her er fødselshistorien min:) (samme som skravle)

[Fisemusas-musefis...]

Jeg hadde en super drømmefødsel, i allefall etter mine egne meninger.

Jeg har jo født 2 ganger før, og denne gangen gruet jeg meg veldig til fødselen, for jeg hadde ikke de letteste fødslene, men ikke på langt nær de mest jævligste…

Men nok om det, over til den nå

 

Jeg våknet onsdag 31.05 klokka 06, FØR klokka mi ringte, og var ganske opplagt (uvanlig til meg å være) Hoppa i dusjen, og i det jeg var ferdig der, våknet minsten (som han var da:) )

Fikk opp han, og gikk for å vekke sambo. Når han var oppe, kom eldstemann. Og klokka 07, var gubben ute av huset, og gutta fikk servert frokost. Så kjente jeg noe nederst i korsryggen og magen. Som et belte, rundt. Ikke så vondt, men det var der. Så jeg skrev et innlegg på BIM og lurte på hva det kunne være. Fikk til svar at det var noe mange hadde kjent lenge, så jeg slo meg til ro om at det bare var kynnere.(hehe)

Etter maten hadde gått ned og gutta var ferdig kledd på, kasta vi oss på sofaen, for alle var trøtte etter å ha stått opp mye tidligere enn vi pleier. Smertene (hvis jeg skal kalle det det) kom og gikk, blei litt verre, men ikke vondt (vanskelig å forklare vondtene for de var så rare)

 

Men så begynte jeg å bli sliten og trøtt, og bestemte meg for å ringe gubben, sånn at han kunne komme hjem og se etter gutta mens jeg sov litt.

Han var hjemme rundt 10.30. Og da fikk jeg lagt meg:) det var super deilig, lå å sløva litt, helt til jeg bestemte meg for å ringe mamma, bare sånn for å høre med hu, og hva hu mente det var. Hu bare lo (skikkelig morsomt altså) og ba meg ringe føden.

 

Meg 3.gangs fødene hadde jo ikke nr til føden(?) så jeg sendte ei meld ti perfektosen min, og fikk nr av henne:) (snille snille snuppa)

Fikk susa meg til å ringe dit rundt 11.15 (tror jeg) Jeg var nemlig så opptatt av å ta tiden på ”vondtene” og mellom dem.

Så forklarte jeg JM at det var mellom 3 og 5 min mellom hver og at de varte i sånn ca 40 sek.. JM sa at jeg kunne ta turen opp, for jeg hadde jo ikke så lang vei tilbake, hvis det skulle vise seg å være tull. JM ba meg ta med helsekortet mitt (første gang jeg har huska dette)

 

Så var det å skaffe noen som kunne se etter gutta, vanlig dag og midt på den, alle jobber jo….

Men jeg fikk ei venninne til å komme (reddende engel) Hu var hos oss rett før halv tolv.

Før vi kom oss av gårde, måtte surrehue meg, bare ordne et par ting:)

Vi ankom føden litt før tolv.

 

Fortsatt var smertene helt ”greie” ikke noe problem i det hele tatt.

JM skulle sjekke om jeg hadde åpning, og lille pessimistiske meg trodde ikke det var mye, så begynte hun å telle, ”her er det 2,4, 6, 8cm”….8 cm…!!!! Jippi… det som datt ut av kjeften på meg var bare ”nei, nå kødder du” men neida, ikke noe tull der nei…. Og jeg som tenkte på epidural, sa jeg. Men det var jo ikke nødvendig… JM lurte på om hu skulle ta vannet mitt, men der protesterte jeg, og spurte om hu kunne vente….

Så fikk jeg klyster… (å holde igjen dette er ikke lett asså) på do med meg, og inn i senga etterpå, da lurte JM på om jeg ville i badekaret.. Selvfølgelig….Det var deilig det, varmt og godt. Satt der en halv time, helt til jeg begynte å føle at magen presset seg selv. På tide å komme seg i senga ja:)

Det kom to vonde, og da mener jeg VONDE rier, fra badekaret til senga, og en liten lure-press-rie i senga. Jeg pusta meg godt igjennom, ikke noe problem…. Så blei vannet tatt, og full åpning.Barnepleieren kom og Klokka var nå 13.14. Så spurte jeg JM om hvor lang tid hun trodde det kom til å ta før han var ute. Innen en halvtime sa hun…. Gjett om vi lurte dem:) 13.15 kom det en skikkelig pressrie, jeg kasta meg rundt på ryggen, tok tak i handa til gubben, og pressa…. ”Blupp” og der var gutten ute…. Ett press, tre minutter…. Klarte ikke holde igjen som jeg fikk beskjed om, men revna ikke i det hele tatt, (selv om hele gutten kom på engang) og slapp sting:)

Så fikk jeg se den perfekte og lille gutten min:)3050g og 48cm, 34ho…

Dette er den beste fødselen jeg har hatt….. Riene var nesten ikke smertefulle, bortsett fra noen, men det må man regne med…. Det første jeg sa etterpå var at dette kan jeg gjøre igjen ja… og for andre:)

Hadde aldri venta meg en så fantastisk fødsel, som barnepleieren nesten gikk glipp av:)

 

Kanskje lang den her, men jeg er litt opptatt av detaljer:)

 

Håper noen gidder å lese den da:)

 

[ღ♥ღVenterpåspireღ♥ღ]

Dette høres jo ut som en fødsel selv jeg kan overleve...hehe!

 

Hilsen en smygtitter som egentlig hører hjemme på Bli Gravid!

[langevipper]

Gratulerer med en fantastisk fødsel:-)

 

Lykke til videre

[Dollywood]

oi da, så fint at at gikk så greit!!:-) gleder meg til å bli feridg jeg oxo nå ja!!:-)

[Dollywood]

og selvfølgelig: GRATULERER SÅ MYE!!!:-)

[Fisemusas-musefis...]

Tusen tusen takk:)

[en av hver]

Gratulerer så masse. Jeg ELSKER fødselshistorier, jo lengre, jo bedre :-)

[Meg, J & L]

Gratulerer!!!

Sitter å ler for meg selv... ser for meg at sånn blir jeg også når jeg koemr til 3.mann...SURREHUE! hihi...

Herlighet for en fødsel da!!! - Jeg "låner" den gjerne

Lykke til videre med den herlige lille..

[Gjest]

Høres helt fantastisk ut. Har hørt at den tredje fødselen ofte er den verste. Skal si du var heldig. Har selv termin om 7 dager og har begynt å vente veldig..

[Mammarama=)]

Gratulerer så mye=) Er så kjekt å høra at en fødsel også kan være fin...

[Fisemusas-musefis...]

jeg hadde også hørt at den tredje er verst.... men den var ikke det.... og godt er det...

[yasmina]

Det hørtes ut som en veldig flott opplevelse ! Ja, og gratulerer så mye, forresten !

 

Ellers så er det kjekt med detaljerte frtellinger, får liksom best bilde av hvordan det var da.

 

Lykke til videre og kos dere masse med den lille ( har han fått navn ?) !!!

[Fisemusas-musefis...]

tusen takk:)

Lillemann heter Sebastian:)