setefødsel for 2. gangsfødende

[miss jones]

jeg er i uke 36 og fikk konstantert seteleie på ultralyd på fredag. Legen sa at jeg måtte kontakte jordmora mi i morgen, så skulle vi snakke videre om hva som skjer nå. Har hørt at man må ta røngten for å se om bekkenet er stort nok. Må man det når man er 2. gangsfødende også? Den forrige var 3900 gr, og denne her blir ca 3500. Skulle tro det er nok plass da?

Jeg skal føde på St. olavs. Er det noen som har erfaringer med setefødsel derfra?

Jeg vil helst føde vaginalt dersom jeg får lov..

Hva med vending? Har hørt at man ofte prøver å snu babyen på st. olavs. Kan man nekte det? Synes det høres veldig vondt ut jeg...og dessuten er det vel ikke alltid man lykkes heller..

Føler meg litt stressa og usikker akkurat nå. Dette skulle jo være den fine 2. fødselen også blir det plutselig noe helt nytt likevel.

[Vona]

Hei!

 

Jeg er i uke 37 og har i dag fått bekreftet at babyen ligger i seteleie... Jeg har litt noia, men nok om meg.

 

Jeg tilhører Sørlandet sykehus, og her ble jeg fortalt at de har sluttet å snu fosteret pga fare for at morkaka kunne løsne (eller noe sånt). Jeg har også født en gang før, og lurte på om ikke bekkenet skulle måles. Men siden jeg altså har født før og dette barnet ikke er spesielt stort (blir akkurat som ditt, ca 3500), er det ikke nødvendig å måle bekkenet (fordi jeg ved forrige fødsel har "bevist" at bekkenet er stort nok).

 

Jeg håpet også på en grei 2. fødsel - 1. fødsel var fæl, og så må selvfølgelig denne ungen legge seg i seteleie... Er også stressa og usikker, men tror nok det blir normal fødsel. Jordmora oppfordret veldig til det pga mindre fare for komplikasjoner, og sa også at 2. gangs fødende ikke pleide å synes at setefødsel med nr 2 var verre enn den vanlige fødselen med sitt første barn.

[miss jones]

Hei.

ja, det er flere som har litt noia her skal jeg si deg... Men litt godt å tenk på at vi er flere i samme situasjon da..

Det var det jeg tenkte om bekken og røntgen ja..I og med at jeg har født før ( og i tillegg en ganske stor unge) har jeg vel bevist at bekkenet er stort nok. Har mest lyst på vanlig fødsel jeg også, ikke KS, men vi får se..

Skal til jordmor torsdag, så jeg får høre hva hun sier da. Jeg er egentlig mest redd for at fødselen skal starte NÅ, før jeg har fått satt meg inn i ting og tang, og pratet om hvordan jeg/vi vil ha det. Men håper det ikke skjer før om et par uker enda da.

Lykke til, hold meg gjerne oppdatert. Når har du termin? Jeg har 1. juli.

[Vona]

Jepp, godt å være flere i samme situasjon.

 

Jeg har termin 27. juni; 3 uker til i dag... Skal til vanlig svangerskapskontroll til lege på torsdag, og skal også be om en ekstra samtaletime hos jordmor. Tror jeg har litt behov for å prate om det, rett og slett.

 

Skal holde deg oppdatert, ja! Og det må du også.

[kroko]

Jeg fikk også beskjed om seteleie i uke 36. Fødte forrigemann med keisersnitt til slutt. Var inne til røntgen og ultralyd, og ny ultralyd på sykehuset, og det ble klar konklusjon for min del at det måtte bli keisersnitt denne gangen. Stort barn- godt over 4 kg mente legene, selv om bekkenet var normalt. Det er ingen som har nevnt vending en gang for meg.

Jeg hadde også ambisjoner om å føde normalt denne gangen, men sånn gikk det altså ikke. Men - nå er vi endelig hjemme fra sykehuset med en deilig passe stor gutt (var 3800 g ved fødsel)

[Vona]

miss jones, hvordan gikk det hos jordmor i går? Fant du ut av hvordan du kommer til å gjøre det?

 

Jeg snakket med min jordmor i går, og jeg er LITT mer avslappet nå. Fikk ihvertfall sove litt i natt...

[miss jones]

Hei.

Jeg skal til St. Olavs på tirsdag. Da skal de ta en ny ultralyd, og dersom det ser ut som om de har mulighet så skal de prøve å snu babyen..Er litt spent på det, men dersom de er positive til det, har jeg lyst til å prøve det.

