Spm til "2 store og 2 små".... :-)

[Anonym bruker]

HEI!

 

Du skriver i et innlegg her at din datter på15 slenger seg rundt halsen din forann hele klassen..... Sånn vil jeg og ha d!!! D skal sies at min sønn er kun 6 mnd, men jeg tenker fremover. Har lyst at vi skal være gode venner selv om vi er mor - sønn(eller datter).(vet at min viktigste rolle overfor barna er å være mor, men ønsker den ekstra kontakten) Har lyst til at han kan føle seg trygg nok til å komme hjem til oss og fortelle oss ting han har gjort som han kanskje vet vi blir skuffet over.Som feks smaka på røyk, øl...osv...

 

Har dere d slik også? I så fall ønsker jeg oppskriften:-)

 

Har ikke hatt d slik selv, derfor et STORT ønske om å få d slik m mine barn.

[Småbarnsmor og mormor]

Ja vi har ett veldig godt og åpent forhold.

Har alltid lagt stor vekt på å snakke åpent med henne om ting .

Helt fra barna var liten har jeg lagt stor vekt på at de må ha tro på seg selv, stå for det de mener og ikke la seg styre av andre.

Nå er jenta mi veldig åpen av natur og har bra selvtillitt. Hun tørr å "drite" seg ut og kan le av seg selv.

Men hun har også ett temperament som ikke ligner grisen.Og det er ikke bare bare.Jammen kan det bli høylydt når hun setter igang og det gjør hun hvis hun blir sint, enten hun er hjemme eller ute.

Men, ja vi snakker om det meste fra alkohol til sex.Jeg vet stortsett alltid hvor hun er og hvem hun er med.

Glemmer aldri da hun spurte meg om noe ganske personlig ang sex som hun hadde opplevd.

Når jeg kjørte bil....Trodde jeg skulle kjøre av veien i forfjamselse....

Har sagt at jeg heller vil måtte hente henne "brisen" hjem enn at jeg skal få beskjed fra andre eller fra purk om å hente henne.

Jo mer hun tar ansvar og viser at jeg kan stole på henne jo mer lar jeg henne få være med på.

 

Men som sagt så har det veldig mye å si med personlighet også.For jeg har samme prosedyren på sønnen som nå er 12 og skal på ungdomsskolen til høsten.Men han er en helt annen type

Han tør knapt snakke med meg hvis kameratene er med og de treffer meg tilfeldig ut på gaten.

Kan bare glemme at han gir meg en klem foran noen andre enn nærmeste familie.

 

Men tro nå ikke at vi er perfekt og er en sånn harmonisk fin familie, for vi har nok våre problemer vi også og jenta mi er ikke en engel selv om vi har ett åpent forhold.

Det er sikkert mye jeg kunne gjort annerledes og bedre.

Men jeg gjør så godt hjeg kan og viser interresse for hva barna mine gjør og hvem de er med.

Blir mye kjøring og avogtil føler jeg meg som en taxi for barna og vennene, men så lenge jeg vet hvor de er så er det det viktigste for meg.....

Jeg vil ha de trygt hjem og i seng og jeg vil vite hvem de er med.

Som datteren min sier...Mamma: alle vennene mine synes du er den kuleste snileste moren.

 

Og det er ikke fordi de får lov til ting, men fordi jeg viser at jeg bryr meg om de og fordi de er velkommen hit og jeg prater med de og ikke til de....

 

Ups, ble litt lang......