VRÆL når pappa legger

[mamsemumsen]

Vår datter på tre måneder vræler høyt og lenge når pappa legger henne. Det ender ofte med at jeg må roe henne.

Vi er begge opptatt av at hun skal lære seg å bli lagt av oss begge og vi begynte å legge henne annenhver gang. Det gikk fint i starten, men nå er det bare jeg som får det til. Dette skyldes kanskje at pappan var borte mange kvelder pga. studier.

Her er vår kveldsrutine: Bad/stell kl. 19.00, kos (lese bok/synge), pupp i sofaen, rap, legge i vogga på soverommet, synge nattasang, klappe på kinnet, gå ut. Dette fungerer veldig godt når jeg legger.

Jeg synes det er vanskelig å vite hva vi skal gjøre for at hun skal godta at pappa legger. Jeg synes hun er for liten til å gråte og gråte. I går skrek hun uavbrutt i et kvarter. Er klar over at det ikke er heldig at jeg da overtar - hun lærer at hvis hun skriker så vil mamma komme - men hva kan vi gjøre????

 

Gode forslag mottas med takk!!!

 

[Halloween-mamma]

 

Jeg synes også at hun er for liten til å gråte, og etter hva ekspertene mener så er hun for liten til å skjønne at hun kan "bestemme" at det er du som skal legge. Er visst først rundt 6 måneder at det begynner å demre for dem.. Så jeg ville lagt henne selv, jeg. Frem til hun synes det er ok å bli lagt av andre igjen.

 

Men hva om pappaen legger henne sammen med deg da? Jeg tenker at skrikingen har mest å gjøre med at hun savner deg eller trenger trygghet fra deg. Egentlig sier hun jo bare fra (til flokken sin?) om at ikke alt er som det skal! Og da kan det kanskje hjelpe om du og pappaen er der begge og gjør litt hver? Slik at han f.eks. starter å kle av henne, og med en gang hun gjør antydning til å bli misfornøyd så tar du over..Og så kan han gjøre noe igjen når hun er blitt fornøyd..? Har ikke prøvd dette selv altså, men jeg vet på sønnen min at når han skal gjøre ting med andre så er det veldig trygt og godt for ham å kunne ha blikkontakt med meg slik at han iblant kan se bort på meg og få bekreftet at alt er ok..

 

Tar pappaen seg av stellet ved andre anledninger også? Slik at det ikke er bare på kveldstid (når disse små er på sitt trøtteste) at han prøver å stelle?

[2englebarn]

Vi hadde det på akkurat samme måte og jeg synes det var helt forferdelig så vi gjorde den feilen at det var jeg som tok henne til slutt.

 

La pappa holde på og la han få en egen rutine. Hun har det ikke vondt hvis hun er sammen med pappaen selv om hun gråter - noen barn gjør bare dette og noen er veldig bestemte slik som vår snuppelupp. Nå som hun er 10mnd er det veldig enkelt å se at det er mye gråting fordi ting ikke går slik som hun vil at det skal gå - og da må man bare være strenge. Ikke sinte og kjefte på henne mener jeg, men man må vise at det går bra å gjøre ting på andre måter også.

 

Nå høres dette sikkert litt hardt ut - og dere har jo en som bare er 3mnd og jeg er sikker på at hun ikke "trasser", men som sagt så har hun det heller ikke vondt selv om hun gråter. Pappa er sikkert veldig flink.

 

Jeg tror at hvis dere bare er tålmodige og flinke så vil dette gi seg om ikke så alt for lenge. Og hvis det er slik at pappa er litt mye borte av og til, så vil det sikkert komme å gå litt - det må vi bare tåle.

 

Bare ikke gå i den fella jeg gjorde - da blir du bare utslitt selv og det vil ikke være til det gode for noen av dere.

 

Vet ikke om du ble noe klokere, men håper det er til litt hjelp:)

[Dugong]

De må berre ikkje gje opp, og du må læra deg å høyra på grininga utan å gå inn. Viss ho har tørr bleie og er mett er det ikkje noko problem å la ho grina. Ho er ikkje aleine når ho har pappaen sin der.

 

Men eg veit det kan vera vanskeleg..

