Dere som har barn fra før...

[Anonym bruker]

... er dere veldig stressa på å få en til, eller klarer dere å være fornøyd med den/de dere har fra før?

[1-2-3]

Har en gutt på snart to, og ønsker veldig meg to til. Har veldig lyst til at han skal få søsken, men når det er sagt, så er jeg veldig takknemlig for han jeg har, og at jeg får oppleve å være mamma`n hans.

 

[melkekua™]

Er ikke veldig stresse nei...men kjenner forventningene er der )

Er nok en mer aktiv prøver denne gangen enn forrige gang. Vil gjerne ha 2 til, men skjer det ikke så skjer det ikke, da skal jeg prise meg lykkelig for at jeg har en vidunderlig frøken på snart 10 mnd ;o)

[2 tette og ei badehette]

Hei.

Jeg er ikke stressa, men har et brennende ønske om å gi han iallefall ett søsken. Og vil helst ha de tett. Tror nok grunnen til at jeg er såå ivrig nå er at jeg selv er enebarn og moren min fikk ikke flere enn meg fordi de ventet for lenge med nr.2 (OG at hun ikke ble gravid så lett)

Så jeg vil ikke gjennom det samme og begynner defor rett på

 

Mitt problem er: Grusom fødsel sist som endte i hastekeisersnitt.

MEN har jo verdens vakreste skjønneste gutt på snart 9 mnd som jeg elsker over alt. Får vi ikke flere barn er jeg suuper takknemlig for at jeg har kunnet få 1 barn.

[trollemor med hybelboer]

Jeg håper jo vi får en til for hennes del, men jeg tror nok de som ikke har er mere stressa en oss, vi har jo vært så heldige å få et barn og kommer det ikke flere så kommer det ikke..

[mamelkat]

Det har kanskje litt med hva man har sett for seg i utgangspunktet, nesten alle jeg snakker med har jo en formening om hvor mange barn de har lyst på. Selv har vi drømt om tre, og ville gjerne ha dem tett av flere grunner, også fordi jeg var 29 da førstemann kom og ikke vil bli en altfor gammel mamma (det er kanskje den eneste stressfaktoren :-)) Da førstemann ble født var vi enige om å ikke forhindre en ny graviditet, men la det "stå til" når kroppen ville. Det blir akkurat 1 1/2 år mellom vår første og nr. 2 :-)

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Stresser ikke, tør nesten ikke håpe en gang... Vi har fått et lite mirakel, ett til er nesten for mye å håpe på. Men vi prøver i det små...

[Gjest]

Har to fra før - men har KJEMPELYST på nr 3 ....

Når man har to ønsker man jo ikke at det skal bli alt for langt sprang til nr 3, men må tilstå at det tok en stund før jeg var klar - slitsomt med to små ( 19 mnd i mellom) Min kjære hat alltid ønsket seg tre - så han er glad jeg har kommet på " bedre tanker"... så da får vi se.

Likevel må jeg si at jeg tross alt er kjempeheldig med to - og unner jo alle som ikke har noen å oppleve dette - jeg skal nok være lykkelig med mine to om det ikke går :-)

[hjemmekanskje???]

Hei! Vi har en gutt på 2,5 år. Vi er kjempe fornøyde med å ha fått ett barn, selvfølgelig. Men nå er ønsket stort om å få en til. Har prøvd i over ett år nå. Så ja, jeg stresser nok litt. Har også akkurat funnet at det lave stoffskiftet mitt kan være årsaken til at det ikke skjer noe.... og at det kan ta lang tid. Eller kanskje aldri igjen. Men for all del, vi er super fornøyde med å ha fått en. Det er verdens beste gave )

[Fjerdemann på vei]

Jeg er veldig fornøyd med han vi har fra før, men jeg merker jeg tenker mer på "babylaginga" denne gangen enn forrige gang. Men forrige gang klaffet det på første, så jeg rakk aldri begynne å tenke på EL og symptomer o.l. (Og så var jeg ikke inne på disse sidene, og det hjelper jo for å ikke fokusere for mye på det...)

 

Grunnen til at vi nok tenker mer på det denne gangen, er nok fordi vi har et sterkt ønske om at han skal få søsken, og gjerne litt tett.

[Isadora nybakt mamma 14.06.07]

Er mamma til verdens flotteste jente på 5 år:) Sist prøvde vi ikke bevisst, men nå stresser man litt mer fordi lysten kom først.. Synes det er mye mer stressende å tenke på alderen, er 31 nå, og har bestemt meg for at jeg ALDRI mer skal bruke prevensjon!!

[KS 15.08.07]

Stresser og har stresset med dette. 10 pp nå snart over. Har ei flott jente på 5 og et halvt, men jeg nærmer meg også gamlemor stadiet (31 )og jeg hadde ønsket at det ikke skulle være altfor mange år mellom nr 1 og nr 2, men.. ser man; det blir ivertfall 6 år mellom dem.. Men men. Dette rår man åpenbart ikke over. Jeg er også overrasket for sist gang gikk det så lett at jeg nesten ble skremt (hehe). Det gjør det altså IKKE nå.

[¤ Solsikken ¤]

Hi, hi! Sånn har jeg det også, er passert 30 og da sies det at alt går en vei osv.. nå er jeg lengre ute i prosessen, hadde forhåpninger om å få nr 2 til høsten, men det kan jeg jo bare glemme, nyttår og, så det blir vel våren som er målet nå...

 

Selv om jeg elsker jenta vår, så er jeg minst like fokusert på prøvinga nå fordi vi vil ha flere, klokka går og det har så langt tatt 4 pp mer denne gangen... alt henger sammen med alt. :-)

[KS 15.08.07]

Det er på en måte en trøst at det er flere gamlemødre i samme båt.. Jeg hadde nok aldri vært så stresset hvis jeg hadde vært mye yngre. Jeg sitter her og tenker; hvorfor i all verden begynte jeg ikke med dette tidligere ? Men jeg antar jeg trodde det skulle gå like lett som sist.. Jaja. Lite å få gjort med det nå..

[Anonym bruker]

Har en gutt på 2 år fra før, og bestemte oss for og begynne å prøve på nr 2 for ca 2 måneder siden. (Oj, mange 2-tall gitt...) Jeg var faktisk mer stressa på å bli gravid forrige gang, kan ha noe med at jeg var 31 år og aldri hadde vært gravid før, så jeg visste i prinsippet ikke om jeg kunne bli det i det hele tatt. Den gang gikk det ca 4 måneder fra jeg sluttet på pillen og til jeg ble gravid, så det gikk jo ganske raskt. Har nok litt mer den "skjer det så skjer det"-holdningen denne gangen, selv om jeg selvfølgelig har lyst på et barn til. Forholder meg ganske rolig til det hele enda, men det kan jo forandre seg dersom tiden går og ingenting skjer. Men uansett kommer vi ikke til å prøve "i evigheter" - personlig føler jeg ikke for å bli nybakt mor i en alder av 40. Tror jeg da... Uansett har vi fått verdens vakreste sønn, og vært heldige å få oppleve den gleden det er å bli og være foreldre.

[jalli]

Er som jeg skulle ha skrevet dette innlegget Selv:)

[mammaen til Thomas]

Har en helt herlig gutt på 2 år, og har veldig lyst på en til .Har prøvd siden januar. Var egentlig ikke stresset i utgangspunktet. Jeg ble gravid, men mistet i begynnelsen av mai. Hadde egentlig termin i desember. Jeg hadde da innstilt meg på to tette og vi gledet oss virkelig mye, kanskje mer enn da jeg var gravid første gang. Nå vet man jo hva man får og har ivente etter fødsel. Så ja, nå stresser jeg kanskje litt, for jeg vil ikke ha så stor aldersforskjell på de. Går hjemme også, så planen var liksom å få to barn tett før jeg skulle stresse mer med jobb, minsten skal også i park 4 timer fra høsten av fordi jeg skulle være hjemme. Så nå vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal gjøre til høsten..... Uff....