Var dere forberedt på smertene?

[no more babies]

Må bare si at jeg hadde aldri trodd det var så vondt å føde! Visste selvsagt at det kom til å være vondt, men hadde ingen forestilling om hvor j.... vondt det faktisk var!! Trodde faktisk jeg nesten skulle dø:-) Pressriene var piec of cake (fødte prematur), men de åpningsriene var helt sinnsyke.

Lurer på om alle har så vondt når de føder jeg, det kan jeg nesten ikke tro?? Folk får jo både fire og fem barn...

Må legge til at jeg ble satt på drypp, da jeg fikk infeksjon i kroppen, i uke 31, og fødte på litt over en time.

Stemmer det at det er vondere når man blir satt i gang?

[Loppelill]

Det er vondt å føde, det er helt sikkert. Spørs om ikke drypp gjør at det blir litt værre. Synes også at åpningeriene var verst.

 

Det rare er at en glemmer det, helt til neste gang en ligge der og skal igjennom det en gang til.....

 

 

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Som førstegangsfødende kan du nok aldri forberede deg på de smertene som kommer, men jeg var forberedt på å ha vondt ja.. Det var grusomt, men det er allerede glemt..

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke man kan være forberedt på smertene. De ligner jo ikke noe annet man har opplevd (i hvert fall ikke noe jeg har opplevd før). Jeg hadde en rask fødsel, og jeg trodde jeg skulle dø under åpningsriene. Men det er jo klart - mange centimeter på kort tid.....

[Anonym bruker]

Nei! Har revet av korsbånd og fått knust kneskåla, men disse smertene kunne jeg ikke forestille meg!

[Anonym bruker]

Var forberedt på at det kom til å gjøre vondt, men ikke at det skulle gjøre så forb... vondt så fordømt lenge. Skulle ha epidural og måtte vente i over 5 timer med sinnsykt vondt før jeg fikk den. Ble også satt i gang så jeg vet egentlig ingen ting om dette er vondere enn "normalt". Det eneste jeg vet er at det var det at vannet ble tatt som utløste de store smertene. Fikk drypp før dette, noe som heller ikke var godt, men på ingen måte i nærheten av smertene etter at vannet ble tatt. (Og da hadde jeg så vondt at jeg ikke fikk mer drypp før epidural var satt). Nå når jeg vet hvor lang tid man kan være nødt til å vente på epidural er smertestillende i perioden før epidural kan settes det jeg er mest opptatt av i forbindelse med neste fødsel.

[Gjest]

Jaså, du har fått knust kneskåla en gang. Det må ha vært forferdelig vondt!

 

Når det gjelder de fødselsmertene så er det så mange som sier at de trodde de skulle dø, det var ikke måte på hvor ufattelige lidelsene var. Smertene er så grusomme at det komplett umulig å forestille seg slike enorme smerter før man kommer i fødsel. Jeg hadde hørt forferdelige skrekkbeskrivelser av fødselsmerter i årevis før jeg ble gravid, jeg var vettskremt for å føde og grudde vettet av meg. Jeg visste jo at det var mulig å få smertestillende i fødsel og bestemte meg lenge på forhånd for å mase meg til det. Samtidig så har jeg at inntrykk av i årevis at det ikke er stuerent å ha den oppfatningen at man vil føde med minst mulig smerter. Det er feigt å planlegge å få barn uten å tørre å gjennomgå smertene. Jeg følte at mange så på meg som en mindreverdig kvinne som hadde planlagt å føde med epidural, selv min mann gjorde det, men det er jeg sjeleglad jeg fikk bedøvelse. Nå har jeg født to ganger, begge gangene med epidural, og jeg har blitt spart for de enorme smertene. For meg ble det mindre vondt enn fryktet, mulig jeg er feig, men jeg er evig takknemlig for at jeg fikk epidural før smertene ble uutholdelige i fødselene mine. Jeg ser ingen glede i å ligge og pines i enorme smerter! Jeg var så vettskremt for å føde, at ikke tale om jeg torde å utsette meg for den pine uten å ha bestilt epidural på forhånd.

 

Så det går an, man kan oppleve at en fødsel ikke blir så smertefull som fryktet.

[Gjest]

Nå er kanskje jeg litt rar da,men jeg syntes ikke det var så ille å føde.Var værre da jordmor skulle undersøke synes jeg.Da holdt jeg på å slå henne ned,men samboern avverga det.Hun kallte meg for en heks!!!!!Men klart akkurat i det hodet skulle ut var det ikke videre godt,men jordmora var værre.

[litagod]

joda jeg hadde vært på svangerskapskurs og ble fortalt at det skulle være vondt å føde, for ikke å snakke om riene i forkant. Jeg satt hjemme i sofaen og ventet på at det skulle bli vondt, men det ble det aldri og plutselig var jeg fødeklar.

