Jeg holdt det jeg lovte meg seg selv som 13-åring!

[Gjest]

Jeg var 13 år da jeg ble fortalt at det skal være så grusomt smertefult å føde. Jeg gikk i 7. klasse da jeg lærte det. Da jeg ble fortalt at fødselsmerter er de verste smertene en kvinne kan oppleve, bestemte jeg meg for å skrike meg til epidural når jeg en gang i fremtiden skulle føde. Jeg hørte samtidig om epidural, at det var en metode som kunne hjelpe veldig mot de sterke smertene i fødsel. Og når jeg hørte det, bestemte jeg meg for at når jeg en gang skulle ha barn, da skulle jeg mase meg til deg. Og det holdt jeg! Da jeg var 24 år ble jeg gravid for første gang, og jeg var helt bestemt på å mase meg til mest mulig smertestillende når jeg skulle føde. Jeg var nylig fylt 25 da jeg fødte for første gang, og jeg fødte med epidural og det var jeg glad for. Jeg fødte for annen gang da jeg var 28 og da hadde jeg også epidural, og det er jeg bare takknemlig for. Det er så godt å ha født uten å ha gjennomgått uutholdelige smerter og lidelser.

 

Hva syns dere om det? Når man er 13 år er man veldig ung. Men allerede da bestemte jeg meg for noe som jeg holdt til jeg var 25 og 28 år gammel. Hva syns dere om det?

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor du skal sitte her å si at en fødsel er uutholdelig smerte og lidelser.Dette har ikke jeg merket noe til!Og dessuten er dette individuelt!Det er også en "god" smerte fordi premien er utrolig høy.Selvfølgelig er det smerter i forbindelse med en fødsel,men ikke uutholdelige.Da er det merkelig at kvinner føder både 3,4 og 5 barn uten smertelindring.Sitt ikke her å skrem opp kvinner som skal føde snart!Heldigvis fungerer det ikke på meg.

[Anonym bruker]

Det hun sier er at det er det hun ble fortalt da hun var 13 år!

 

Jeg husker de hadde "skremselspropaganda" på skolen hos oss også. Jeg bestemte meg for aldri å få barn da vi hadde hatt opplæring om fødsel. Heldigvis kom jeg på bedre tanker

[Gjest]

Mora mi sa det til meg da jeg hadde hørt at fødsel var så grusomt smertefult "du får la være å få barn da". Men det var ikke noen beroligende trøst for meg, fordi jeg ville gjerne ha barn en gang i livet mitt, jeg. Jeg ønsket meg barn fra jeg var liten, jeg. Jeg syntes det ville være veldig trist og leit å aldri skulle kunne få egne barn, men jeg ble veldig forskrekket da jeg lærte at det skulle være så skrekkelig vondt å føde. Men så hørte jeg jo om at det fantes epiduralbedøvelse og at det var noe som kunne hjelpe veldig mot smertene, og da satset jeg på å mase meg til det når tiden kom.

 

Apropos det å ikke ville ha barn. Det virker som om det er veldig mange unge jenter som sier at de ikke vil ha barn. Det er nesten "motemening" å si at man ikke vil ha barn, når man er tenåring og tidlig i 20-årsalderen. Mens jeg har aldri hatt den meningen, jeg. Jeg har alltid ønsket meg barn. Jeg gledet meg til å få barn, jeg, fra jeg var barn selv. Så jeg var aldri sånn "moteriktig" jente som sa at jeg ikke ville ha barn.

[Anonym bruker]

Moren min fødte meg med epidural, og hun sleit veldig, hun klarte ikke presse meg ut, var helt slapp nedentil og kunne ikke kjenne noe som foregikk der nede... er spidural alltid en god ide?

[It's all about me]

Man skal ikke satse for mye på epiduralen, kan bli skikkelig skuffet.

Da jeg fikk epidural etter 27 timer med rier ble sjokket ganske stort da jeg merket at den nesten ikke hadde noe virkning på meg.

[It's all about me]

Og det til tross for at jeg fikk sterkeste dose.

Så jeg skrek meg til keisersnitt istedet jeg.....

[Gjest]

Det er dessværre ikke for alle epidural er til nytte, langt i fra alle trenger det heller. Eller vil ha det. Men jeg hadde bestemt meg på forhånd for å ta det, og det hjalp veldig for meg. På meg virket det begge gangene jeg fødte.

