Uff, jeg blir så fort lei meg...:o(

[Anonym bruker]

Føler meg som den syter`n nå, men må bare få det ut... Føler liksom ikke at samboer skjønner meg i det heletatt, det er så vondt! Jeg har for det første vært sykmeldt siden februar pga blødninger i sv.skapet, så har egentlig vært i fin form til tross for sykmelding. Samboer jobber hver dag, er enten ferdig på jobb kl 16 eller 18. Han er glad i å trene, og nå siden jul har han så og si trent hver eneste dag.. Han drar med andre ord nesten rett på trening når han kommer hjem fra jobb, og blir der til treningsstudioet stenger ved åtte-tiden.. Og da er han seff sliten når han kommer hjem... Dusjer, spiser og legger seg! Selv om jeg har venninner som jeg er en del med, så føler jeg meg ganske ensom til tider. Og føler at samboer mye heller vil trene enn å tilbringe tid sammen med meg... Og det sårer meg veldig!! Har prøvd å fortalt at jeg synes det er ensomt å være hjemme alene hele tiden, men virker ikke som han skjønner meg... Og disse graviditetshormonene gjør det ikke akkurat lettere for meg heller virker det som.. Har fortalt han, og han skjønner at han ikke kan fortsette slik når bebisen er født! Jeg håper iallefall at han bremser ned på treninga da, og hjelper meg mer hjemme... Ellers kan jeg jo liksågodt bo alene med bebisen da... Eneste forskjell blir jo at jeg slipper å vaske klærne og rydde rotet hans... Uff, blir skikkelig syte-innlegg dette her! Er bare så vondt å føle at han heller vil tilbringe tid på et j... treningsstudio enn å være hjemme eller finne på ting sammen med meg... Er greit at trening er hobby`n hans og alt det der, men det får da vel være grenser... Håper det blir bedre når bebisen kommer iallefall, og det er jo en trøst at jeg har termin om 29 dager!

 

Godt å få det ut iallefall, og takk for at du gadd å lese!

 

Velger å være anonym i dag jeg!! :o/

[mumi og lille Eirik :-)]

Hei

 

Forstår godt at dette går inn på deg,høres ikke kjekt ut da....

Håper virkelig det kommer seg etter fødsel ja,kanskje han ser at livet faktisk er mer en trening når han blir kjendt med nurket deres :-)

Ellers er det jo en flott hobby han har da. Å holde seg i form er kjempe bra (kanskje du skal skyte litt av han av og til oxo,uten at det virket for oppmuntrende da hi hi ) men i samme slengen forklare hvordan det følses for deg når det blir så mye at du føler han ikke bryr seg. Kanskje visst du sier du ikke vil ta treningen fra han,men bare at han prioriterer deg oxo....ikke så lett det der da.....

 

 

Uansett masse lykke til,håper det ordner seg uten de store konfliktene.

 

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik i forhold ti min mann, men han jobber og jobber i stedet for å være borte på trening. Resultatet blir at jeg er mye alene uansett. Har såklart venner, men vil jo gjerne tilbringe litt tid sammen med ham også. Det er ikke så lenge igjen av den tida hvor det bare er oss to og den må vi ta litt vare på. Mannfolk skjønner ikke budskapet vårt hvis vi pakker det inn for mye når vi snakker til dem. Hvis du sier at det føles som du er på vei til å bli alenemor og at du virkelig trenger at han er mye hjemme framover uten å være utslitt av trening, burde han absolutt ta hintet.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Dette høres ikke koselig ut. Syns virkelig samboeren din burde ta seg sammen og bruke litt av energien sin på å ordne og fikse hjemme for sin høygravide kjæreste enn å bare pleie sin egen hobby og kropp. Du trenger han jo! Syns jeg leser om altfor mange tilfeller her inne hvor mannfolka oppfører seg dårlig.

Selv er jeg velsignet med en mann som gleder seg veldig til å bli pappa, og heldigvis ikke er så mye borte fra meg. Han "får lov" til å være endel sammen med gutta nå for både jeg og han skjønner at vi ikke kommer til å få så mye tid til sånne ting fremover. Men vi koser oss masse sammen hjemme og pleier de siste dagene/ukene vi har bare for oss selv. De kommer jo aldri tilbake! Vi har vært oss to i 9 år alene, og nå skal vi bli 3!

 

Hvordan er han mot deg når han er hjemme da? kjærlig? eller føler du deg egentlig bare som hushjelp? Har dere sex?