 

Akkurat da jeg kom på sykehuset var det bare å komme seg inn i fødestuen og presse, litt vondt gjorde det jo, men jeg hadde forventet meg så mye verre så jeg ble positivt overrasket. Da jeg presset ble jeg spurt om de kunne klippe meg litt opp nedentil uten bedøvelse, jeg knep øynene sammen og ventet i skrekk men kjente det overhode ikke, som om noen strøk en finger der de klippet.

 

Nå som jeg skal ha nr 2 er det ingenting jeg gleder meg mer til enn akkurat fødselen!

 

Hvordan man kjenner smertene er veldig individuelt og noen tåler jo mer enn andre samt noen slipper unna mer enn andre - så det er vanskelig å si på forhånd.

 

Men en ting er helt sikkert - helt smertefritt er det ikke nei!

 

 

[Gjest]

Det der med å klippe uten bedøvelse, det har jeg hørt mye om. Noen påstår at presset er så stort fra barnets hode at man blir bedøvd av seg selv, men jeg er veldig skeptisk. OK - jeg skal ikke benekte at du ikke merket av du ble klippet opp, men jeg er personlig motstander av at jordmødre klipper opp uten å bedøve først. Det tar jaggø meg ikke så lang tid å sette en lokalbedøvelse der før de klipper. Jeg sa i hvert fall klart i fra de to gangene jeg fødte at ingen fikk lov å klippe opp meg uten å bedøve først. Og det vil jeg fortsatt si.

[Gjest]

Jeg syns det er hårreisende at noen jordmødre klipper opp fødende uten å bedøve godt først! Jeg skulle ønske det ikke var lov å gjøre det, jeg!

[Gjest]

Var forberedt på smerter ja, men hadde ingen anelse om at det skulle gjøre SÅ J.... vondt som det gjorde... Kjentes jo helt umenneskelig ut, var jo rene tortuern.... Hehe..Og jeg er takler smerte ganske så godt altså.....

Det som overrasket meg mest, var at de 3 første cm skulle være så himlavonde..... Trodde at de nesten gikk av seg selv... Men der tok jeg feil!!!! ER det vondeste jeg noen gang har opplevd, men var så absolutt verdt det, så gjør det gladelig igjen!

 

Selv om at det var så vondt, så var det veldig spennede, litt av en opplevelse! Gleder meg kjempamasse til neste gang!

[ev-a1]

Jeg har ikke vært forberedt på hvor vondt det gjør på noen av mine to fødsler! Men slutten av åpningsriene er nok de verste. Det føles som du ikke klarer mere, men når man føler det slik, så er det ikke lenge igjen! Og det er jo en stor trøst, og man blir mere motivert igjen til å fortsette.. Og når man får den lille nydelige ongen i armene sine, så var det jo verdt det:)! De timene vi bruker på en fødsel er jo en dråpe i havet i forhold til et helt liv.... Og vi kvinner er jo som skapt til å føde, og det er jo sikkert en grunn til at det ikke er mennenes oppgave her i livet;)

[litagod]

men så er det jo helt forskjellig fra person til person, jeg hadde ikke vondt før jeg kom på sykehuset. Jeg ba om å bli undersøkt og da de endelig gjorde det hadde jeg 8 cm åpning! dvs jeg hadde åpnet meg 8 cm uten å ha det vondt. Joda, det var jo ikke godt med menssmerter, men jeg mener, det er jeg jo så vant med fra før at det må man da overleve!

 

jeg hadde lik fødsel som min mor, som hadde lik sin mor som hadde lik sin mor igjen... lenger bak vet vi ikke, vi bare vet at alle jentene i 4 generasjoner har hatt like fødser.

 

kanskje det kan være en ide å spørre mamman deres, samt bestemødre?

[litagod]

hvorfor ikke? jeg kjente det jo ikke engang!

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg var IKKE forberedt på smertene. Jeg forberedte meg ikke noe særlig, for jeg mente jeg var flink til å takle smerte. Har migrene som gjør så vondt at jeg ikke kan røre meg eller snakke, men dette kan ikke sammenlignes! Jeg fikk bare lystgass og hadde vondt i 12 timer, de siste timene var helt uutholdelige. Jeg hadde så vondt at jeg ikke husket å puste når riene kom, selv om jeg var blitt minnet på det sekundet før. Jeg trodde jeg skulle dø og at alle var klar over det. Men det trodde de jo ikke.

 

De som sier at fødselssmertene var til å holde ut, har rett og slett hatt en lett fødsel, mer er det ikke å si om det.

 

Det er helt komplett uforståelig at det skal være nødvendig å ha det så vondt for å få ut et barn. Argumentasjon om at dette er "naturlige" smerter holder rett og slett ikke mål. Smerter ved hjerteinfarkt er også "naturlige", men ingen ville jo finne på å godta dette. (men dette rammer jo stort sett menn da...)

 

 

[misstyfix]

jeg syntes også fødslene var utrolig vonde, men nr 3 var bedre enn nr 1 og 2. men jeg synes likevell det var best med den første for da visste jeg ikke hvor vondt det kom til å bli, den andre og tredje grudde jeg meg til og det var grusomt da fødslene var igang for da visste jeg jo hvor vont det kom til å bli.

