Jeg grieier ikke å glede meg over at nr. to kommer snart. Redd for å ikke strekke til.

[Anonym bruker]

Kjære medsøstre, kom med råd nå...

Jeg venter nr. to om kort tid. Storebror er da to år. Jeg har så inderlig lyst til å glede meg over baby, men tankene mine bare kverner rundt utfordringene:amming, handling, legging, kos, stimuli, ro, kos- overskudd til alle i familien. Storebror skal være 4 dager i barnehagen, men pappa jobber mye utenom åpningstid i bhg. Jeg har ønsket og forventet at pappa tar ferie rett etter fødselspermisjonen, nå som det er sommer. Dette går visst ikke for arb.giver, noe som fører til masse krangel og gråt fra min side, jeg føler at han ikke har presset arbeidsgiver nok her og er lei meg for det.

Er også lei meg over at baby får masse brukte klær, seng, leker, vogn mens storebror hadde alt flunkende nytt. Har kjøpt litt, men har jo egentlig alt fra før da... Føler at vi forskjellsbehandler allerede...

Kom igjen, oppmuntre meg!

[3småengler]

Hei. Dette kjenner jeg meg igjen i fra forrige gang jeg gikk gravid. Når man har ett barn er det helt altoppslukende, og man kan ikke fatte at man har tid til ett barn til. Men bare vent. Du kommer til å kose deg med baby igjen, og storebror syns jo det er stas han også. At du har dårlig samvittighet for at babyen arver så mye, skal du i hvert fall ikke ha. Babyen bryr da seg ikke om det :-) Tenk alt den får fra dere som erfarne foreldre. Den blir født inn i en familie der alt er tilrettelagt og dere har gode rutiner for småbarn allerede. Lykke til!

[*bolla pinnsvin*]

Jeg er førstegangsfødende, men svarer litt likevel

 

Jeg er nummer to i søskenflokken og pappa har fortalt at de også hadde de samme følelsene som du har når det gjaldt å få meg. Ikke sånn at de ikke ville ha meg, altså, men det var liksom ikke det samme andre gangen. Vel, de følelsene varte helt til han fikk se meg på fødestua. Da smeltet han helt og jammen ble jeg ikke en skikkelig tøff liten pappajente. Vi ble tilslutt tre søsken og de er like glad i oss alle sammen

 

Når det gjelder klær og utstyr og sånt, så er det vel ikke så farlig? Vi har kjøpt masse brukt, både stellebord, vogn, seng, bilsete og vippestol. Klær er det jo vanlig at man arver av eldre søsken, for de aller minste størrelsene har jo ikke blitt brukt så mye, så de er sikkert fortsatt fine

 

 

[Anonym bruker]

Hei! Det er ikke alltid like lett. Tenker en del på dette selv nå som jeg venter nr 2 i august og har en liten gutt på 20 mnd fra før. Min mann er heller ikke alltid tilstede, da han er mye vekk med jobben. Gruer meg ikke så veldig til det å være mye alene med de små, men mest at vår sønn ikke skal få den oppmerksomheten han har nå og at det nye lille barnet ikke får like mye kos som vårt første barn. Vårt nye barn får også mye brukt, men vi har også handelt noe nytt. For å oppmuntre deg, tenk posetivt. All den tiden du får med den nye babyen, mens storebror er i barnehagen!! Og gleden av og få et barn til!! Prøv og kos deg, det skal jeg!!! Klem

[Gjest]

Jeg har hivd meg inn på 1.trimester og tenkte å oppmuntre deg med at jeg venter nr 3. Å ha 2 barn er det beste jeg har opplevd. De leker med hverandre og jeg ser de får en glede av det å være 2

Selv om du har brukte klær til minsten nå så er de nok ikke slitt og utbrukt, babyklær bruker man ikke så lenge så hvis du har dårlig samvittighet for det så tenk at denne tassen kommer til å få masse masse nytt i tiden som kommer.