 

Her la pappaen ho kvar kveld i tre veker, det var masse hyling og det einaste me oppnådde var at ho kom heilt ut av rytmen og sovna ikkje i det heile tatt. Så me måtte legga ho i lag ei veke for at ho skulle læra seg å sovna til normal tid igjen. Men etter det gjekk det mykje betre då pappen la ho. Ho sutra litt, men det går fort over. Ho foretrekk fortsatt at eg legg ho, og enkelte kveldar vræler ho fortsatt. Men når eg har vore ute på kveldstid har det ikkje vore noko problem.

 

Me prøvde og tidlegare å legga ho i lag, men det hjalp ikkje. Ho hylte like mykje dei kveldane han skulle legga ho aleina. Så når me bestemte oss for at han skulle legga ho til ho godtok det, var eg i stova med døra igjen så eg ikkje høyrte grininga

 

Så mitt råd er ikkje gje dykk og ikkje la ho bestemme.

 

Lukke til, det er slitsomt å ha det sånn!

[mamsemumsen]

Ser at det er litt forskjellige meninger om hva man bør gjøre.

 

For å oppklare: Pappan bader/steller på kvelden (også ellers på dagen når han er hjemme) uten noen problemer. Det er bare når han legger henne i sengen at det blir "bråk".

 

Føler meg ikke overbevist om at det er best å bare la henne hylgråte i "evigheter" nå som hun er så liten - selv om det er mulig det vil gå over etter noen dager.

 

Noen andre med erfaringer????

 

 

 

 

[tvilling73, 05/07]

Jeg er heller ikke overbevist, men hvis pappaen legger henne på sin måte, og går ut. Etter 3-5 min går han inn igjen og sier ett langt rolig hyyyyyysssssssssjjjjjjjjjjj, setter på plass en evnt tutt og går ut igjen, og fortsetter sånn så viser han at han er "til å stole på og at han er i nærheten" ovenfor henne.

Men ikke la det gå mer enn 3-5min.

 

Men det kan også hende siden hun er så liten, at du kan gjøre det sammen med pappen, for så å snike deg ut mens han er der slik at det blir en gradvis overgang.

 

Uff, vanskelig.

[Anonym bruker]

jeg ville lagt henne selv enda ei stund, det er ikke noe godt å høre de små gråte sånn. Og fælt er det for pappaen også. Særlig hvis det ender med at du må ta henne til slutt alikevel. Men jeg ville vært litt obs på at du ikke lærer henne at hun må ammes i søvn, for da er hun helt avhengi av deg i laaaaang tid framover. Men følg hjertet ditt, er det feil for deg å la henne gråte, så er det det! Når hun blir større vil det bli mye lettere og det kommer til å gå fint med gradvis tilvenning.

 

Vi prøvde også at pappaen skulle legge, men vi måtte gi opp. Og det gjorde ingenting, for hun skulle jo ha pupp uansett(men ble ikke ammet i søvn), så jeg følte meg ikke ekstra bundet av det eller noe. Når hun nå er større og har brukt mer tid av sitt liv sammen med pappaen går det helt knirkefritt. Og det er han som tar henne om hun våkner om natta.

 

Tror jenta mi var ca fire mnd før hun i det hele tatt skjønte at han var en del av familien. Hun var jo med meg døgnet rundt og pappaen jobbet mye i perioder:-)

[mamsemumsen]

Takker for svar!

 

Jeg håper og tror at dette vil endre seg etter en tid slik som sistemann skrev.

 

 

 

[*jaja*]

Hei. Her er det akkurat like dann og har vært det i månedsvis, kanskje fra hun var 2-3 mnd. Nå er hun snart 6 mnd og hater at pappa legger. Vet ikke hvorfor. Legger jeg så smiler hun og sovner kjapt. Nærmer pappan seg sengen så er det ramaskrik og det tar lang tid før hun roer seg. Jeg må alltid ta over (stort sett).

Har ikke så mange råd utenom at dere bør legge henne sammen i en periode. Du kan legge henne ned, han kan klappe på kinnet/synge/gi smokk etc. Etterhvert får han kanskje lov å legge henne ned også?

Vet ikke jeg altså. Her fungerer ingenting