Noen tanker om livet, graviditet etc.

[ElinaN]

Har fulgt med på disse sidene i en tre ukers periode, da jeg selv var gravid. Hadde dessverre en SA i forrige uke, kom ikke lenger enn 9+1. Vi jenter er så bekymret, vi er livredd for å miste spiren vi bærer på, og håper at de første 12 ukene skal gå bra, for da, ihvertfall i følge statistikken er man "berget". Etter 12 uker kan man slappe av, men kan man egentlig det? Under fødselen kan mye gå galt, og hvis det går bra har man krybbedøden å bekymre seg over. Tenk om barnet mitt dør av det? Når barnet er ca 12 måneder er den "faren over", men hvilke farer venter da? Barnet begynner i barnehagen, på skolen, blir ungdom, voksen. Det er utrolig mye som kan skje. Er det noen gang slutt på bekymringer? Dette innlegget vil kanskje provosere mange, men jeg tror at hvis vi klarer å se ting i et større perspektiv, kan vi kanskje bekymre oss mindre, for tross alt er dette ting som vi ikke rår over, vi har ikke kontroll.

[Vimsetrollet]

Må si meg litt enig der... Jeg ble gravid ved et "uhell", men med en gang jeg hadde bestemt meg for å beholde barnet begynte jeg å bekymre meg for at noe er galt, og tenkte: Kommer jeg til å være bekymret resten av livet nå??!! Prøver å roe meg ned litt, men det er ikke lett... Er fortsatt bekymret, og vil nok være det i mange år framover..! Er på 12 uker (i dag), og kan ikke si jeg er mindre bekymret likevel. Nå ser jeg fram mot UL, kanskje jeg kan roe meg ned litt da??

[selfangerkjerringa]

Takk for innlegget Jeg ble overhodet ikke provosert. Dette er tanker jeg har hatt selv ved flere anledninger. Min mamma fortalte meg at hun hadde rier i tre døgn sammen med meg når jeg fødte min datter. Hun sier også at hun kommer til å bekymre seg for om jeg har det bra og prøve å beskytte meg mot resten av verden selv om jeg er 60 og hun 84... sånn er det bare. Vi jenter er programforpliktet til å ta oss av de rundt oss, og bekymre oss. Det som er viktig er som du sier Elina å sette ting i perspektiv, og begynne å sette pris på det vi har istedet for å stresse og jage rundt hele tida.

 

som min far sa til meg en gang: du må huske å elske det du har heller enn å lete hele livet etter noe å elske.

 

Lykke til videre, Elina, og takk for et fint innlegg