Min fødselshistorie(samme som skravle. Ikke les hvis engstelig)

[Thea]

Lille Malin ble født 26.mai, 19 dager før termin. Slik gikk det for seg:

 

Våknet kl 02.45 av at det gjorde vondt i magen. Stod opp for å gå på do og da gikk fostervannet. Husker at jeg tenkte: "ånei, ikke i dag. Ikke ennå." På toalettet kom det ennå mer fostervann og en stor slimpropp som var rød.

 

Gikk og la meg igjen og smerten kom tilbake med ca 5 min mellomrom. Så etter 15 min vekket jeg mannen og sa at jeg trodde han skulle bli pappa i dag. Vi tok tida på riene og de kom med 5 min mellomrom. Smerten var som sterke mensmerter. Måtte puste meg gjennom dem. Ringte sykehuset og fikk beskjed om å ringe tilbake når det tok seg opp. Det gjorde det rimelig fort. Etter hvert stor jeg opp og stod og holdt meg i et trappegelender mens riene sleit i kroppen. Nå var de så sterke at jeg jamret meg gjennom dem. Vonde -men overlevbare. De kom med 1,5 min mellomrom. Vi ringte føden igjen og reiste til sykehuset. Riene roet seg litt igjen og vi ble tatt imot på et undersøkelsesrom. Hadde 2cm åpning og jordmor mente fødselen var godt igang.

Tok litt tid før vi fikk en fødestue. Kan tenke meg i 8 tiden. På den tiden begynte riene å bli virkelig vonde. Ba om å få ligge i badekar, men innen det var fyllt opp, gjorde det så vondt at jeg ikke klarte tanken på å komme meg oppi en gang.

 

Etter dette er det ikke alt jeg husker helt tydelig. Jeg ble lagt i en seng for å sjekke åpningen, og der ble jeg liggende. Riene sleit i kroppen, mest korsryggen og et sted inni underlivet. Prøvde først med lystgass. Det hjalp en stund. Slukte luft i maska og hylte høyt under hver rie. Husker at jeg grep tak i tskjorta og håret til mannen min og dro til. I 12 tida fikk jeg Fentanyl iv og det var godt en liten stund. Sammen med lystgassen dempet det riene til det halve. Helt til jeg antakeligvis fikk for mye. Jordmor mente hun ikke fikk kontakt med meg og kuttet all smertestillende. Da var det så vondt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre. Jeg hylte og vrei meg og klarte ikke puste. Det ble sendt bud på anestesien for å sette epidural. Da var åpninga 6cm og klokka var 14.50. Jeg kjente INGEN effekt av epiduralen. Samtidig ga de meg riestimulerende for å få fart på sakene. Hodet til babyen stod og stanget imot og det gikk treigt. Jeg var i en helt annen verden og fikk ikke med meg noe av dette. Husker at jordmor sa at jeg måtte puste og ikke hyle. Ble til slutt komandert over i fødestolen og ble bedt om å presse. Det var en annen type smerte. Det var like vondt, men gjennom hver pressrie så ble det litt mindre vondt mot slutten. Utdrivningsfasen tok ca 50 min. Jeg ble klippet - men det visste jeg ikke før etterpå. Plutselig hørete jeg mannen min si: nå er hodet ute. Da tror jeg det tok tre press til før hele babien var ute. Det kjenntes som en enorm lettelse da hun skled ut. Tror nok lettelsen var større enn gleden en liten stund. Men så fikk jeg henne opp på magen og det var en fantastisk følese. Fødselen tok 14 timer.

 

Jeg syntes selv at min fødsel var kjempetøff. Smertene var helt enorme-en helt annen dimensjon enn det jeg trodde eksisterte. Når jeg har snakket med venninner etterpå høres det ut som de har hatt det like ille, men når jeg leser andre fødselshistorier her inne virker det som om mange har lettere fødseler. Jeg syns selv at jeg har taklet smerte bra tidligere og er egentlig ganske tøff sånn sett. Så jeg er egentlig litt skuffet over at jeg mistet totalt kontroll... Lille Malin er selvfølgelig verdt hver eneste rie, og jeg vil ha flere barn. Men jeg kommer til å være meget redd neste gang.

Thea

 

[Mini diablo]

Heisann Thea!!!

