Keisersnitt kan være positivt også...

[Anonym bruker]

Ja nå har jeg lest om alle som har opplevd ting (mest negative i forbindelse med KS.) Og selvfølgelig kan et KS oppleves på mange måter,og i mange situasjoner. Jeg fikk hastesnitt da det oppstod komplikasjoner under fødselen.

Men jeg har opplevd et smertefritt KS hvor både bedøvelsen har virket og såret har grodd kjempefint etterpå. Fikk 18 stifter,som nesten alle falt ut av seg selv i løpet av noen dager. Hadde igjen 2,som de på barsel fjernet etter 5 dager. Trodde ikke at det ville gå så bra,og etter min første tur over gulvet etter KS hvor jeg nesten ikke turte puste, tenkte jeg at : Hvordan skal dette gå. ?

Jeg er nå 3barnsmor, med unger i alderen 5,3 og bebi, og jeg kom meg overraskende fort etter fødselen selv om jeg har 3 tette og er en såkalt "moden mamma".

Allerede andre dagen etter KS kunne jeg gå lengre turer inne på sykehuset,noe jeg måtte da bebi ble innlagt på barneklinikken og jeg lå på barsel.Tror det at jeg måtte være så aktiv for å få se bebien min har hjulpet meg. For det ble mange turer frem og tilbake, opp og ned i senga.

Og når jeg endelig fikk komme hjem med bebien,ventet hverdagen,med henting og bringing av barnehagebarn,husarbeid og løfting av 3åringen i noen situasjoner. Og i dag, noen mnd senere er jeg i kjempeform,og kan gjøre det jeg vil rent fysisk. Dette er bare min historie hvor jeg opplevde et KS uten hverken å bli skremt eller skadet fysisk. Så det er heldigvis forskjell på KS også, - i dette tilfellet positiv.

De to andre barna mine fødte jeg normalt, så nå har jeg erfaring på begge områder...

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Jeg sitter igjen med positive tanker etter mitt haste-snitt, selv om det opplevdes veldig dramatisk der og da, og jeg hadde grusomt vondt etterpå.. Men jeg følte meg ivaretatt, og det viktigste var at de fikk gutten ut frisk og rask.. Det gikk bra med oss begge,og vet at hvis det blir aktuelt med ks senere vil jeg føle det er greit..

 

Mange som sliter etter ks da, det gjorde jo jeg også, men viktigst av alt for meg er at gutten min fikk den hjelpen han trengte for å komme seg ut av magen...

[Yvonnemor]

Takk for et hyggelig innlegg. Jeg fødte vaginalt sist med store komplikasjoner, av den grunn skal jeg nå ha planlagt keisersnitt. Har knapt nok hørt noe positivt før nå.

Godt å høre at det gikk så fint.

Kan jeg spørre om hvorfor barnet ble innlagt på barneklinikken, min datter lå lenge på intensiven etter forrige fødsel og jeg tror jeg hadde fått hysterisk panikk om noe lignende skjedde igjen.

 

[Anonym ;)]

.........har sagt det før, og sier det igjen;

Tar heller ti ks før en frivillig tur til tannlegen

 

Jeg hadde et drømme-ks

 

Merka ikke at spinalen ble satt.

Merka ikke at dem skar, og ble paff da tøtta hylskreik _før_ hu ble tatt helt ut.......

Merka ikke noe til igjenklipsinga.

 

Alt gikk på skinner. Fra åpning til lukking tok det kun 26 minutter. Atmosfæren var rolig, dempet men hyggelig med småprating.

 

Lå på overvåkninga, hvor det mest "plagsomme" var noen engler som spurte hvert femte minutt om jeg hadde det bra.

 

Etter at jeg kom tilbake på avdelinga igjen, fikk jeg enerom, ble vaska, stelt, "mata" og skikkelig dulla med Så ble jeg "hevet" ut av senga på en hyggelig måte hvor to jordmødre passa på at jeg kom meg opp på en best mulig måte. Fikk smertestillende innimellom.

 

Fikk mat servert, og noen blide engler stakk hodene inn igjennom døra titt og ofte og lurte på hvordan det sto til.

 

Jeg tok ks på en mandag ettermiddag. Mandag kveld og tirsdag syntes jeg litt synd på meg selv. Onsdag dusja jeg selv og henta frokosten selv. Søndag hadde jeg permisjon fra sykehuset og dro og spiste kinamat, og gikk da nesten helt oppreist som før

 

Tirsdag ble jeg utskrevet, og følte meg forbløffende tilbake til normalen

 

Hørte skrekkhistorier om komplikasjoner i massevis på forhånd.

Og eneste jeg opplevde var; Jeg hekta fast to klips. Tre klips løsna før tiden. Jeg fikk to cm villkjøtt/arr som ei uke med lapisstift ordna opp i.

 

Men, jeg gjorde noe smart i ettertid;

Den første måneden løftet jeg ingenting bortsett fra ungen.

 

Den andre måneden løftet jeg heller nesten ingenting.

 

Først på slutten av den tredje måneden begynte jeg med å løfte tunge ting som f. eks barnevogna opp i bila.

 

Og akkurat det har jeg virkelig igjen for nå 9mnd er gått, arret er borte, formen er bedre enn noensinne.....

 

.......og en helt annen historie er det at tøtta mi ville ut i verden litt tidligere enn planlagt, men så stor som hun er blitt nå, så er også det snart glemt

[Beth84g]

Signerer på denne jeg

 

Mitt haste snitt var ganskre så dramatisk og jeg mistet mye blod, men ks i seg selv var veldig fint.

 

Møtte ei koselig jm som gjorde meg klar (hu som tok i mot lillesøstera mi) og de på kirurgen var kjempehyggelige. Fikk en fyr (anestesi type tror jeg) som hele tiden sto og fortalte meg hva som skjedde og hvordan det gikk. De var flinke til å gi meg informasjon hele veien og alle var kjempesnille.

 

På overvåkninga var det en sykepleier som satt på rommet mitt hele tiden og observerte meg. Hun var og kjempetrivlig.

 

Så jeg har absolutt positiv erfaring.

Kjente heller ikke spinalbedøvelsen og hadde ingen smerter under ks. Var litt redusert i dagene etter, men jeg har vert i bedre form enn jm hadde trudd pga blodtapet mitt.

Har heller ikke hatt infeksjon i såret etterpå. Men jeg håper da jeg får føde vaginalt neste gang.

Men det er kun pga at jeg hadde gleda meg masse til fødselen og ikke fikk gjennomføre det.

[Anonym bruker]

Du kan lese min historie på BIM under "kompliserte svangerskap". (Rhesus negativ og antistoffer) Tror det var i begynnelsen av desember jeg skrev den. Men alt bra med lillegutt nå..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SNØROSA