Min setefødsel :)

[Tibra]

kl 0830 28.mai, 25 dager før termin, lå jeg og sambo og småpludret i senga da jeg plutselig hørte et lite "knepp" nedentil og det begynte å sildre mellom bena mine...Første tanke var at nå hadde småtten sparka meg i blæra, men den tanken ga seg fort siden det bare rant og rant. Sambo fikk stoore øyne da eg utbraut: "eeeeeh, jeg tror vannet går!" Han trodde meg nok ikke helt og løfta på dyna, og da var det ingen tvil...Småfnising og tilløp til panikk, jeg hadde vært på ul 5 dager tidligere og fått bekreftet seteleie, og hadde fått beskjed om at hvis vannet gikk måtte jeg ligge i ro å ringe etter ambulanse. Sambo svirret rundt og prøvde å pakke noe som lignet en sykehusbag, med litt vage instrukser fra meg i sengen, men fikk iallefall med kamera..Jeg var mest bekymret over det faktum at jeg ikke hadde en tråd på kroppen, og at kun g-strengtruser var å oppdrive, mens ambulansen var på vei. Ble båret ut og det hele så sikkert overdrevent dramatisk ut. I ambulansen hadde jeg noe som jeg kanskje trodde var rier, men var jaggu ikke helt sikker, kanskje var det bare ønsketenkning? Vel framme på sykehuset ble jeg undersøkt av jordmor, som ikke var helt overbevist over mine "kanskje-rier", men jaggu meg var det ikke 3-4 cm åpning allerede! Avgårde på røngten for å sjekke om bekkenet var stort nok for setefødsel (hele fødselen kom jo litt brått på så hadde ikke helt rukket å gjøre meg opp noen bestemt mening om setefødsel kontra keisersnitt, og hadde heller ikke rukket å grue meg , riene tok seg litt opp, men fremdeles bare lettere mensenvondt. Fikk fødestue da jeg kom tilbake fra røngten i og med åpningen nå var oppe i nesten 5 cm. Formen var fremdeles upåklagelig og jeg rakk å ringe venninnene mine og si: "nå føder jeg!!" Så gikk et par timer som var litt nervepirrende siden eg fremdeles ikke visste om jeg skulle føde vaginalt eller ta keisersnitt, røngtenresultatet lot vente på seg. I mellomtida ble riene plutselig kraftigere, og sambo fikk høre at dette ikke var så kjempegøy lenger...Men på 6 cm åpning kom "frelseren" med epiduralen Ved setefødsel er det rutine med epidural samt at det ville jeg jo få også ved keisersnitt, så det var ingen grunn til å vente. Nåla kjente jeg ingenting av, konsa dypt for å ligge helt stille mellom riene. Etter et kvarter satte virkninga inn og tok bort de verste smertene i ryggen, og jeg beskjed om at bekkenet var stort nok for setefødsel. Ble forsikret om at de grep inn straks det var noe som helst tegn på at fosteret ikke hadde det helt tipptopp. Riene tok seg kraftig opp igjen, og jeg lå og talte inni meg og prøvde å puste meg gjennom de, og tenkte i mitt stille sinn: all ære til de som føder uten smertestillende for dette var jaggu meg vondt nok med epidural! Hele tiden var det jordmødre innom og hvis CTGen som de hadde festet på småttens stump ga beskjed om de minste uregelmessigheter ble to leger tilkalt for å diskutere kurvene og forsikret at alt var iorden. Kl 15 hadde jeg full åpning, men fødselslegen ga beskjed om at vi måtte vente til stumpen hadde kommet helt-helt ned i bekkenet før jeg kunne begynne å presse. Stadig fikling oppi det aller helligste (som ikke føltes så hellig lenger....hehe) til høylydt ynking fra den vordende mor. Kl 16 fikk jeg beskjed om at vi kunne prøve å prøvepresse litt!!! Veldig lettet da! Fikk noen kjappe "tekniske" instrukser og satte igang. Helt til å begynne med var jeg mest bekymret for å ta i så hardt at det kom ut ting og tang fra nr 2 (hadde nemlig ikke fått klyster på forhånd..rakk aldri det), for det kjentes nemlig veldig ut som om jeg presset for å gå på do. Men den sjenansen gikk fort over, og snart kom det et par føtter til syne - og mellom riene fikk jeg og sambo lov å ta på de små tærne!! Stooort øyeblikk, tårer i øynene og motivasjonen til å presse videre på topp (og det stemte som så mange har sagt her inne før at selve utpressingen er en stor lettelse - endelig får man lov til å gjøre noe aktivt midt i vondtene istedet for å bare ligge å kjenne på smerten)! Presset og presset, med 4 leger og 3 jordmødre som sto og heiet på meg. Da rumpa var født klippet den ene legen meg litt (med lokalbedøvelse så det kjente jeg ingenting av), vridde litt på kroppen til småtten, en rie til og "plopp" så skled kroppen ut, raskt etterfulgt av hodet. Og han skrek før hodet var helt ute - så det var ingen tvil om at her var det liv!!!! Da var det ikke fritt for at det var lykketårer hos både mor og far kl 1636 kom en velskapt gutt på 2990g og 52 cm!

