Svar seriøst vær så snill! Hva ville dere gjort...

[Anonym bruker]

...hvis dere hadde bestillt billett tur-retur med tog til barnefaren's foreldre som bor halve landet herfra, og du hele tiden har kranglet mye med han, noe som gjør at du ikke har så lyst å dra dit? Ville du dratt likevel og latt som at du trivdes? Ville du latt han ta med seg barnet på 7 mnd alene i hele de to ukene? Eller ville du sagt at han kan dra selv og ikke får ta med seg barnet selv om besteforeldrene ikke ser barnet så ofte? Jeg står mellom det første og det siste alternativet siden jeg ikke orker tanken på at lille barnet skal være borte fra meg så lenge... Og man skal da vel tenke på mor og barn før man tenker på hva besteforeldrene trenger???

[Gjest]

vanskelig dette. Kjenner faren barnet godt?

Vet ikk emen tror ikke jeg hadde sendt lillegutten min vekk i to uker altså. Men hvis ikke besteforeldrene ikke har sett ham på en stund kankjse du kunne være med, og du trenger nå ikke være der to uker? Bo en annen plass så kan far komme og hente barne når de skal te besteforeldrene? Hva føler du sterkest selv da?

[Anonym bruker]

Altså jeg bor jo sammen med faren da... Men vi krangler så ofte at jeg får lyst til å gjøre det slutt hele tiden. Han er så dårlig på å kommunisere og jeg synes han klager så mye på "alt" han må gjøre. Jeg kjenner ingen andre der besteforeldrene bor så jeg orker ikke tanken på å være rett i nærheten uten å være hos dem liksom... De vet ingenting om at vi sliter litt... Jeg føler sterkest for å bli med og bo der og late som vi er happyfamily, men ikke hvis vi krangler myyyye dagene rett før vi drar. Har fortalt han at jeg ikke egentlig liker meg der, men han skjønner ikke hvorfor og virker som han tenker mest på foreldrene sine og det faktum at de bare har set barnet to ganger før. Men altså, synes du det blir egoistisk av meg å nekte på å dra og ha barnet hjemme med meg? Besteforeldrene kan jo komme hit og se han, men nei det gidder de ikke for det blir så tungvint! Som om det ikke er mer tungvint for oss å dra dit!

[Anonym bruker]

Herregud.

Dette er da ikke vanskelig.

 

Som MAMMA skal du gjøre hva som er bra for barnet, og ikke tenke på deg selv.

Når du skriver at du ikke orker å være borte fra barnet så lenge, så er det egoistisk.

Forde det er DU og DINE behov det går på.

 

Kjære deg, pappa og besteforeldre er da fult i stand til å ta vare på barnet.

 

Snu på flisa, send far og barn avsted, og nyyyyt 2 uker alene i fred å ro.

Mange mammaer som kunne tenke seg det.

 

Ungen lider da ingen nød!!!!!

 

JA det er egoistisk av deg å bli hjemme og NEKTEhan og ta ungen med seg.

Tenk om han skulle NEKTE deg å bli med, og TA ungen med seg?

 

Hvem har bestemt at DU bare forde du er mamma er i en posisjon der du kan NEKTE barnefaren noenting som helst?

Har du eneannsvaret?

Nei?

Dere er begge likestilt ja, ja da har du ikke rett å nekte barnefaren.

Og dessuten når du nekter, ut ifra DINE behov for å ha ungen hos deg blir det for dumt.

 

Nei, send gubben og ungen avsted, ungen kommer til å ha 2 fine uker, og det gjør godt for forholdet til pappa og barnet. Og pappa får seg kanskje en overaskelse når han ser hvor mye jobb det er å ta vare på den lille.

 

Ble kos deg, nyt "husmorferien".

 

Husk på du er temmelig frekk dersom du NEKTER han å ta med barnet hjem til sine foreldre!

 

 

[Lilleh]

Det var litt av et dilemma. Og så og si umulig for en (meg) som ikke er i din situasjon, og føler på de samme tingene som du føler..

 

Jeg har også svigerforeldre som bor halve landet unna, og selv om jeg og mannen min har et godt forhold syns jeg to uker hos dem er lenge. Men hva om du reiser oppover, og heller pakker bagen og drar igjen når nok er nok, og ta med den babyen hjem igjen... (?)

 

Jeg ville ikke latt han reise alene i to uker - det syns jeg er for lenge for både mor og barn å være vekk fra hverandre.. det siste alternativet klarer du nok ikke å få gjennomført - dessuten er det jo fint for babyen å bli kjent med besteforeldrene sine da..