Men jordmora var veldig avslappet og positiv, og det er godt. Hun sa at det kom sikkert til å gå helt fint å føde med seteleie også. Spesielt ettersom forrige fødsel gikk fort og fint. det hørtes ikke ut som om keisersnitt var et alternativ egentlig, men jeg spurte ikke heller da. Får vel høre mer om det på st. olavs. Men jeg er jo mest innstilt på å føde vanlig da..

HVa sa jordmor til deg da?

[Vona]

Her ville de ikke vurdere å snu babyen min en gang... (jeg spurte) K.S. var heller ikke noe alternativ, skjønte jeg.

 

Jordmora mi var også veldig oppmuntrende. Jeg synes igrunnen det høres litt groteskt ut med setefødsel, men hun trøstet med at åpningsfasen og utdrivningsfasen føles helt likt som om en fødte barn med hodet først. Slutten av åpningstiden kan derimot ta litt lenger tid, da et hardt hode er mer "effektivt" enn en myk stump...

 

Blir spennende å høre hva de sier på St. Olavs! Merkelig at anbefalingene varierer så fra sted til sted. Jeg kommer uansett til å gjøre slik som legene og jordmor på sykehuset jeg skal på anbefaler, for dette er jo noe de er oftere borti enn jeg er..

[miss jones]

Hei igjen!

Jeg var på St. Olavs idag. Møtte fastende til ultralyd først. Der sa jordmor at hun ligger nærmest i tverrleie. Rompa låg ikke så lnagt nedi bekkenet, så det skulel være mulig å snu henne trodde hun. Så ble jeg sendt til poliklinikken hvor de gjorde en CTG- måling av babyen. Deretter var det inn på føden for å prøve å snu. Da jeg kom dit hadde jammen vesla snudd seg til ordentlig seteleie. Men rompa var fremdels ikke nedi bekkenet, så de ville prøve å snu. De fikk snudd henne litt, men hun snudde seg bare tilbake igjen, så det var ingen vits... Det var innmari vondt, men sto på i bare 10 min, så det klarte jeg å holde ut med.

Hadde en lang samtale med jordmor om fødselen etterpå. I min situasjon mente hun at barnet hadde best av å bli født vaginalt. Jeg er 2. gangsfødende, fødselen gikk veldig fint før, og det var et stort barn. ( 3900 g)

Men siden jeg bor et stykke unna sykehuset og er avhengig av ferge, + at forrige fødsel gikk veldig fort, ville de legge meg inn på sykehuset i god tid før termin. Jeg skal derfor ligge på pasienthotellet fra neste tirsdag. Drsom noe skulle skje før den tid blir jeg sendt med helikopter.. Høres ganske dramatisk ut, men de ville at jeg skulle komme fort til sykehuset pga av den forrige fødselen som gikk fort.

Hu fortalte også en del om selve setefødselen, og det hørtes egentlig greit ut.

Jeg gruer meg ikke sånn lenger hvertfall. Synes det er betryggende å vite at jeg skal være nær sykehuset fra neste uke, og jeg er optimistisk med tanke på setefødselen.

[Vona]

Så bra å høre!

 

Jeg er også ganske rolig nå med tanke på en setefødsel. Forrige fødsel gikk fort og fint (hele fødselen tok bare 8 timer), og jeg rakk ikke noe smertestillende, så jeg tenker at en setefødsel MED epidural kan vel ikke være vondere enn en "vanlig kjempevond fødsel" uten? Satser på at det går fort denne gangen også. Denne gangen drar jeg uansett inn til sykehuset med en gang det skjer noe. (Uff, synes også det er så dramatisk at en skal legge seg en med én gang og få tak i ambulanse hvis vannet går først!)

 

Mitt forrige barn var noen gram over 3 kg og dette blir cirka en halv kilo større, men det skulle visst ikke gjøre noe (at "setebarnet" er større enn førstefødte).... Jeg vet ikke, men hadde følt meg litt tryggere hvis det hadde vært omvendt.

 

Skal du noe mer på ultralyd? Det hender jo at barna snur seg, også i siste sekund, så jeg lurer litt på om en ikke bør på UL igjen før fødselen? Hvis barnet ikke ligger godt nede i bekkenet (jeg aner ikke hva mitt barn gjør), kan det vel snu seg både hit og dit? Hvis det er tverrleie, blir det vel ks uansett? Og det bør de vel vite før en skal presse ungen ut??