Gratulerer med lille Malin. Jeg hadde en tøff første fødsel, men ville gjerne ha en til. Man glemmer fort vettu

Fødte for 10 dager siden og alt skjedde i en voldsom fart. Ble plutselig veldig klar over hva som var igang igjen og ga egentlig opp før det startet. Er fryktelig takknemlig for at fødselen tok 1 1/2 time. Kanskje det går fortere neste gang

[Meg, J & L]

Hei hei Thea!

Synes å huske deg... det var du som skulle bake boller i permisjonen det?? hihi... - som jeg synes var en GOD idè .

 

Gratulerer så mye med ei lita jente! Synes ikke du skal være "skuffet" over at du mistet kontrollen..! Da mener jeg heller at jordmor ikke var flink nok til å gjøre jobben sin!

Alle har sunt av å høre at fødselen faktisk er vond, for det er som du sier... jeg gleder meg nesten.. for her inne virker jo det som om det er en drøm! hihi...

Vær stolt av hva du har klart du...alle klarer det på forskjellige måter og ingen har like fødsler...!

Lykke til videre!

[Gjest]

Gratulerer så mye med ei velskapt lita jente, og du er heldig som har det overstått! Høres ikke ut som du kan overgå dette, så neste fødsel blir nok en helt annen opplevelse:o)

 

Lykke til med permisjonstiden og det lille vidunderet!

 

Jeg misunner deg veldig her jeg sitter med min tunge, forstrekte mage og har 8 uker igjen til termin... Puuuuuuuuuuuuhhhhhhhhhhhhhhh

[Mammarama=)]

Gratulerer så mye med lille Malin=)

[Anonym bruker]

Gratulerer med baby;)

Jeg fikk høre det samme som deg under både første og andre fødsel, at jeg måtte roe meg ned og tenke på å puste... Andre gang var det veldig ille bare de siste 15-20 minuttene.....og da hylte jeg som en gal.... Jeg mista helt kontrollen... Bare for å gjøre det lettere for meg påstår min "kjære" samboer at jeg har lav smerteterskel....

 

Men tenk hva vi tross alt har klart da:))) Og at vi tross alt vurderer å gå igjennom det en gang til...

Hadde menn skulle føde barn, hadde det vært i full narkose......

[Gjest]

Gratulerer!!

[Gjest]

Gratulerer så mye!!!!!!!! Gleden over lille Malin blir nok større og større helt til den når dimensjoner du ikke ante eksisterte. Slik var det i hvert fall med meg

 

Jeg venter nr. 2 nå. Min første fødsel var ganske lik den du beskriver, bortsett fra at jeg hadde noe effekt av epiduralen, men den tok absolutt ikke bort alle smertene!!! Dessuten varte det så kort før de kutta den ut igjen. Jeg tenkte at jeg aldri kom til å føde igjen. Jeg har ikke glemt en ting av det jeg husket umiddelbart etter fødselen, men den enorme gleden over barnet og det at man blir så intenst glade i dem gjør at vi satte i gang med barn nr. 2 umiddelbart etter førstemann. Det lille nurket er verdt hver eneste ri

 

Håper dere får sove slik at dere får nyte vesla fullt ut. Husk at det er viktig å ta vare på dere selv oppi det hele, og evt. ta sovevakter for hverandre Det bomma vi på med førstemann, men nå skal vi passe på at den andre får hvilt seg litt, mens den andre tar en vakt.

 

 

[Thea]

Takk for svar, dere.

Nå må jeg skrive under på utsagnet at en glemmer smerten fort. Jeg har allerede lyst på en baby til. (kommer nok til å vente en god stund, altså) Alt jeg husker nå er at det var ekstremt vondt - men ikke hvordan.

Håper jeg kan få litt oppfølging i forkant av en evt ny fødsel. Har snakket med et par jordmødre på barsel i etterkant - men syntes ikke det hjalp noe.

Nå gleder vi oss over lille Malin - også kalt Tornerose. Det er hard jobbing med mating hver andre time for at hun skal legge på seg bedre. Var på barselpoliklinikk i dag og fikk beskjed om enda tettere mateprogram (hver 2.time + pumping).

 

Lykke til med fødselen alle sammen. Håper det blir en positiv opplevelse:)

Joda, sjokkabolla-stemmer det. Jeg skulle lage boller og fylle opp fryseren med godsaker. Det ble det jo ikke tid til. Lykke til. Du har jo termin dagen etter jeg hadde.