 

Så derfor hadde jeg gjort et forsøk på det første alternativet - med returmulighet. Fortell også samboeren din hvordan du føler, at du syns dere krangler mye for tiden, men at du skal gjøre et forsøk for han, babyen og foreldrene hans skyld (ikke legg skjul på at du selv ikke har noe behov for denne turen...). Og si også at dersom dere begynner å krangle mye der oppe og du mistrives, så kommer du til å ta med deg babyen og reise hjem igjen..

 

Dette var litt synsing fra min side..

 

 

[Anonym bruker]

Lilleh:

 

Bare litt nyskjerrig.

Kan du argumentere for hvorfor det er greit for både barnet og far å være borte fra barnet en eller to uker, mens det ikke er det for mamma og barnet å være fra hverandre like lenge?

 

Bare lurer.

[Expat]

Ammer du fremdeles? To uker er lenge, da...for en saa liten en uten mamma, han kan gaa litt utav hakk...

Kommer du ellers godt overens med besteforeldrene?

Er det mulige aktiviteter der de bor eller er det ute i gokk?

Er de superentusiastiske over at barnebarnet skal komme?

[Anonym bruker]

Men hva er dette da....

Det er no vel like lenge å være borte fra pappa vel?

 

Så fremt hun ikke ammer, ( husk ungen er 7 mnd), la far ta med seg barnet.

 

Kjære vene, det er ikke BARE mor som greier håntere ungen.

 

 

[Luca]

Jeg håper virkelig ikke du hører på hva anonyme her sier, for tror det er få som er enige med henne....så glem det:-)

 

Hvis du ikke vil at babyen din skal være borte fra deg i 2 uker, så må du sørge for at det ikke skjer. Babyen din er bare 7 mnd, og det er alt for lang tid for den å være borte fra mammaen sin. Regner med at dere gir mme, for hvis ikke hadde det vel ikke vært noe alternativ?

 

Hvis det i tillegg er du som er mest sammen med babyen(du er i permisjon kanskje) er det ikke tvil om at 2 uker er for lenge for babyen å være borte fra deg også.

 

Hvis dere krangler så mye, vil det jo være en belastning for deg også å måtte være sammen med hansk forelder i 2 uker og late som alt er flott. Det er ikke bra for et menneske å være under slike forhold.

 

Du skal ta hensyn til deg og babyen din(og ikke mest til han du bor sammen med siden du føler at det går dårlig) og det dy tydeligvis mest vil er å være hjemme.

Da hadde jeg gjort det. Hensynet til besteforeldrene kan ikke gå foran deres hensyn, så si ifra om det. Hvis han vil at dere skal være med, bør han jo snu litt på flisa og være mer omgjengelig mot deg.

[Expat]

Vi er aapenbart dypt uenige, to uker synes jeg er veldig mye for en liten tass aa vaere borte fra en forelder, spesielt mamma'n...

[Anonym bruker]

Takk luca, expat og lilleh! Vi få1r se hvordan det går fremover. Det er enda 2,5 uke til vi evt. drar så vi får se... Har jo litt tid til å prate med han først da. Men takk for støtten dere:)

[Luca]

Lykke til, og håper det ordner seg litt:-)

 

Kan ikke tenke meg en verre situasjon enn å være masse mil unna, være sammen med hans familie og være uvenner....da hadde jeg følt meg på fremmed jord da:-)

[Salsa]

Kan du ikke bli med og se hvor lenge du holder ut å være i hus med dem, og kanskje ta inn på et hotell e.l. når du har fått nok?

Eller at du bare blir en uke, reiser hjem alene og lar babyen bli en uke til sammen med pappa? En uke går fort - det klarer du sikkert. Selv var jeg borte fra poden fra torsdag til søndag da han var 6 mnd, og det gikk helt flott (jeg ammet ikke). Hadde sikkert holdt ut et par-tre dager til.

Da var han kun sammen med mine foreldre, for jeg og pappan var på tur alene. Det var himmelsk!! Og han hadde hatt det helt strålende.

 

Med litt flesibilitet så finner du nok en løsning.

[Lilleh]

Hvofor skal argumentere for hvorfor det?

 

Dette er ikke noen diskusjon der det er rett eller galt, men min personlige mening, og hva jeg ville gjort. Det skriver jeg også under.. litt synsing fra min sin side..

 

Så får du synse i vei fra din side. Sikker på at HI vil ha forskjellige innspill, og selv klarer å ta avgjørelsen...