jeg kjenner at jeg synker...

[Gjest]

....og nærmer meg snart havets bunn.

Har bare lyst til å ligge der nede å sove blant sjøanemoner. Men det kan jeg jo ikke da....

Hadde ikke noen som helst tro på det denne gangen heller, men alikevel blir det nedtur, bokstavelig talt. Selv om det å gå i uvisshet nesten er værst. Nå har jeg sippet og syns synd på meg selv i hele dag, ja egentlig i flere dager faktisk. Hvordan skal man klare å samle mot og tro til å prøve igjen?

Hadde jeg bare vært littepittegranne yngre.

Kjære gud, kan ikke jeg få nye, unge egg? Er det så mye å be om da?

 

 

[mamamimmi]

Hei,

Förstår godt hvordan du föler det. Har lignende tanker, jeg, av og til.

Men...

Også hos oss eldre finns der "gullegg", ifölge en gynekolog som beskrev sjansen for kvinner over 40 at bli gravide. Jeg kjenner og har hört, lest om flere kvinner som blitt gravide vid både 40, 45, 46, 47 års alder. Men, det tar lengre tid. Så man skal nog ikke gi opp. Det kan skje. Men for meg blir det viktig å ha en balanse, (det kan man jo snakke om, men i praktiken blir det vanskelig).

Det er lite dagsformen..ibland har jeg lyst til å blåse i hele grejen, ibland er jeg veldig engasjert.

Jeg har i min desperasjon nettopp begynt å ta "Fertility blend", kjöpt fra USA, efter tips fra BiM og "Familjeliv". Det inneholder monkpepper (vitex) og vitaminer og mineraler. Monkpeppern er jo den aktive delen her, höjer indirekt progesteronet. Har lest å sjekket at det ikke er noe skadelig. Men i både Sverige og Norge? selges monkpepperpreparat på apotek (Zaira, Nycomed og Femicur, Maxmedica), godkjent av Läkemedelsverket i Sverige. De är avsedd för å lindre PMS, men i studier har man sett en bieffekt, att barnlöse blitt gravide. Akkurat for den påvirkning det har på progesteronet. Monkpepperpreparat er mildere en Pergo og skal ikke tas sammen med Pergo. Så hva gjör man ikke? Kan i hvert fall pröve. Jeg kan bli försökskanin for dere andre her. Eller har noen kanskje prövt allerede?

Ha det godt Horatio, det er en nydelig dag idag. Klemmer,

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Hei på deg horatio

Etter tantebesøk er det av og til vanskelig å komme seg opp av kjelleren.Personlig så føler jeg meg aldri så misslykka som akkurat da..Av og til er det tunge tak som skal til,gjerne nytt fokus...Og der er det vanskelige her i gården,for alt jeg fokuserer på for tiden er baby!

Har tatt frem sykkelen-jeg må ut og jeg må ha bevegelse...Men jeg mangler godt vær!!Sitter heller her og bimmer enn å ut å sykle i dritt været!!Synes du er flink til å ta frem positive ting jeg horatio,og dyktig på å fokusere på andre ting også...Jeg er forressten kjempespent på om du får et hoppe føll eller om det blir en hingst...Og hva den ender opp med å hete.Håper du har en fin dag der dere bor.Her venter vi på godværet!!

[Gjest]

Da får vi prøve å fange deg, og få deg på overflaten igjen..!

Du får ikke puste under vann vet du...

Nå har du vært på pinebenken igjen i flere dager, med håp og mismot om hverandre. Og så ender det med at tanta dukker opp, .. igjen.

Så selvfølgelig er du lei deg nå! Men om noen dager drar denne tanta sin vei igjen, og da skal du se at motet ditt kommer snikende tilbake, og alt vil se lysere ut! Bare vent og se..

Du har jo ett kjempestort ønske om en liten en til, og det ønsket skal det mye til å bryte! Derfor tror jeg ikke noe på at du er klar for å gi opp enda!!

Men som jeg har nevnt ett annet sted her også... Nå må du bruke oss til støtte og oppmuntring, slik som du muntrer opp oss når vi er der nede =)

 

Stooooor trøsteklem

[Gjest]

Takk alle sammen for støttende ord og tanker. Skulle nesten tro det hadde vært et dødsfall.... men det føles litt sånn også.

Uff at man kan bli så lei seg. Er jo glad for at tanta fra helvete kom, så ting er i gjenge igjen. Men jeg synes håpet blir mindre for hver månde. Jeg blir eldre, eggene blir eldre og færre.

Godt å ha deg tilbake ia69, har dere hatt en fin konfirmasjon?

 

Og takk mammamimmi for råd om den medisinen. Jeg bor jo rett ved svenskegrensen, så om jeg ikke får tak i det i norge, så kan jeg dra til Svinesund.

 

 

[nicco]

Ikke la mismotet ta deg, horatio! Ikke godt å vite når gullegget dukker opp, og da må du være klar vet du. Men vi som er blandt de eldste her, føler vel innimellom at tiden løper litt fra oss, ja. Kjenner meg igjen der.

 

Neste gang er det du som må trøste noen, antagelig meg om noen dager....