Noen som kan roe nervene mine litt??? Ang barnehagestart!!!

[Turbo Tarzan's mamma]

Barnehagespørsmål:

 

Gutten min begynner i barnehage i Aug, dvs når han er 17 mnd. Og jeg gruer meg litt av ulike grunner. Lurer derfor hvordan dere opplevde dette, og hvordan det er i deres barnehager evt.hva dere gjorde med det!

 

1)Gutten min sovner ikke av seg selv(av ulike grunner fra han var liten), er dette en nødvendighet? Har forestilt meg at han kommer til å bli såpass sliten, at han ikke blir noe problem å legge...

 

2) Han spiser ikke selv, må deles opp i biter og man må gi han, gjør de dette eller må han spise selv?(Begynte ikke å spise brød før 1-årsalder)

 

3) Han er UTROLIG aktiv og har ikke begrep om høyder o.l.Passer de på barna lissom, eller må de klare seg på egenhånd? Han trenger å passes på nesten hele tiden!

 

4) Hvordan var deres barn de første dagene/ukene?Ser for meg mye gråting når vi drar. At han ikke skjønner at han bare skal være der på dagtid f.eks...

 

 

Hjelp meg dere som kan...Nervene mine står i høygir!!!!!

Bekymrer meg dagen lang!

[papoyo]

Hei! Se litt lenger ned, på tråden: "Dere med barn på småbarnsavd, eller som jobber der!!" Her har jeg gitt et veldig langt svar.....

[Turbo Tarzan's mamma]

Tusen takk roro, du roroet mine nerver litt med det svaret ja!

[Tipp topp]

Vår datter begynte i barnehagen da hun var 1 år og det gikk utrolig fint. Hjemme var hun utrolig vanskelig å legge på dagen (er det fortsatt) så jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå i barnehagen. Men, det gikk veldig fint. I barnehagen ser de hva de andre barna gjør og tar veldig etter, så når de andre barna la seg så gjore hun det (utrolig nok) også. Det samme med spising. Utrolig hva de vil gjøre selv i barnehagen som de ikke gjør hjemme.

 

Uansett er de veldig flinke til å følge opp de små barna på småbarnsavdelinger og gi dem den hjelpen de trenger. De passer godt på barna, men de lar de også finne ut av ting selv så de lærer. Barna har også en helt annen respekt for de som jobber i barnehagen og hører mye mer på hva de sier enn foreldrene.

 

Jeg vil anbefale deg å ta opp alle spørsmålene dine med personalet første dagen så de vet hva de skal ta hensym til.

 

Når det gjelder gråt når foreldrene drar så er dette veldig vanlig og stort sett værst for foreldrene. Det som er viktig er at du klart sier fra at du drar så han vet det og ikke tror du bare blir borte. Vår datter gråt i begynnelsen når vi gikk, men kun 5 sekunders "demonstrasjonsgråt". Innen vi hadde lukket døren til avdelingen hadde hun sluttet og var opptatt med noe annet. Hun hadde ikke tid til å være sint når det varv så mye spennende å gjøre. Er du bekymrert kan du også ringe barnehagen etter du har gått og høre hvordan det står til.

[Rut Bram]

Jenta vår begynte i barnehage da hun var 15 mnd. Da hun var liten var hun av typen svært skeptisk til fremmede, så vi var litt spente... men det gikk kjempefint! Her er mine erfaringer...

 

1) hadde aldri trodd at de skulle klare å få henne til å sovne i et rom med 8-10 andre barn, hjemme "listet" vi oss rundt av frykt for at hun skulle våkne. Første gang de prøvde sovnet hun nesten med en gang, og sov som hun pleide hjemme i halvannen time. Det er så mye inntrykk og action i barnehagen at det som regel ikke er noe problem å få sove!

 

2) han kommer helt sikkert til å lære seg å spise selv i barnehagen. ungene er fæle til å se og lære av andre, og de ansatte er veldig flinke til å lære barna å gjøre ting selv, og jeg tror ikke barnet ditt er SÅ sært? i begynnelsen kan de helt sikkert dele opp maten litt, dette må du stole på at de finner ut av (men selvfølgelig snakke med dem om det!)

 

3) de passer på barna så mye som det er nødvendig. noen knall og fall er ikke til å unngå, men de ser jo barnet an. min erfaring er at de også er veldig flink på å ha regler for hva som er lov og ikke. i barnehagen vår er det for eksempel ikke lov å stå oppå stoler eller bord (fordi man kan falle ned), dette lærer barna raskt. de som ikke kan gå ennå, må jo passes på mer enn de som er stødige... når de små er ute, er det som regel en voksen per to barn så lenge de er så små.

 

4) vi forventet også gråting den første tiden - dette skjedde overhodet ikke! Tror det er viktig at dere foreldre fokuserer positivt på dette overfor barnet - og snakke om hvor gøy det skal bli å være i barnehagen og IKKE fokusere på avskjeden og at mamma/pappa ikke skal være der etc.

 

Hovedpoeng: Barn (og helt sikkert barnet ditt også) er MYE mer tilpasningsdyktige enn det du tror!!

 

Lykke til!

[pappatilto]

Jeg har hørt om _mange_ tilfeller hvor barna kan mye rart i barnehagen som de "ikke får til" hjemme. Noen eksempler: En vennepar har en gutt som ikke kunne spise særlig pent ved boret. Ikke noe problem i barnehagen. Et av foreldreparene til en gutt i barnehagen hvor datteren vår går, ble helt sjokkert når de fikk høre at gutten deres faktisk kunne sitte i ro og bli lest for. Og vår egen datter (tre i august) er mye flinkere til å kle på og av seg i barnehagen enn hjemme...