Gå til innhold

Jeg bare elsker å være mamma!!!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Det er det beste som finns, og lille snuppa gjør meg helt varm om hjertet!! :o) Jeg elsker henne over alt på jord!!!

 

Måtte bare si det... hihi...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

he he, enig med deg, de er såååååååå skjønne de små:o)

 

Skrevet

Sånn vil jeg også ha det!!!!!!!!!!! Er så sliten at jeg bare gråter og gråter. Lilleull er 3 mnd, men hadde en hard kolikstart. når blir det bedre?

Skrevet

Jeg er vel ikke helt der. Synes det er helt OK, Lillegutt er selvfølgelig verdens skjønneste, men jeg kunne godt tenke meg å ut i jobb igjen: Synes det er kjedelig å gå hjemme (og prinsen er bare 9 uker gammel). Men det blir sikkert litt gøyere når Lillegutt blir litt større og litt mere med. Nå skal det være sagt at jeg aldri har vært så veldig glad i babyer, men det jo noe annet med sine egne da!

Skrevet

Jaaaa, jeg også.... Har ikke lyst å begynne å jobbe igjen, men må vel (hvis jeg får jobb da).. Elsker min lille "svamp" mer enn jeg noensinne kunne tro at jeg ville elske noen, får tårer i øynene nå også......

Skrevet

Skriver under på ditt innlegg EmmaK. Synest heller ikke at det er så givende... Misunner mannen litt da som er på jobb ;-)

Skrevet

Uff, sikkert slitsomt da ja. Mener å hørt at når de blir rundt 3 mnd så blir det bedre. Merket det på jenta mi også at ting ble litt lettere da.

Skrevet

Det er slike som HI som blir slike kjedelige sofaslitere, som bare snakker baby. Nei takke meg til mer spennende folk. Ja, vi er foreldre, men det er ikke altoppslukende.

Skrevet

Enig med EmmaK + +. Det er tungt til tider å "bare" være mamma. Savner jobben min noe grådig!! Lillevenn er knallskjønn, men jeg savner "resten av livet mitt" litt å......

Skrevet

Savner innimellom å gå på jobb jeg også, og få litt mere voksen input. Men den tiden kommer tidsnok, så jeg prøver heller å nyte tiden nå - ikke med å slite sofaen men å være ute å treffe andre.

 

Skrevet

Jepp, her og! Gleder meg til prinsen kan klare seg litt mer på egenhånd, hadde vært deilig med en halvtime noen ganger om dagen alene!

Skrevet

Uff, så leit! Sånn hadde jeg det den første mnd (uten kollikk). Men generelt syns det vi tippet en magisk grense rundt 3 mnd - mindre luft, bedre rutiner, flinkere til å spise..

Skrevet

Hva vet du om HI er en kjedelig sofasliter - fordi hun elsker ungen sin??? Syns jeg var skikkelig unødvendig!

 

Jeg for min del syns mitt lille gull er verdens nydeligste og deiligste unge, som jeg får tårer i øynene av å stå å se på.. kan studere henne leeeenge når hun sover søtt, og når hun smiler til meg er det umulig å la vær å smile tilbake!

 

Men sofasliter? Nei, jeg har så vanvittig MYE å gjøre - helsekontroller, fysiotimer, homeopat, shoppe (vindushopping er også gøy), besøke mormor/morfar, gå på kafe, trille tur med vogn og bikkje, skravle i telefonen og ikke minst har jeg studert (endelig ferdig med eksamen).

 

Det går absolutt an å elske sitt lille gull uten å være altoppslukende - men hun er det viktigste i livet mitt og som har førstepri.

Skrevet

jeg ELSKER det:) Er absolutt ingen sofasliter, er på trening hver dag, besøk hver dag eller har besøk hver dag. Jeg er alenemor,så lillemor er med meg hvor jeg enn står og går :)

Skrevet

Jeg elsker også å være mamma, men er like mye mamma når jeg begynner på studiene igjen i august, og pappa´n begynner på sine 5 mnd av permisjonen.

 

Og DET gleder jeg meg til, å få litt faglig input :)

Skrevet

Næmen, jøssenavn da.. jeg sa vel bare at jeg elsket å være mamma;

Betyr det at jeg bare prater babyprat og er sofasliter?

Vi er masse ute og gjør ting, vi!

 

Nei ærlig talt!

Jeg gleder meg også til å begynne å jobbe igjen og få faglig input!

Jeg reiser også ut og gjør ting alene mens snuppa enten har barnevakt eller er sammen med pappan sin.. Jeg kan vel ønske å være i jobb, og ha snuppa i barnehage, men samtidig også elske det å være mamma!!

Er det liksom så store motsetninger at det ikke går an?

Det betyr jo ikke at man ønsker å være sammen med bebisen sin hele tiden selv om man synes det er stas å være mamma.

Like lite som jeg ønsker å være sammen med mannen min "24-7" selv om jeg elsker han uendelig høyt!!

 

Men jeg synes det å være mamma gir livet nye dimensjoner. Det er en spennende oppgave å få et barn! Når snuppa mi gliser fra øre til øre, og får det lure blikket sitt.. da smelter hun mammahjertet! Og selv om det er mye styr til tider (for det er det her også altså..), så er det veldig stas å være mamma!

Skrevet

Håper det var til anonym som nevner sofaslitere, for de andre her over her er jo stort sett enig med deg...de bare gleder seg til litt andre ting også:-)

 

syns jo også det er topp med barn, og jeg er så heldig å ha i alle aldere jeg da:-)

Og for meg har nok baby blitt ganske så altoppslukende, så jeg har godt av å snakke med andre også...ellers så tenker jeg baby døgnet rundt:-)

Skrevet

Hehe... ja, det var nok ment til anonyme over...

 

Men jeg ville også bare utdype litt mer hvordan jeg tenker på ting.. :o)

At det ikke behøver å være motsetninger! :o)

 

Men man ønsker så klart at livet har flere dimensjoner....

 

 

Skrevet

Ja, det er flott å være mor =)

Slitsomt,vidunderlig, og alt imellom der!

 

Til dere med kolikkbaby: Det går over! Nå er minsten 7 mnd, og det er en annen verden.

Tålmodighet og kjærlighet må visst foreldre være utstyrt med i stor grad, for å greie disse ukene med masse skriking. Nesten som en reservebank av følelser og energi man ikke ante man hadde!

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...