Gå til innhold

Tenker dere at pemisjonen er "mors permisjon"?


Anbefalte innlegg

Ser at flere bruker yttrykket "min permisjon", og er litt arge for at (etter 1. juli) pappaen må ta ut seks uker?

 

Er det ikke bare bra at pappaen får være hjemme aleine med barnet i hvert fall seks uker? Er det slik at dere tebker at dere MÅ være hjemme mens han er hjemme?

 

Fortsetter under...

Her er det MIN permisjon fordi jeg dessverre ikke har jobbet nok og pappaen da ikke har rett til permisjon. Er fryktelig kjipt, men lite å gjøre med det. Skulle gledelig delt den med ham.

Jeg tenker ikke at jeg må være hjemme mens han er hjemme, går jo ut uten lillegutt i helger og på kvelder mens sambo har ansvar for han.

 

Nei, jeg tenker ikke at det er min permisjon, men at det er vår. Med første mann var han hjemme i 3 mnd. og med nr. 2 var han hjemme i 2 mnd. Denne gangen skal han dessverre bare ha de 5 ukene, mulig han tar ferie i tillegg. Grunnen til dette er økonomien. Vi har valgt 80% og det blir veldig merkbart på økonomien når han har permisjon, og derfor blir det ikke mer permisjon på han denne gangen. Og nei, jeg trenger ikke være hjemme når han er hjemme. Han greier like godt som meg å ta seg av ungene, men jeg var hjemme på slutten av første permisjonen likevel, rett og slett fordi jeg var sykmeldt på grunn av ny graviditet. Med nr. 2 var jeg blitt arbeidsledig og hadde ingen jobb å gå til.

Jeg tenker på det som vår permisjon. Pappen kommer til å ta 10 mnd av permisjonen, jeg skulle gjerne vært hjemme lenger men driver eget firma, så jeg må tilbake i jobb. Vi er jo utrolig priveligerte som lever i et land der vi har mulighet til å gå hjemme med barnet i et helt år. Og lenger med kontantstøtte hvis vi har lyst til det.

Det henger vel ennå litt i med kjønnsroller og hvem som skal være hjemme med barnet. Heldigvis er det flere og flere pappaer som både vil og får være hjemme med barnet. Men hvis det passer seg best for en familie at mammaen går hjemme, så må jo de få lov til det også.

Annonse

Sist jeg hadde permisjon fekk far en mnd. av meg utenom pappapermisjonen. Han var kjempeflink og storkoste seg. Jeg gjekk da på jobb. Han vil ha fet på samme måte denne gangen men jeg har lyst å beholde alt jeg kan for meg selv. Egoistisk er det for han er like mye forelder som meg men vi får se hva vi blir enige om.

Når jeg tenker meg om, så gjør jeg vel kanskje det, men det skyldes tre ting:

 

1. Samboer tjener mye bedre enn meg, så vi ville rett og slett ha tapt for mye penger på at han skulle gått hjemme.

2. Jeg er ikke sånn helt fornøyd med jobben min, så det skal bli deilig med et helt års avbrekk (og, ja, jeg VET det er en skikkelig dårlig grunn...)

3. Her om dagen sa samboeren at han håpet at ungen kom før første juli, selv om jeg har termin etter, sånn at han slapp å ta ut den sjette uken med pappapermisjon... Altså ikke så lysten på å være hjemme selv, den godeste far :( Skjønner ikke sånt jeg, men aner ikke hvordan disse gutta tenker...

Men dette er da ikke opp til dere å bestemme, er det vel? Dessuten regnes permisjonspengene ut fra hva faren tjener når han er hjemme, og ikke hva du tjener. Synes dere tenker som noen husmødre fra 50-tallet.- Hva med barna? Har ikke de behov for å være sammen med far?

Det er riktig som du sier anonym over at de regner ut fra hva far tjener når han er hjemme,men de regner da ut fra 6 X folketrygdens grunnbeløp som er på 60 000 altså snakker vi 360000 kr. Selv om vi ikke lenger lever på 50-tallet er det en kjendsgjerning at menn oftest tjener mer en kvinner og da ofte over denne sum og der igjen taper de økonomisk på at far blir hjemme. Så dette beror nok ikke bare på trangsynte mammaer som mener de er berettiga hjemmetilværelsen med sine barn.

