najs Skrevet 5. juni 2006 #1 Skrevet 5. juni 2006 Samme som juniklubben: Min lille Alfred ble at litet maibarn istedenfor junibarn. Hadde termin 17 juni men mandag 22 mai var jeg på vekstkontroll på Ullevål.11:30. Ble lagt som rutine på CTG men da fikk vi ikke liv i det lille barnet. Inn på ultralyd, men fikk fortsatt ikke liv i han og da ringte legen føden. Mens han gjorde det sendte jeg forsiktig en melding til samboern min at han burde komme. 5 min etter lå jeg på vei til operasjonsstuen og da ringte jeg samboern og sa at han måtte skynde seg. Stakkars løp som en helt midt i oslo og fikk tak i en taxi og satte fart mot sykehuset. Under den tid fikk jeg satt bedøvelse og diverse ting, alt skjedde på en gang og de begynte å skjære. og de dro og ordnet og hadde litt problemer fordi han lå i tværleie, de trudde han hadde snudd seg. Plutselig kommer samboern min inn i grønne klær og an rekker ikke si hei nesten før de holder opp verdens underverk og sier: Her er gutten deres! Han rakk på sekundet å se utkomsten. Men siden han var før tiden og veldig liten ble han tatt vekk fra oss med en gang og vi visste ingenting. Samboer begynner å bli skikkelig svimmel, jeg er så redd at jeg gråter og ler omhvertannet mens de syr meg sammen men så kommer de ut og sier at han ser helt fin ut... lettelse Jeg ble kjørt inn på oppvakning og lillegutt kommer inn en liten tur på besøk før han må ned på barsel. Men etter en stund ringer jordmor opp og vil snakke med meg. Hun forteller at barnet ble kjørt inn på barneintensiven fordi temp er altfor lav og blodsukkeret ligger på 0,8. Og der ligger jeg med fortsatt lammelse fra maven og ned og kan ikke gjøre noenting. Nybakte pappa løper ned dit og er sammen med han. Noen timer etterpå blir jeg kjørt ned dit for å hilse på han og der ser jeg barnet mitt med slange i munnen, syrgass, veneflon, masse type registeringer og så liten - hvordan ska dette gå?... ...Jeg begynte å komme meg og vi besøkte han hele tiden vi, med meg i rullestol, fremogtilbake i flere dager. Men han kom seg fort og på lørdag ble han koblet fra absolutt alt, til og med amming begynte fungere med en gang og vi skulle få ha han på permisjon på hotellet den natta... men så fikk jeg feber. Oppsøkte lege og fikk tatt blodprøve - kraftig infeksjon og ble lagt med intravenøs antibiotika og drypp. Dagen etter starter med de verste smerten jeg opplevd (og jeg har født barn før) i hele magen. Jeg besvimte av smerte og ble pumpet med morfin. De viser seg at jag har betennelse i livmora. Dagene gikk og crp:en gikk bare oppover, febertokter og de forteller at jeg har blodforgiftning og med en crp på 351 er dette veldig farlig. Jeg brøt totalt sammen og innstilte meg faktiskt mange ganger på å dø siden de ikke fikk kontroll på det. Men torsdag morges fant de riktig antibiotika og crp raste nedover og formen ble kjempefin med en gang... fredag fikk jeg reise hjem siden de fant ut at bakterien ikke var av den livstruende sorten alikevel siden at jeg lovet å komme tilbake hvis jeg blir minste dårlig eller får feber. Så fredag hentet vi storebror i barnehagen, første gangen med lillebror med oss.Etter 12 dager på sykehus. August og Alfred har koset seg masse og man ser allerede hvordan de knytter bånd - det er det mest rørende jeg har sett i hele mitt liv. Lillebror veide 2356 g og var 47 cm lang og har helt lyst hår, mørke øyne og små dukkehender. Smiler masse allerede og gråter ingenting. Nå har jeg to fantastiske gutter og verdens mest kjærlige samboer - kan man ha det bedre. Tenk alt man gått igjennom for å få disse barna men det er jo helt klart verdt det, kos dere masse med deres kommende små gull:-)
Juvena Skrevet 5. juni 2006 #2 Skrevet 5. juni 2006 Oj, for en historie, gratulere så mye!!! Så mye dramatikk og så godt at alt gikk bra. Lykke til videre!!!
Aga:-) Skrevet 5. juni 2006 #3 Skrevet 5. juni 2006 Dette hørtes jo ut som en grusom opplevelse, men med en veldig lykkelig slutt!! Gratulerer med gutten, fantastisk at det gikk så bra både med deg og ham:-) Nydelige navn på guttene deres, klinger så godt sammen også!
Meg, J & L Skrevet 5. juni 2006 #4 Skrevet 5. juni 2006 oioioi...håper alt står bra til med dere alle! Skal si gutten satte merker i hukommelsen på sikkert mangen. Gratulerer så mye og lykke til videre!
på tjukka med nr 2:) Skrevet 6. juni 2006 #5 Skrevet 6. juni 2006 Når enden er god er allting godt, flott at det gikk bra med dere. Lykke til videre og gratulere så mye.
Gjest Skrevet 7. juni 2006 #6 Skrevet 7. juni 2006 Gratulerer med den lille! Får tårer i øynene av å lese sånt. Det må ha vært en fryktelig påkjenning mens det stod på. Veldig glad for å høre at det ble en lykkelig slutt
Mama Skrevet 7. juni 2006 #7 Skrevet 7. juni 2006 Gratulerer med livet! Det er så godt å høre når ting går godt tross motgang. Lykke til videre med familien!
Lilliana&Prinsessa&Lillebror Skrevet 7. juni 2006 #8 Skrevet 7. juni 2006 Gratulerer så mye!! Hørtes dramatisk ut ja, men godt å høre at alt ser bra ut. Kos dere masse!!
Molait Skrevet 7. juni 2006 #9 Skrevet 7. juni 2006 Gratulerer så masse med to gutter i heimen. Godt med en lykkelig slutt på en slik dramatisk historie!!
Lampe77 , en spire i magen Skrevet 7. juni 2006 #10 Skrevet 7. juni 2006 Godt att alt gikk bra til slutt. Gratulerer med gutten:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå