Hva skjer ved en MA - noen som kan hjelpe med litt informasjon?

[nungo]

Er nå dessverre ganske sikker på at jeg holder på å miste min lille spire. Jeg eri uke 13 i dag og har de siste 3 døgn hatt ganske små brunaktigeblødninger. Jeg var til legen i går og hun fant ingen fosterlyd. Jeg føler meg ikke gravid lengre heller, så det er nok ingen grunn til faslke forhåpninger. Jeg skal til UL i dag eller i morgen, men tror bare det kommer tilå bekrefte at det ikek er noe liv. Jeg tror ikke helt jeg har tatt det inn over meg; klarer liksom ikke å gråte eller være skikkelig lei meg, men tenker det kommer senere. Jeg tenker mest på det praktiske - hva kommer til å skje nå? Om de ser at det ikek er liv og det liksom ikke kommer ut av seg selv? Må jeg da på sykehus? Sætter stor pris på tilbakemelding, om noen vet noe om dette.

[Tredjegull]

Jeg hadde en MA når jeg skulle vært i uke 11. Hadde små brunaktige blødninger i litt over et døgn. Tok kontakt med sykehuset og fikk komme til ultralyd samme dag. Der fant de ut at den lille hadde sluttet å vokse når det var ca 6uker. Men de sa når jeg ringte at det mest sannsynlig ikke var noe galt, men at jeg skulle komme til en UL for å slippe å være urolig. Så det er ikke sikkert at det er noe galt for din del. Håper ikke det for din skyld, for det er jo så trist når det går galt...

 

Men hvis de finner ut at det er ikke er noe liv lenger så fikk iallefall jeg velge om jeg ville ta medisinsk abort, eller en utskrapning. Medisinsk abort skjer på den måten at du får en pille samme dag som du er på sykehuset, og får 2 til et par dager etterpå. Da vil du tilbringe litt tid på sykehuset, for blødningene starter med en gang tror jeg. Tror det var snakk om ca 3timer e.l. Når det gjelder utskrapning så må man være fastende i 5-6timer. Det gis narkose under selve inngrepet som tar bare 5-10min. Også vil de ha deg der til du har spist litt, vært på toalettet, og slik at de ser at du fungerer bra på en måte. Jeg kom inn i 17-tiden og dro hjem i20.30-tiden. Det var litt venting, men tiden gikk alikevel fort... Det var iallefall for min del ikke noe vondt, bare en stor tomhetsfølelse og et savn etter en liten spire i magen.

 

Men jeg har lest at mange har småblødninger i første trimester, og mange går det bra med.

 

Ønkser deg lykke til på UL, og krysser fingrene for at alt er i orden med den lille spiren i magen din:-)

[71variant]

hei og lykke til!!

 

Ville bare si at jeg hadde MA i uke 11, hadde begynnt å blø. Det var ikke snakk om verken utskrapning eller pille til meg. Ble bare sendt hjem med beskjed om at jeg kom til å blø en stund fremover og at kroppen kom til å ordne opp selv. Kanskje dette var fordi de så at det hele hadde startet? Aborten kom to dager etter UL, 3 dager etter at blødningen startet. Det jeg synes var rart er at jeg ikke har fått beskjed om etter kontroll. Men jeg fikk nå mens igjen etter 34 dager. Synes det var bra. Det tyder vel på at kroppen har ordet opp selv.

 

Vi får prøve igjen...

[Ninni36]

Hei nungo

Uff, trist å høre at du har slike bekymringer og symptomer. Ble jo så glad på dine vegne da du ble gravid, så nå får vi håpe at dette er falsk alarm.

Til det du spør om; så er det vel en pille for å sette i gang det hele eller utskrapning som er alternativet dersom det viser seg å være en MA. Akkurat som beskrevet over her. Hos meg ble det oppdaget MA i uke 18, og det startet med brunsvart utflod (bare litt). Hadde noen dager før det hatt litt smerter i ene siden, og jeg følte meg også i veldig fin form og ikke egentlig gravid (hadde nemlig vært veldig dårlig form fram til uke 13-14). Jeg opplevde det hele litt sånn som du beskriver, helt fram til det hele var over. Da kom følelsene i tillegg til masse hormoner, og jeg gikk litt ned i kjelleren for å si det sånn. Men, det var godt å få sørge også, og godt å møte folk her inne som forstod.

Når jeg fikk denne brunsvarte utfloden, sa jordmor til meg at det helt sikkert ikke var noe galt og at veldig mange kunne ha slike symptomer uten at det var noe. Så litt håp er det jo da, og det er en lettelse å få kommer fort til ul. Det er helt forferdelig å gå og ikke vite.

Tenker på deg, og håper du snart får komme til ul og får et svar.

Klem

[Leontine]

Stakkars deg...