Her er det vår permisjon.

 

Vesla kom i januar og i begynnelsen av april begynte jeg å jobbe 50 % og far er hjemme 50 %.

Fungerer kjempefint og jeg synes det er supert at vi kan dele permisjonen.

Og vesla koser seg masse sammen med pappa..:-)

 

 

Annonse

For det første må jeg si at jeg synes det er veldig godt å høre at det ikke bare er oss som deler permisjonen nesten likt. Jeg jobber som lærer og har termin i juli. Alternativet for meg er å komme tilbake i undervisning den siste måneden i skoleåret - det er uaktuelt. Dessuten mener jeg helt bestemt at pappan har godt av å være hjemme! Vi mammaer har altfor sterke rettigheter i forhold til pappan. Har selvsagt respekt for de kvinnene som må være hjemme av økonomiske hensyn, men det er også unntaket.

Heldigvis er det mange flere menn som synes det er flott å være hjemme, og færre kvinner som "tviholder" på permisjonen. I Sverige er det nesten flaut for en far hvis han velger bort permisjonen til fordel for jobben.

 

Godt at det skjer en endring!

Både ja og nei. Generelt er det jo begges permisjon, men forrige gang tok pappa det meste av permisjonen, så denne gangen blir det min tur.

 

Så denne permisjonen er for det meste min, men pappaen skal jo ta ut 2 veker ved fødsel og 6 veker seinare.

 

Han er redd eg blir litt lei av å gå heime med to små, så eg trur han reknar med at vi forandrar på det. Men det får tida vise.

Hei,

 

Her er det pappaen som skal ha hele permisjonen, jeg skal bare slappe av i 3-4 måneder igjen før jeg skal fortsette å studere...så sånn sett ingen permisjon på meg denne gangen. Samboeren min skal begynne sin 7 måneder permisjon den 18 september. Det lønner seg mer økonomisk for oss å gjøre det slik, vi har en plan om å kjøpe en større leilighet og da kan ikke jeg gå i permisjon i et år fra lånekasse for å så fortsette utdannelsen min etter det. Jeg har på mange måte levd livet til nå, med fire år i England og bare kost meg...men min kjære har kun jobbet hardt de siste 10 årene. Så jeg ser på det med permisjonen som om han fortjener det mer enn meg. Men jeg vil jo være hjemme jeg også, for jeg studerer via nettet.

Skjønner ikke helt den holdningen ... dessuten kommer den 6. uka til faren I TILLEGG til den permisjonen vi allerede har krav på ..!

 

Jeg er i den lykkelige situasjon at jeg har fått ny jobb - og kommer til å starte i 80 % stilling etter 3 md. hjemme. 80 % stilling gjør visst at pappaen kan være hjemme 100 % - så for oss så lønner det seg, i tillegg til at det er helt toppers at lillegutt får masse til med en omsorgsfull pappa :o) Men vi kommer i tillegg til å ta fri en måned etter påske, har leid hytte i Sveits og skal kose oss i alpene en hel måned med lillegutten.

 

Uansett - jeg er UTROLIG glad for at den lille sønnen vår kommer får masse tid sammen med pappa. Og veldig glad for at jeg kan komme i jobb så tidlig. Vinn-vinn-situasjon, dette :o)

Vår permisjon kaller vi det. Vi har snakket om at jeg tar de første 5 månedene mens babyen er liten og avhengig av pupp. Deretter tenker vi å benytte oss av tidskonto og jobbe 50%hver. Dermed får vi begge vært sammen med barna og samtidig jobbe litt.

For min del kjenner jeg det er godt å få gjøre begge deler:)

Jeg stoler fullt og helt på mannen min og vet han tar seg godt av barna. Han gjør det på sin måte og jeg på min, begge deler kan fungere fint.

Jeg er nok temmelig gammeldags og tenker at det er min permisjon. Flaks at mannen min også er gammeldags og synes det er topp at jeg vil være hjemme mest mulig. Han tar selvfølgelig "sine uker". I tillegg tar han ut de to ukene de har rett på ifm fødsel + han slenger på ferie og er hjemme med oss de 6 første ukene. Men det første året er det "min" permisjon og jeg gleder meg kjempemasse!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...