For min egen del syntes jeg det var fint å ha litt tid alene med babyen den første tiden. Det kommer alltid en tid senere også der pappa er god å ha

 

Og det med kos, stimuli osv....du får snart merke hvor utrolig fint du klarer det Alle mammaer er den beste i hele verden (selv om besteforeldre er veldig stas) hihi....

Lykke til videre

 

[Gjest]

Det med arving av klær skal du ikke tenke på!!!!!!! Det kan nok bli et tema når babyen er mange år gammel, men i starten bryr ikke baby seg om det i det hele tatt. Tvert i mot. Jeg tenker at det sikkert er noen beroligende lukter i de klærne som Jr. har brukt og som enda ligger i skapet hans.

 

Tenk på hvor stor glede de to søsknene kommer til å ha av hverandre! Jeg har foreldre som er enebarn, og jeg vet at deres største sorg her i livet var at de ikke hadde noen søsken.

 

Det at pappaen jobber så mye forstår jeg godt er et problem. Jeg har slitt med det samme her. Jeg vet at pappaen har tatt opp problemet med arb. giver, men de presser ham likevel til å jobbe overttid. Jeg har vondt av ham for han slites veldig mellom familien og jobben. Han ønsker å hjelpe oss (familien), men de er utrolig urimelige på jobben hans. Jeg har sagt at overtid er OK til en viss grad, men da må han komme hjem og hjelpe meg med kveldsstell og legging, så kan han gå på jobb igjen når minsten er lagt. Jeg var nødt til å gjøre det når jeg var gravid og jobbet, for jeg holdt på å bryte fullstendig sammen. Det å jobbe 100 %, bringe, hente Jr i barnehagen og ta alt husarbeidet ble for mye når jeg var/er høygravid. Kanskje det går an for mannen din å gjøre det samme?

[Anonym bruker]

Tusen takk alle sammen. Det hjalp veldig med oppmuntrende ord. Jeg håper skal prøve å tenke på det dere har skrevet. Det bare topper seg med denne arbeidsgiveren nå og da.

 

Hovedinnlegger

[snuppalura]

Jeg kjenner meg også igjen her. Da vi fikk vårt andre barn for 2 år siden var min mann mye ute og reiste. Tre uker etter fødselen dro mannen min bort til en annen del av landet i fire uker- bare hjemme i helgene...Jeg trodde ikke det skulle gå, men det gjorde det!

Storebroren var akkurat da fylt to år og var i barnehagen stort sett. Men det var vinter og han skulle leveres og hentes, følges opp osv.

Jeg har også følt at nr 2 alltid må arve, at ikke besteforeldre syns det er like stas og lettere å passe storebror, at nr 2 får lite oppmerksomhet osv....Men vet du hva? Min lille jente får noe som gutten vår ikke hadde de to første årene, nemlig en lekekamerat!! Det er vel ingen som er stoltere en lille jenta vår når hun roper til de andre barna i bhg at "jeg er lillesøsteren til ...."

Nå skal vi ha nr tre, en jente det også. Og jeg tar meg selv i å tenke på den stakkars gutten vår som kanskje blir utenfor når jentene etterhvert rotter seg sammen mot han. Men det blir sikkert bare helt supert med tre- selv om vi skal flytte og ikke har barnehageplass før langt uti august...tre uker etter at babyen kommer :-)

 

Prøv å vri tankene i positiv retning- husk at det ikke er pappen sin feil at arbeidsgiveren er helt dustete. Ikke gjør det verre for han med krangel og bråk- se heller etter om det er andre som kan avlaste deg litt innmellom. Dette går bare bra!!