 

Jeg hadde en MA (9+4) for litt over en uke siden, og jeg har hatt en SA (8+0) i begynnelsen av mars. Den første gangen begynte det med småblødninger, og jeg dro til legevakten. Ble sendt på sykehuset, hvor de ikke kunne si noe sikkert om jeg mistet eller ikke, og de tok hcg prøver. Den natta fikk jeg svake smerter og mistet vel i løpet av morgenen. Selv så jeg ingenting, og hadde ikke vondt. Slapp utskrapning, fordi kroppen kvittet seg med alt. Ble gravid igjen med det samme som igjen endte opp i en MA.

 

Denne gangen startet det også med svake blødninger, og jeg visste at jeg kom til å miste. Det er sånn som du sier at jeg følte meg ikke gravid lengre selv om kroppen min hadde tegn til det. Var på sykehuset til undersøkelse, og de fant ikke hjertlyd. Ble sendte hjem og fikk ny time et par dager etterpå. Denne gangen hadde jeg mer smerter og merket at det kom ut. Mye blod og mye slim, men kunne ikke se selve fosteret. Etterpå hadde jeg mye smerter, og da ble det bestemt at jeg skulle ta en utskrapning pga. infeksjonsfaren.

 

Utskrapningen var faktisk en lettelse å gjennomgå, fordi da slapp jeg å vente og vente på at ting skulle roe seg, og da visste jeg hvertfall hva det var som skjedde. Jeg møter opp på sykehuset og de ga meglitt paracet og satte venflon nede på avdelingen. Så ble jeg trillet opp til opersajonsstua, og etter ca. 10 min var jeg sovnet inn ved hjelp av narkosen. Inngrepet tar 10-15 min, og jeg ble sendt på oppvåkningen hvor jeg var til jeg hadde våknet sikkeligelig fra narkosen. Ble sendt ned på avdlingen igjen, og måtte opp på do, spise litt og de skjekket at jeg var i ok form før jeg ble sendt hjem igjen. Det hele tokfire-fem timer. Etter utskrapningen blødde jeg bitte litt i ca en uke, brukte bare truseinnlegg, ikke bind. Etter SA i mars blødde jeg mye mer og i nesten to uker. De kommer sikkert til å ta hcg prøver av deg, og sende deg hjem og prøve å la kroppen ordne opp selv. Det er det beste for deg. Men dersom du får sterke smerter og føler deg uvel, bør du kontakte sykehuset og la dem undersøke deg. Det vil da bli vurdert om du skal ta en utskapning. Jeg har ingen erfaring med abortpille, så jeg vet ikke hvordan den fungerer.

 

Har grått mye og kjenner at jeg er både lei meg og sint og sur, men det blir bedre for hver dag. Begge gangene anbefalte fastlegen min meg å sykemelde meg i en uke, noe jeg er glad for at jeg gjorde. Hormonene skal ut av kroppen, og jeg følte meg ikke helt stabil følelsesmessig de første dagene. Nå går det bedre, men er fortsatt litt trett og sliten.

 

Du må føle på deg selv og kroppen din, og ta hensyn til deg selv. Spør på sykehuset hvis det er noe du lurer på, ingen spm er for dumme.

Du må regne med at du kommer til å få en reaksjon, la den komme! Det er kroppen din og hormonene som reagerer på det som er skjedd.

 

Håper det går bra med deg, og at du ikke mister...

 

[ElinaN]

Jeg mistet min lille spire i uke 9, hadde en SA. Det begynte på fredag, det kom litt brunt blod, fortsatte på lørdag, ikke mye, men litt. På søndag ettermiddag fikk jeg menssmerter med blant annet vondt i korsryggen. Klokken 21.30 kjente jeg at det knøt seg skikkelig i magen og da begynte jeg å blø friskt rødt blod. Jeg viste at nå kom det til å gå galt. Da kom det ut noe som jeg tror var fosteret, det var omtrent på størrelsen med en 20 kroning. Etter det blødde jeg mye, stor klumper med blod. På mandag ettermiddag fikk jeg noe jeg tror rett og slett var rier, for det var så vondt. Det varte i et hele kvelden, men sluttet når det kom ut en stor klomp, like lang som handa mi, ca 3-4 cm bred, antar at det var morkaka.

På tirsdag var jeg på UL for å sjekke om jeg trengte utskrapning, noe som jeg heldigvis ikke gjorde. Blødde i ca 5-6 dager etter det.

[nungo]

Tusen takk til alle dere som svarte og delte deres erfaringer med meg; det hjalp med virkelig en vanskelig situasjon å være litt mer forberedt. Skjønner også at det faktisk er stor forskjell på, hvordan dette ordnes fra sted til sted (eller lege til lege). Jeg skriver et eget innlegg med min historie, og håper det kan hjelpe andre som er i samme situasjon. Takk igjen til dere.