Alt en utsetter seg for...

[Gjest]

Vet faktisk ikke om jeg tør å bli gravid jeg..!

Syns det er så mange det går galt for.. Det er så mange som har blitt gravide her, og så mistet etter noen uker...

Tror jeg kommer til å engste meg noe voldsomt om jeg blir gravid. Kjenne etter alt mulig og sjekke om jeg ser noe blod hele tiden, er jeg redd.

Først strever en for å få laget denne spiren, så blir en overstadig lykkelig om en er så heldig, så kanskje en bekymrer seg masse under svangerskapet og så ender det kanskje med at en mister den lille..!!!!!!

Uff, alt en utsetter seg for!!

 

Mannen min strever med lysten for tiden, pga denne Lyrica`n. Det er visst en veldig vanlig bivirkning. Samtidig har han ofte en dårlig dag pga disse smertene.

Derfor blir denne prøvingen også ett lite mareritt. Er såå spent på om jeg greier å få han på gli hver gang.. I går etter vi hadde lagt oss, begynte jeg å gråte av forvilelse.. Prøvde så godt jeg kunne å skjule det, men deg gikk ikke... Det endte med sex, men jeg lå igjen med en ekkel følelse etterpå..

Åååååååååååå, hvorfor skal dette være så helv.... vanskelig!!!!!!!!

Har også begynt mer å fokusere på de negative sidene ved å få ett barn til. Det er nok ett stort selvforsvar!

Dette ble litt vel privat..., men måtte bare få ut frustrasjonen..

Beklager at jeg "spydde" den utover dere..

[mamamimmi]

Kjaere Ia69,

Begynner med å gi deg stor trösteklem.

Skjönner mye hva du mener. Dette er psykisk slitsomt. Man pröver å vaere positiv men det er ikke lett. Også jeg har begynt å tenke på risiko med det ene og andre og hvor heldige vi er som allarede har et barn. Men..lengselen etter en ny liten er så stor, uansett!

Önsker jeg kunde gjöre eller si noe som kan hjelpe deg og glede deg. Dette prövingprosjektet er vanskelig, men rett som det er så sitter den! Se på Gammelmamma. Det var veldig oppmuntrende for oss alle.

Krysser alt jeg har for deg.

Masse klemmer,

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei ia69 :-)

Ikke så rent lite slitsomt å være prøver.

Sender en trøsteklem til deg,du skal vite at du setter ord på følelser og tanker vi er mange om å ha.Mange følelser knytter seg rundt prøvingen på godt og vondt!Jeg har troa på at det er vår tur snart,og jeg håper at vi som perler på en snor....som gammelmamma sa....kan følge etter henne inn på gravid i moden alder.Stor klem til deg C";).

[Gjest]

Hei kjære deg!

Tenker akkurat som deg, at det må være en gedigen nedtur om man først klarer å bli gravid og så går det galt. Skrekken for meg er å få vite at jeg skal ha en med down, å så måtte velge. For det jo liksom bare en bitteliten produksjonsfeil. Selv om det nok er mye mere krevende enn å få et helt friskt barn.

Da jeg var gravid (ma) så var jeg hysterisk redd hver dag så lenge det varte. Klart ikke å glede meg, var sikker på at det var noe galt. Kanskje jeg ubevisst kjente det. Da jeg fikk vite at den var død ble jeg ikke overrasket.

 

Men du som fortsatt er såpass ung, er det ikke en ide å undersøke alternative metoder? Ivf eller bli inseminert i og med at mannen din sliter med smerter.

Mener ikke være frekk, men jeg vet at jeg hadde gjort det hvis jeg var yngre. Det er tøfft dette her, for en selv og for forholdet til tider.... jeg sliter med både lysten og motivasjonen akkurat nå, det virker noen ganger helt håpløst. Jeg er ihvertfall glad jeg har dere, som vet hvordan man har det, hvor gal man kan være og føle at man ikke er alene!

 

 

[Ninni36]

Heia Ia69.

Sender over en stoooor trøsteklem jeg...sånn...kjente du den?

Kjenner meg så godt igjen i det du sier og tenker, tror vi alle veksler mellom slike tanker, følelser og over til håp og positive tanker. Og så har vi disse mennenen våre som også kan slite med sine ting. Jeg har også opplevd det du forteller fra soverommet, og det gir ingen god følelse og en kjenner seg så -- ja, tom etterpå. Og så blir man lei seg. Det er vanskelig dette her, spesielt når man lengter etter en baby til og det er så lite en kan få gjort selv annet enn å prøve med masse sex da. Og når det også blir vanskelig, ja da er frustasjonstoppen nådd. Selv tror jeg det er viktig å tvinge seg selv til å tenke positive tanker rundt alt dette, prøver det selv og merker at det hjelper på humør og innstilling. Og så hjelper det litt å tømme frustrasjonen her inne, delte tanker vokser seg ikke så store og tunge som de man bærer alene.

 

Bare vent, vi skal nok klare dette vi også. Jeg er i 7pp etter MA'n, og du er vel rundt der du også? Da føler jeg på meg at det straks er vår tur, sammen med en del andre her inne selvfølgelig. Vi får ta med oss masse inspirasjon og håp fra gammelmamma, og gyve på noen prøverunder til. Jeg skal ihvertfall ha plass i den sofaen ti gammelmamma og så skal jeg på felles fest til horatio og lære meg å ri (hører du horatio, der har du litt av en oppgave foran deg ;o)..)