[Snart er vi 5 "07okt" :-D]

Alle har vel hørt om at det å føde er noe av det mest smertefulle en kvinne går igjennom. Jeg ble vel ikke redd av det men egentlig litt nysgjerrig (muligens litt selvpager der) for å finne ut hvor vondt var det veldig vondt. Må si jeg ble vel egentlig litt skuffet der, for det var slett ikke så fælt som jeg hadde forestilt meg. (har hatt hekseskudd som har vert dobbelt så smertefult)

Men må vel også sies jeg hadde en rask førstegangs fødsel kun 5timer.

 

[Anonym bruker]

Du er gal! Det er sinnsykt å mene at jo vondere det gjør å føde jo bedre er det! Jeg forrakter alle som påstår at det skal gjøre skrekkelig vondt å føde! Jeg virkelig hater alle som kommer med den idiotiske påstanden de om at jo vondere det gjør å føde jo bedre er det, og at man liksom blir snytt hvis man ikke opplever så intense smerter i fødselen! Jeg har vært borti mannlige leger som mener det, og de fordømmer jeg virkelig. Og jeg har vært borti kvinne før som sier det samme, at de har blitt skuffet over at det å føde ikke var så jævlig som de trodde. Jeg var blant de som for alt i verden ville ha så mye bedøvelse som mulig da jeg skulle føde, det fikk jeg og for meg var det enorm lettelse! Jeg begriper ikke sånne som deg som mener at det er bare stas hvis det gjør grusomt vondt å føde1

 

Det er ikke sant at jo vondere det gjør å føde jo bedre er det!!!!!!!!!!!!! Det er ren galskap og sinnsykt å mene det!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg begriper absolutt ikke de som ønsker å ha voldsomme smerter i fødselen! For meg er det i aller høyeste grad tvert i mot!! Jeg fikk sevmordstanker av å tenke på at jeg skulle gjennomgå de grusomte smerter som finnes ved fødselen!

[Anonym bruker]

Jeg tør ikke å føde uten smertestillende, jeg. Det er for tøft for meg, jeg orker rett og slett ikke tanken på det. Jeg må bare ha smertestillende når jeg skal føde, jeg! Jeg forstår ikke de som mener at det er om å gjøre å føde uten noen bedøvelse, at det skal gjøre vondest mulig å føde!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har selv født to ganger uten noen form for bedøvelse, men ser IKKE på dette som noen bragd som mange mener, men det bare ble sånn.vnter nr. 3 om 3 uker, og har definitivt tenkt å be om bedøvelse hvis jeg måtte føle for det!!!! Hvem har bestemt at det å føde i stor smerte er noe kvinner bare må igjennom fordi man får noe fantastisk igjen for det?? Det er liksom som fortjent for å få noe godt? Ser ikke At mannen må igjennom de samme smertene, og de får jo en like stor gave som oss....Nei, la det være opp til enhver om man ønsker å føde mest mulig smertefritt eller ikke.Det viktigste er at barnet har det bra og ikke blir lidende pga morens valg!! Ikke tro dere er "heltinner" fordi dere føder uten, jeg føler meg i hvertfall ikke som det. Å sette et barn til verden enten man gjør det i smerte eller ikke, er uansett en stor bragd!!! Lykke til alle som venter!!

[Anonym bruker]

Uten smerte vil du aldri oppleve glede, uten sorg vil du aldri oppleve glede. Uten ubehag vil du aldri sette pris på behag. Tar vi vekk smerten tar vi vekk gleden, mener noen. Nettopp fordi vi alle vet at vi en gang må dø, har vi evnen til å sette pris på livet. Å dø er noe vi er nødt til å betale med for at vi er født. Alt dette her er bare gammeldagse forhistoriske moralprekener. Jeg er sikker på at de fleste innerst inne ønsker å føde med minst mulig smerter, hvis de er ærlige. Det er bare noe de tror de skal si for å være heltinner etter skjemaet.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de "moteriktige", men jeg lovet meg selv som 13-åring at jeg ikke ville ha barn. Det er ganske ille egentlig, men jeg tror skremselspropagandaen fra skolen var ment som en "vent med sex"- melding. Dessverre hadde den ønsket effekt på meg, jeg ble vettaskremt. Ikke bare for å føde, men for sex/ forhold overhode. Jeg lærte/tolket det dithen at sex=gravid og gravid =det værst tenkelige og at mor/kjæreste = aldri mer en spennende interessant samtale, utfordrende jobb, bli tatt seriøst for sine intellektuelle kvaliteter.