 

Så det var min fødsel, slettes ingen avskrekkende opplevelse! Gjør det gjerne igjen med stumpen først. Følte meg veldig trygg og godt tatt vare på, fikk helt super overvåkning og oppfølging i og med at det var setefødsel - 7stk var tilstede under selve utpressingen, synes det ga en enorm trygghet å vite at alle var der for å sørge for lillegutts ve og vel!

 

Lykke til med nært forestående fødsler allesammen!!!! Og spesielt til dere andre med små rakkerunger som ikke vil snu seg den rette veien:)

 

Klem fra meg som koser meg med verdens nydeligste gutt!!!

[mumi og lille Eirik :-)]

Hei.

 

Gratulerer så mye med gutten :-))) For en spennende og flott fødsels opplevelse du beskriver.

 

Lykke til videre,kos dere masse i denne tiden og nyt den

 

Gleder meg til min tur;)

 

Klemmer fra

[TobarnsTurbo]

Gratulerer så mye med vel overstått fødsel!! Så godt å høre slike lykkelige historier

Selv må jeg nok vente en stund til på den lille gutten min, han kommer i august, men jordmor har sagt at han har lagt seg med hodet ned allerede

 

Kos deg i sommer med nurket ditt!

Klem fra meg.

[Vona]

Godt å høre!

 

Min ligger også i seteleie (var på UL i dag) og jeg har helt angst.. Ønsker å føde normalt, men er litt fra meg akkurat nå... Så, dette var god lesning! :-)

[Gjest]

Gratulerer med flott fødsel og velskapt barn!

Gøy å lese!

 

Jeg hadde også en flott setefødsel for 3 år siden, hadde ikke vurdert keisersnitt da-Ei heller nå hvis jeg fikk velge. Man har så mye større frihet etterpå dersom man slipper et operativt inngrep/dersom det kan unngås.

 

Min fødsel tok 4 timer fra jeg kom på sykehuset, flinke folk rundt meg og jeg stolte på alle inkludert meg selv! Dersom man har et bekken som er stort nok vil jeg også anbefale alle som kan å føde på vanlig måte!!!

 

Fikk bekreftet i dag på UL at knappen ligger med hodet ned, og det er jo noe nytt for meg. Hadde egentlig belaget meg på nok en setefødsel, men er jo bare i uke 33 så han kan jo snu seg. Men jordmor trodde ikke det...

[jubajuba2]

Gratulerer med den lille,kos dere masse!!!

[miss jones]

Så godt å høre en så flott historie om setefødsel

Min ligger også i seteleie, har termin 1. juli så jeg begynner å bli litt stressa... derfor var det utrolig godt å få høre en sånn fin historie nå. Jeg har også lyst til å føde på normalt vis, så håper det går bra.

[Meg, J & L]

Gratulerer så mye!!!

interresant å lese om setefødsler også

 

Lykke til videre da!

[Gjest]

Nesten som jeg måtte ty til tårene her=) Høres ut som en fantastisk opplevelse, selv om det selfølgelig hørtes ganske vondt ut til tider!!!