 

Hvordan var du i forhold til termin sist? Jeg fødte dagen før. Vet du om det er noen tendenser mht når en kan føde de neste barna, eller er det helt tilfeldig om en føder før eller etter termin?

 

Hehe, tusen spørsmål. Jeg skal til jordmor på fredag, og bør nok skrive ned alt jeg lurer på slik at jeg får spurt henne også.

[ecaro]

Hei er i uke 35.6 jeg nå og min ligger også i sete. Jeg har akkurat flyttet hit, og fått ny jordmor som jeg skal til på fredag. Men den gamle JM anbefalte meg ikke å føde i sete ettersom det var førstemann. Har ikke lysst å snu den heller for det har jeg hørt lite bra om. Så de gjør det her altså ofte. Har hørt at de har begynt å gå bort i fra det andre steder. Håper bare at den kan snu seg tibake jeg da men det begynner jo å bli sent! Vil helst føde vanlig jeg også, men er veldig skeptisk og usikker!

[ecaro]

Har flyttet til Trondheim altså og skal føde på St. Olavs.

[Vona]

Hei!

 

Hvordan går det? Du ble vel innlagt i går?

 

Nå har altså jeg født... 3 dager før termin begynte det. Vannet måtte selvfølgelig gå først, så det ble ambulanse inn til sykehuset... Riene begynte på veien ikke så lenge etter at vannet var gått. Jeg kom på sykehuset og fikk epidural - og da pressriene begynte, viste det seg at det var et ben som ville ut først... Det ble visst litt kinkig, så da ble det hastekeisersnitt. Kjipt.

 

Alt gikk greit, men det er jo litt kjedelig da. Jeg var veldig klar for setefødsel og syntes faktisk riene var helt overkommelige! Jeg fikk epidural etter hvert, noe som tok riene helt! Sprøtt. Hadde det ikke vært for dette beinet som ville ut, tror jeg barnet ville vært ute på et blunk. Jeg hadde bare SÅ lyst til å presse det ut, men så måtte jeg jo holde igjen siden det skulle opereres ut... Faktisk litt irriterende. Tror faktisk dette kunne blitt en fin og lett fødsel hvis jeg hadde kunnet føde vanlig!

 

Men det gikk jo greit da. Men det kjedelige med keisersnitt er at en ikke få se noe særlig til babyen den første tiden etter fødselen og at en ikke får båret så mye på babyen som en kunne ønske. Synes også at jeg kom meg fortere sist etter vaginal fødsel, men slik er det vel bare.

 

Det ble forresten ei nydelig jente! 49 cm og 3600 g.

 

Er spent på å høre hvordan det har gått med deg nå!

 

[miss jones]

heisann!

 

det samme skjedde med meg også. Ble keisersnitt i hui og hast pga av at føttene kom først. jeg hadde veer i ca en time, da hadde jeg full åpning. På ultralyden så de at føttene lå først, og det gikk det fort. Under en halvtime etterpå var jenta ute, og pappan kom 10 minutter for sent..Det var litt kjedelig, og jeg opplevde det hele som litt dramatisk. det ble ei nydelig jente på 4200 og 52 cm! skal skrive mer senere...

[Vona]

Gratulerer!

 

Pappan her var til stede under fødselen. Da det ble avgjort at det skulle bli keisersnitt, spurte han om han kunne følge med. Det fikk han ikke lov til... (bare hvis det hadde vært planlagt ks) Så da stod han litt sånn usikker og tafatt igjen på fødestua mens legene løp av sted med meg til operasjonsrommet... Jeg opplevde det også som dramatisk.

 

Jeg hadde pressrier, og var så redd for at ungen skulle komme mer ut enn det som var bra. Og selve keisersnittinga syntes jeg var utrolig ubehagelig, med den romsteringe og røskinga i kroppen min...

 

Og så var det så kjedelig at jeg kun fikk et glimt av babyen min før babyen ble kjørt i vogn til pappaen! Det tok jo litt tid å sy meg sammen, så ble jeg kjørt til intensiven hvor de skulle overvåke meg i 4 timer. Jeg spurte etter babyen, og både babyen og pappaen skulle komme. Jeg trodde de kom hvert minutt, og kikket spent mot døren I EN TIME!! Herlighet, jeg ble nesten sint, for de kom jo aldri! Så kom de, var der litt, og så "måtte jeg hvile meg litt" mens pappa og baby dro ned til barsel.....