 

Klem

 

[Anonym bruker]

Jeg må bare si jeg blir skremt av det du sier om arving av klær/utsyr, Hvor styrt er vi ikke av markedskreftene når dette blir et problem/ bekymring?????? Synest det er trist å lese,det andre kan jeg forstå,selv om jeg er sikker på at alt ordner seg når nurket deres først kommer :-)

 

 

[Anonym bruker]

En ting til. Barn har godt av å lære seg å dele både mammas tid - og ting - med andre. De lærer empati av dette, og å bli hyggelige medmennesker. Ikke det at enebarn ikke blir det, men de er jo vant til å få alt alene... Barn idag har lett for å bli overstimulert, og får ikke anledning til å finne litt ut av ting selv. Så dette går kjempefint!! Barna dine vil ikke lide i det hele tatt, det er bare du som må tenke positivt :-)

[3 skjønne... 03/04/06]

Det kommer, det kommer.

Kunne aldri forestille meg at jeg kunne bli like glad i nr 2 som i førstemann (nesten 14 mnd imellom), men det er den mest naturlige ting i verden. Venter nå nr 3 og selv om jeg ikke har så mange følelser rundt dette ennå (10 uker igjen), så vet jeg at det kommer.

 

DET BLIR ALDRI FOR LITE KJÆRLIGHET C",)

[Lindamor og Oliver]

Skjønner at du tenker slik men bare ta det helt med ro..det ordner seg; )

Jeg synes du er heldig som skal ha storebror i barehage,jeg må ha min datter på snart tre hjemme sammen med meg fordi vi ikke har råd til å ha henne i barnehage.Mistet nettopp kontantstøtten..det merkes veldig godt.

Nei..kos deg du..tenk på hvor fort tiden går..dette er bare en fase i livet..en god fase vi bør verdsette,snart er vi jo så gamle og grå uten mulighet til å sette flere barn til verden.Heheh...er ikke så gammel,jeg er 26 men merker allerede at tiden løper løpsk..jeg var jo 15 i går!

 

Nei..det går så bra så..klem

[Karoline's*mamma]

Å, kjener meg veldig godt i det du skriv. Har ei jente frå før som no er 19 mnd (blir rundt 21 når babyen kjem). Har vore veldig kvalm i svangerskapet og har følt at eg knapt har vore mamma for jenta vi alt har. No når overskudde kjem tilbake og kvelmen er bedre, gleda eg meg. Men eg kjenner godt igjen det du skriv. Vi storesøster føle seg tilsidesatt? Dumt at nr 2 berre må arve osv Men eg trur det ordnar seg. Er sjølv nr 2 i søskenflokken og føler ikkje eg har tatt skade av det.

 

Ein liten baby merkar jo ikkje at han arvar, h*n er jo forsatt liten. Noko anna om ein tenåring på arve alt. og så får du sikkert masse gaver til den lille. Eg gleda meg faktisk til å bruke oppigjen alle dei fine kleda frå sist. Føler at det var verdt å kjøpe dyre klær, når eg får brukt dei igjen.

 

Forstår at du er bekymra for å vere masse aleine med barna, men ein 2 åring klarar jo godt å leike sjølv, og er nok fornøyd så lenge h*n har mamma i nærheten. Sjølv skal vi ikkje ha storesøster i barnehagen, og trur det vil gå bra likevel.Det er jo litt kva man gjer det til. Er nok ingen andre ennn oss sjølv som forventar at vi skal vere "super-mamma" med to så små.

[Maria *20 aug]

Hei!

 

Ang. siste del av ditt innlegg. Tenk, ditt første barn fikk nye ting nettopp på grunn av at han var den første. Det hadde vært ufornuftig av dere å ikke bruke utstyret på den nye babyen, dessuten merker den ikke at ting er brukt:) Jeg venter min første i august, og har kjøpt både brukt vogn, arvet klær og leker. Dessuten har jeg kjøpt barneseng fra utstilling på ikea, og det er fantastisk flott synes jeg for da sparer jeg noen kroner. Det hører med at jeg er en forholdsvis fattig student;)

Poenget er så lenge ting er velbrukt, rent og pent, så har det ingenting å si at det er brukt. Synes det er flott med gjenbruk i disse "bruk-og-kast" tidene.

 

Lykke til med nummer to, du klarer det sikkert helt fint! Snakk med pappaen om hvordan du føler det!