Gratulerer en hel masse!!!!!!!!!!!!!

[Aga:-)]

Nydelig historie! Gratulerer med gutten, håper dere koser dere masse fremover!!

[Tibra]

Hei jenter,

 

Dere med smånurk som ligger i sete; tror det er viktig å tenke på at de lar dere ikke føde i sete med mindre alt ligger til rette for det (stort nok bekken, normalt svangerskap og ikke for stor baby), dermed er sjansene for komplikasjoner veldig liten! Samt at dere får ekstra god oppfølging og blir mye bedre kontrollert underveis enn hvis det er en "normal" fødsel (alltid en lege som tar imot babyen, og epiduralen er allerede på plass ifall man trenger keisersnitt). Terskelen for å gripe inn er mye lavere, og ved minste tegn på at fødselen ikke forløper normalt og at fosteret ikke har det bra så blir det keisersnitt. Ved en vanlig fødsel venter de mye lengre før de griper inn ifølge min fødselslege.

 

Som sagt så er jeg glad for at alt gikk så fort at jeg ikke rakk å tenke så mye fram eller tilbake på forhånd... var litt skeptisk på forhånd til vaginal fødsel, var redd det var en unødig sjanse å ta, men ble raskt overbevist om at det beste var å stole på ekspertisen (mener ikke med dette at man på død og liv skal føde vaginalt og skjønner også godt de som vil ha keisersnitt, det er vanskelig å ta valget uansett ).

 

klem fra meg (og sender masse setefødselstøv

[Gjest]

Gratulerer så mye med gutten din!!

 

Min ligger også i sete, skal inn på en siste sjekk om uke! Men trygg og fin historie du har fortalt! Klarer å slappe litt mer av nå!!

 

 

[Snøfrid (13.07.06)]

Gratulerer så mye med den lille prinsen!

 

Jeg kom til verden med rumpa først selv - og har hatt et kjempefint liv etter det! Det får nok gutten deres også :-)

 

Kos dere!

[langevipper]

Gratulerer med gutten:-)

og lykke til videre

[Bevind *har født*:)]

Gratulerer masse!!

Har en baby som ikke vil snu seg,så jeg skal på sykehuset for å forsøke vending til uken. Er da 37 fullgåtte uker. Har hatt veldig panikk med tanke på setefødsel,så det er godt å lese at det faktisk kan gå fort og bra...=)

[mammaplutselig]

Ja, slenger meg på her, og takker for en fin fødselshistorie.

Ikke det at du hadde valget, men etter denne lesingen står min avgjørelse på vanlig vaginal fødsel sterkere :-)

 

Takke

 

P.s Hvorfor ambulanse, må alle m seteleie det?

[Elle Vilde]

Gratulerer så masse - også så godt å lese om en fin setefødsel!!! Min første lå i seteleie, og jeg måtte ta keisersnitt pga kombinasjonen seteleie og vekstavvik, fikk ikke velge. - Og jeg har en sterk følelse av at denne babyen også blir setebarn... Vil ikke ta keisersnitt igjen, men tørr samtidig ikke føde vaginal setefødsel... Ditt innlegg fikk meg til å ombestemme meg: tror nok jeg tørr setefødsel likevel, dersom det blir aktuelt! Tusen takk!

[Annemor77]

Gratuelerer med gutten!

 

Det er godt å høre slike positive historier når man selv går en setefødsel i møte...

[Annemor77]

Mm, enig med deg. jeg føler at det er helsepersonellet jeg må stole på i denne sammenhengen. ettersom jeg er førstegangsfødene, vet jeg jo ikke helt hva jeg går til uansett (det hadde jeg jo ikke gjort uansett heller...). Synes også det er helt greit at jeg ikke fikk vite om at babyen ligger i seteleie før på termindato - litt kortere tid å tenke fram og tilbake på.

[Annemor77]

Hvis vannet går, må man legge seg ned umiddelbart og bli fraktet inn til sykehuset i ambulanse. Det er ikke dramatisk, men et foratak for å hindre at f.eks. navlestrengen kan ramle ut. Dette var beskjeden vi fikk på sykehuset.