[Gjest]

Da jeg kom på sykehuset til min første fødsel, sa jordmor at jeg virka så rolig. "Gruer du deg ikke?", spurte hun. "Nei, jeg gleder meg!", svarte jeg tilbake. "Ååå, jamen, detta blir vondt, skjønner du", var hennes svar da... Det hele tok knapt seks timer, og DET var jeg i hvert fall IKKE forberedt på! Hadde hørt så mye om at førstegangsfødende gjerne måtte ligge (?) i både 15 og 20 timer, og mere til. Men så var det altså fort gjort. Var veldig bestemt på at jeg ikke skulle ha noe bedøvelse, men da jeg kom til overgangsriene bad jeg tynt om å få en Petidin-sprøyte... Det var GRUSOMT noen minutter da! Vi visste imidlertid ikke, verken jordmor eller jeg, at det var overgangsriene som var i gang, og at pressriene var like rundt hjørnet. Hadde blitt undersøkt for bare tre kvarter siden, og hadde da bare 3 cm åpning. Så de 7 siste centimetrene åpna seg altså på tre kvarter! Fikk beskjed etterpå om at jeg hadde ikke fått den sprøyta hvis hun hadde visst hvor langt jeg var kommet... Pressriene gikk helt fint. VONDT når åpningen ble tøyd så vanvittig idet hodet stod der, men åpningsriene var verre ja! Har samme erfaring fra fødsel nummer to og tre også. Da fødte jeg helt uten bedøvelse, men så tok det bare 4 timer andre gangen, og knapt 1,5 time tredje gangen... Har jo ikke samme behov for bedøvelse da, som når man ligger i tiiiiiimesvis med åpningsrier....! Det vet jeg altså ikke hva er, men min erfaring er likevel at det er åpningsriene som er vonde - ikke pressriene. Da følte jeg bare behov for å trykke. Riene i seg selv var ikke smertefulle for meg.

[Anonym bruker]

Har du sett filmen Lilja-4ever? Det burde du... Og da finner du nok ut at å kalle seg det navnet ikke er spesielt lurt. Enkelte mennesker her i verden har det verre enn vi i Norge noensinne kan forestille oss!

 

Ps, dette har ikke noe med din smertefulle fødsel å gjøre. Reagerte kun på at du bruker et belastet navn.

[Dailis]

Da har du nok hatt en temmelig intens fødsel.

jeg har kjappe fødsler og fikk vite at det er ikke slike rier man ligger med i ett døgn....

 

Ja, jeg var forberedt på smertene, de var som forventet. Og jeg forventet greie fødsler...

[Gjest]

Ble klipt under min første fødsel og merket ingenting til akkurat det. Husker jeg så jordmora ta frem saks, og jeg sa skrekkslagen til henne "skal du klippe?" kjente absolutt ingenting, fordi de andre smertene var for store. Da var det faktisk vondere å bli sydd etterpå, og da var jeg bedøvd.

 

Ellers må jeg si det er forferdelig vondt å fø, spesielt åpningsriene. Tror ikke man kan forberede seg på hvor vondt det er på noen fødsler. Tror man fortrenger det på en måte, med andremann husket jeg plutselig hvor vondt det var når førstemann ble født, med en gang fødselen begynte med nr 2 begynte:). Men det er verdt hver en smerte, glemmer det når man ligger med et lite nurk i armene.

[Gjest]

Ehh... Er det MEG du mener, og "signaturen" min??? Har ikke sett filmen nei, så jeg vet nok ikke hva du snakker om...

[Gjest]

Hehe- nå ser jeg at tråd-starteren (?) kaller seg Lilja4ever. Er nok henne du mener.... (Rødme)

[Anonym bruker]

Jeg ble også satt på drypp. Synes fødselen var inn i granskaun vondt. Lå å ropte på mamma husker, hun var med siden sambo ikke hadde kommet tilbake fra studentCruisen enda(han rakk akkurat det værste delen tihi) Så jeg gleder meg til neste fødsel samtidig som jeg gruer meg. =o)

 

 

[Gjest]

Jeg må si det motsatte! Jeg var ikke forberedt på noe fødsel enda. Fikk ei jente 28 juni, hun kom 5 uker før tiden, (prematur). Men jeg kan si jeg synes ikke fødselen er det verste jeg har gjort. Jeg var første gang fødene, men det gikk kjapt i svingene hos meg. Fra vannet gikk til hun var ute gikk det 4 timer og 40 min, 10 min med pressrier. Og vi bor en time fra sykehuset og når jeg kom inn der ca i halv 9 tiden så kunne jeg ikke tro de på føden sa det at jeg hadde 8 cm åpning. For meg gikk det fort og smerte fritt. Men de sa det var unormalt at jeg ikke hadde kjent mer smerte siden åpningen hadde godt så fort, så de mente på at jeg hadde veldig høy smerte terskel. Så jeg kan si dette er langt fra det værste jeg har gjort. Lykke til til fødselen dere som ikke har født!