Er babysyk jeg...

[Anonym bruker]

Har så lyst på en liten bebis... snakket masse om temaet med venninner i kveld, og jeg har så innmari lyst på en liten spire.. bare så utrolig synd at min samboer ikke er klar for det.

 

Hva er gjennomsnittslengden det tar fra å slutte på pillen til en blir gravid? Noen som vet?

 

Vil ikke ta opp temaet med samboer enda, han var ikke klar da jeg snakket sist om det, og det er ikke så veldig lenge siden igrunn.. buhu

 

Klage litt her nå... "alt" ligger til rette for å sette en spire nå: kjøpt leilighet, begge fast jobb og ferdig m utdannelsen, bil, vært sammen i over fire år, er 25 (jeg) og 27 (han).

 

Er det flere enn meg som har det sli - at du er klar, men ikke han?

 

Klem

[babygullz <3 vilde]

hej

 

jeg tror gjennomsnittslengden fra å slutte på p-pillen er ca 1 år?? men er ikke sikker, husker bare jeg leste d en plass...men kan jo selfølgli ta kortere tid, noen er jo heldige å får d til første mnd!

 

jeg er i min 3 pp nå...håper viiirkeli d går denne gang=) slutta på p-pillen for ca 6 mnd siden...men har "hoppa av i svingen" til april...da bestemmte vi oss for at vi ikke skulle hoppe av lengre=)

 

eller...d var jeg som mtok initiativet da...så tror hvis samboeren min hadde bestemt alene ville han vel ventet litt til..men han er jo like ivrig da=)

 

 

[Lotte&Babyspiren]

mener du hvor lang tid det tar å blir gravid når du har slutta på p-pilla? det tok meg to uker, jeg gikk første gangen på trionetta og andre gangen på diane... og to av mine venninder blr gravide på pilla, men det var fordi de glemte den nå og da, var ikke så nøye liksom.

[Anonym bruker]

Hei du.

Jeg har det akkurat som deg. Er noen år eldre enn deg også. Jeg har hatt veldig lyst på barn en ganske god stund nå, mens min kjære ikke har lyst. Han sier han ikke vil miste "friheten" sin, at folk med barn blir så ufattelig kjedelige osv. Jeg kan til dels være enige med han i det når vi ser på en del venner av oss, men allikevel: det er jo ikke oss! VI trenger ikke bli så totalt asosial osv. he- he.. Men samtidig så tror jeg ikke dette er argumenter som egentlig stikker så dypt, tror det er et depserat forsøk på å ha en eller annen unskyldning for å ikke ville. Vi er snart 30 begge to, så det at jeg vil ha barn burde ikke være noe stor overrakelse. Vel, jeg vet hvor ufattelig trist det føles når han ikke vil ha, og jeg har til tider vært livredd for at han faktisk aldri vil ha barn med meg. Men nå føler jeg samtidig at han nok i bunn og grunn ønske det, men ikke akkuart nå!!! Det har han sagt også. Problemet er bare at jeg tror han kan være typen til å utsette dette i det lengste. Når er han liksom klar???

 

Tror rett og slett jeg må gjøre det jeg kan for å fyre oppunder og mase (ikke for mye, ikke for lite).

 

 

He-he... dette innlegget ble sikkert litt rotete, bare hadde masse å si..

 

En eller annen gang må man ta et valg vedrørende det å få barn, og dersom han aldri vil ha så må man vurdere om man skal avslutte forholdet. Du er jo forholdsvis ung og tåler jo å vente et par år sånn rent biologisk, så om jeg var deg ville jeg tatt en alvorsprat med han og spørre han alvorlig om han vil ha barn og hvor lenge han ser for seg å vente. Kanskje dere kan bli enige om noe, og deretter gå inn for å nyte tiden som kjærester uten barn en tid Den tiden kommer jo aldri tilbake vet du Slik tenker ihvertfall jeg nå, selv om jeg ønsker meg barn, så ønsker jeg dem jo med min kjære og han er ikke helt klar enda!!

[Lotte&Babyspiren]

Du kjenner vel samboeren din best. det er mange menn som aldri blir klare for å få barn. Selv ble jeg sammen med kjæresten min da vi var 19 år. Han ville ha barn allerede da vi var 21, så vi gjorde det og fikk ett velskapt lite barn og gu det er mange som var misunnelig fordi vi var så unge og spreke og gjorde alt mulig med henne. Nå er hun så flink og veloppdradd at det er på tide hun blir storesøster:)

 

Lykke til og velkommen hit kjære deg!!

[Anonym bruker]

Takk for svar, særlig fra "anonym 2". Han har sagt han vil ha barn, og han ønsker seg også tre barn! Det er jo ikke bare bare å lage tre barn på null komma niks heller... (hihi, tror det er noen hankjønn som tror det bare er å kutte pilla på dagen og vips...)

 

Skal ta meg en prat med ham om en liten stund igjen. Vi behøver ikke begynne prøvinga nå, men på nyåret kunne jeg hatt lyst til å sette i gang og jeg vil gjerne være hormonfri før vi begynner med prøving. Bare det å vite sånn ca når en kan begynne vil jo bety ufattelig mye.

 

Jeg er ikke så nøye på om en er gift eller ikke før en setter i gang med barneproduksjon. Har spurt hva han mener om temaet, og han mente en burde være gift først. Det tar jo lang tid å planlegge bryllup også, og han har ikke fridd til meg... det synes jeg er mannens oppgave! Jeg har lyst til å gifte meg på sensommeren, mtp planlegging kan jo ikke det skje før i 2008, og jeg vil ikke risikere å måtte vente helt til 2010 før en baby kommer!

 

Ikke lett dette.... han mener vi er "for voksne" allerede, og er vel redd for å bli enda mer voksen mtp barn i bildet.

 

Drømmene er heldigvis mine, men jeg vil så gjerne gjøre de til realitet sammen med min kjære!

 

 

[Anonym bruker]

Dytt