 

Og så var jeg så "hemmet" av snittet at jeg hadde veldig vondt for å bevege meg og ordne med babyen som jeg hadde lyst til. Følte nesten at jeg sviktet henne, for jeg klarte ikke gjøre noen ting den første tiden.

 

Når fødte du, forresten? Du var innlagt, så det ble ikke helikoptertur?

 

Blir spennende å høre fra deg igjen. Har måttet sjekke her mange ganger daglig for å følge med på hvordan det har gått med deg!

[miss jones]

Nå har jeg litt bedre tid, så jeg kan skrive litt mer.. Det høres ut som om jge var litt heldigere enn deg kanskje, men sånn gikk det altså til. Jeg var innlagt på pasienthotellet i trondheim. Hadde vært der i 5 dager, fra tirsdag til søndag. Søndag var pappan og datra våres på besøk. Vi var en tur på cafe og koset oss. I 4- tida dro de hjem dit vi bor. Da klokka var 6 fikk jeg de første riene, trodde kanskje det var kynnere jeg. Var som skikkelige menssmerter i korsryggen. Halv åtte ringte jeg til pappan og sa at han bare måtte sette seg i bilen og kjøre inn til trondheim igjen siden jeg trodde at nå var fødselen i gang. Så dro jeg bort til observasjonen på føden. Der ble jeg møtt av en utrolig avslappet jordmor og en assistentlege. De satte på meg CTG- måling. men riene var så svake at de ikke vistes på målinga, og legen mente at jeg kanskej kunne dra tilbake på hotellet....Men jordmora sa heldigvis at de burde sjekke ultralyd og åpning først. De tok så en ultrlyd først, og så at hun lå på tvers. Legen mente at hun ville snu seg ned med rumpa ettersom jeg fikk sterkere rier. Så skulle han sjekke åpning og ble ganske forbausa- det var full åpning! Da begynte jeg å få veldig sterke rier. En annen lege ble hentet, og da hun så på ultralyden sa hun at de måtte ta keisersnitt siden vannet kunne gå når som helst og føttene lå først.

I hui og hast ble jeg trillet ned på operasjonstuen, og de satte i gang med en gang. Jeg ba pent om de ikke kunne vente litt til pappan kom. ( visste jo at han kom straks) men de kunne ikke vente. Hadde veldig sterke, smertefulle rier mens jeg ble gjort klar, men fikk spinalbedøvelse som hjalp med en gang. Operasjonen gikk fort, og heldigvis fikk jeg ha jenta på magen min, mens de sydde. Ti minutter etter at hun kom ut av magen kom pappan og var sammen med oss han også. Etter syinga fikk pappan ta med seg den lille til måling og veiing, og ettervhevrt opp på rommet. Jeg ble kjørt til overvåkning og lå der ca 1, 5 time før jeg fikk dra på rommet og være sammen med dem.

Har vært å tatt stingene ( eller klipsene) idag, og det kjennes litt stramt og ømt ut, men er elelrs i veldig fin form. Fikk reise hjem etter fire dager siden formen var såpass bra. Så nå er vi bare hjemme og koser oss! Synes egentlig at det var grei tat det ble keisersnitt...Hun var jo ganske stor og de smertene jeg hadde på slutten før keisersnittet var store. Men det ble litt mer dramatisk enn hva jeg hadde tnkt, og jeg er litt lei meg for at ikke pappan var der under hele forløpet.

 

Forrsten, dette skjedde på søndag, altså 25.juni.

Og gratulerer så mye til deg også.

[Vona]

Takk! Da fikk jeg altså dagen før deg. Skal si du tok innpå! ;-)

 

Jeg opplevde riene som mye enklere å tåle enn sist (litt sånn: "Jøss, blir det ikke verre enn dette?!"), så jeg tror fødselen kunne blitt veldig fin - hvis bare rumpa hadde kommet først... Men, men, et ks var helt ok, det også (bare at jeg følte meg litt snytt for babyen de første timene etter fødselen + at pappaen ikke fikk bli med).

 

Du ble klipset du, ja. Er det sånne stifter? Hvordan fungerer de? Synes det høres så vondt ut!! Jeg fikk sting som forsvinner av seg selv.

 

Det er 2,5 uker siden fødselen nå, og er ennå ganske øm i såret, men det er ikke noe som plager meg i hverdagen. Føler meg igrunnen i veldig fin form.