 

Har slitt med det til dags dato. Tenk om de visste hva de gjorde lærerne! Turte ikke ha en kjæreste før jeg var 27!

Har heldigvis "sviktet" mitt 13-årige selv, og gleder meg til bebis, men skal ha alt dopet som finnes i bransjen. Er ingen urkvinne......

[Polyanna71]

Hvis det er noen som er "gale" her så er det vel deg! Du lar din egen lammende fødselsangst overdøve all fornuft, alle argumenter, og du "hater" og "forakter" alle som mener noe annet enn deg! Skaff deg hjelp!!

 

Angående hovedspørsmålet: Jeg er glad for at jeg har blitt voksnere og modnere enn jeg var da jeg var 13. Da hadde jeg mange rare ideer, gitt!

 

At noen gav deg fødselsangst da du var 13 er skrekkelig trist. Men du må da fatte og begripe at DIN psykiske helse er DITT problem - det er ikke resten av verden som er gal!

 

Epidural er et fint hjelpemiddel når det er absolutt nødvendig. Men det er slett ikke risikofritt, for hverken mor eller barn.

 

At noen i tillegg ønsker å kjenne på kreftene man har i seg, ønsker å føle hvor langt kroppen kan strekke seg, det må du da respektere?

 

Jeg har aldri oppfattet fødslene mine som noe smertehelvete. Den første fødselen min var såpass intens at jeg ba om epidural. I ettertid er jeg ikke sikker på om det var riktig avgjørelse pga. at den fjernet pressriene, men det får jeg aldri vite.

 

Andre fødsel var en langt bedre opplevelse, gjennomført uten angst og redsel, og uten smertelindring. Nydelig og vakkert, hvert sekund.

 

Og jeg har opplevd MANGE ting som er mye mer smertefullt. Tannpine for eksempel. Tusen ganger verre. Kanskje de heller skulle spart seg skrekkpropagandaen til å snakke om tannhelse? ;-)

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

ja det er bra at man har ulike erfarineger og synspunkter, men dette er da veldig individuelt. Noen tåler mer smerte og noen er mer redd. Jeg tror at når man ligger klar for å få barnet sitt så vet man selv hva man vil.

Jeg skal prøve å få uten bedøvelse, men det synes jeg nu. Den dagen jeg ligger med rier kan det nok være helt andre tanker om den saken:)

[Neverstill]

jeg har aldri født et barn så jeg kjenner ikke til hvordan smertene er.

selv er jeg ganske redd når jeg tenker på smertene man antagelig får. for jeg takler ikke smerte så godt. har hele tiden tenkt at jeg vil ha epidural men nå er jeg ikke sikker lenger...

 

hilsen cecilie

[Neverstill]

til Polyanna71.

 

jeg synes ikke det var noen skrekk propaganda jeg. dette er et diskusjonsforum og de la ut sine meninger om smerter ved fødsel.

de må du respektere like mye som hun må respektere dine meninger.

det er ikke noe ok med diskusjonsforum der ingen kan si sin mening uten å være redd for å tråkke noen på tærne.

 

cecilie

[Neverstill]

JEG ER IALLEFALL IKKE RELIGIØS......

[lilletrille82]

Jeg var litt redd for hvilke smerter jeg skulle igjennom før jeg født første gang, fordi alle skal fortelle historier om hvor fælt den og den hadde det når de fødte. Det er mange folk som finner det som et naturlig samtaleemne med gravide av en eller annen merkelig grunn

Mine fødsler har gått så fort at jeg har ikke rukket å be om noen ting. Det har vært intenst, og ja, vondt, og jeg vet ikke om jeg hadde klart meg gjennom en fødsel på 15 timer uten smertestillende. Det er helt fra person til person, og være ulikt i fødsel nr 1 og 2. Om man er gal som holder på at man skal ha epidural fordi man bestemte seg for det som 13 åring vet jeg ikke helt, man har iallefall blitt skikkelig skremt!

Er vel mer tilhenger av å vente til fødselen har startet og lytte til hva kroppen har å si da enn å være veldig bastant på forhånd. Men er man redd for de smertene så er kanskje ikke det så lett...