Slenger på enda en varm trøsteklem jeg, og håper du finner litt trøst i at vi er mange som bryr seg om hvordan du har det her inne )

[Dingeling]

Hei ia69..

beklager at jeg "bryter" meg inn her,men jeg skjønner så altfor godt hvordan du har d..d var tider hvor jeg bare ikke orket tanken på hverken sex eller noe annet som kunne ligne på d. og når d er d som må til for at man skal bli gravid så blir d vanskelig. til tider lå jeg bare å tenkte på middagen dagen etter,kjøttkaker eller fisk..

og når jeg nå er blitt gravid,så er jeg mere engstelig enn noensinne for å miste spiren..er den frisk? spiser jeg riktig? jeg spiser ikke grønnsaker,auda,går dette bra da?

men d er vel bare sånn vi damer er eller?

håper at d klaffer for dere snart oxo.. =]

 

klem fra

[optimist..]

Kjære deg ia69!!!!!

Dette er et velkjent problem ja, mannen kan jo miste lysten av all stresset rund dette, så det er ikke bare medisiner som kan ødelegge den:)

Jeg tror de fleste av oss her inne sloss med intens lyst på barn og også sterk redsel for å miste...husker i fjor da jeg for første gang i mitt liv ble gravid, jeg tror jeg gikk med den redselen for å miste nesten hver dag(og det gjorde jeg desverre også), men de fleste går det jo bra med!

Vi er jo her for å trøste om du trenger det ia69 og jeg kjenner igjen mange av de følelsene du har!!!!

Det kommer til å gå bra dette her, skikkelig babyboom her i sommer tenker jeg:))))

 

STOOR TRØSTEKLEM

[martine68]

kjære kjære ia69. Jeg tenker også akkurat som deg. Hvis jeg blir gravid kommer jeg til å være redd fra dag 1. Heldigvis skal jeg ha oppfølging med masse ul helt fra uke 7 og annen hver uke de første mnd, men bare tanken på at de finner noe galt gjør meg vettaskremt. Samtidig tror jeg at den som ikke våger noe vinner heller ikke. Derfor klarer jeg å stå på slik mnd etter mnd.

 

Det med lysten tror jeg både jeg og mannen min sliter litt med innimellom. Det å ha sex på kommando er ikke like enkelt. Samtidig klarer vi ikke å stresse ned heller selv om vi vet vi bør det. Nei, dette er ikke så enkelt som vi hadde håpet. Håper det går bedre med deg kjære deg.

 

Stor klem fra

 

[Gjest]

Da er vi nok flere som er bekjymret. Det kan virke som et langt lerret å bleke! Først å få laget en liten spire, så skal den vannes og gjødsles og gro opp uten å knekke eller visne. Nesten så jeg ikke orker å ta det innover meg. Men vi må jo leve i håpet dere!

 

En ting vil jeg gjerne ha sagt, at dersom vi alle skal ut på ridetur hos meg, så får vi sørge for at alle har født.

Skal ta seg bra ut med en gjeng med gærne barselkvinner i ammetåke til hest på Horato sin fest!

Husk å ta med skikkelig BH med innlegg!

 

Prøver bare å finne på noe å glede meg til jeg!

 

[Gjest]

Tusen takk for at dere gidder å trøste en sart sjel... =)

Det er godt å høre at det er flere som tenker slike tanker.

Når jeg såg inne på "gravid i moden alder" at til og med nungo kanskje er tilbake hit ( i tillegg til Almalie og flere allerede), da kjente jeg på litt mismot.

Ellers er humøret betydelig bedre nå! Har fått snakket ut en del med mannen min, etter den episoden... og vi har fått til en ok pp denne gangen.

Har snart gjort vårt!

Tror jeg hadde eggløsning i går, og tenkte å gi en siste innsats i kveld.

Har drevet litt og tempet denne mnd., noe jeg aldri har gjort før. Det har dessverre ikke blitt sammenhengende, men den har stort sett lagt på 36,2. I dag var den 36,4... Er det nok stigning i forhold til el, dere damer som kan dette..??

Ellers så blir det nok uansett ikke aktuelt med inseminasjon eller ivf, horatio.. Går det ikke på den naturlige måten, så innfinner jeg meg med at jeg ikke skal ha flere barn. Skal prøve en stund til, så får vi se..

Har liksom sagt til meg selv, at blir jeg ikke gravid i løpet av dette året her, så avslutter jeg prøvingen. Må bare ha ett visst mål fremover..

[mamamimmi]

Kjaere Ia69,

Jeg skjönner hvordan du föler, tror jeg.

Ang. den temp. målingen: Jag har drevet med måling de siste to pp. Ville se hvis der er noen tempstigning (=EL) i det hele tatt. EL-testene er jo positive, men det er ikke alltid det virkelig lossner ett egg.

Har funnet, tror jeg, at mine egg slepper noen dag senere enn jeg trodde, i forhold til LH-test. Derfor har vi nå også fortsatt prövinga noen dag extra. Ikke vet jeg..men man er jo litt desperat og tenker det må vare noe. Kanskje er det bare gammle egg, og da kan jeg ikke gjöre noe. Denne gang har jeg ikke oppdaget stigning - kan det vaere en syklus uten egglösning. Leste at tempen ibland stiger senere. Vi får vel se.

I ditt fall: Hvis du hadde EL igår og tempen idag stigit med 0,2 så er det normalt. Den kan stige på en gang eller langsamt. Tempen stiger 0,2-0.5 efter egglösning.Lykke til. Store klemmer og alt godt fra