vanskelig men en sånn fyr er ikke noe å ta vare på. krokodille tårer og unnskyldninger kan det komme mange av. men med den moralen kommer det aldri til å bli bedre heller!! du fortjener bedre en det! få han ut:)