Da er jeg tilbake her...

[mamman_til_Noah_&_veslegutt!]

Må si at jeg har litt blandede følelser... Jeg er glad for å være igang igjen, samtidig så er jeg her fordi jeg har hatt en MA. Mistet en liten en 8. april i år, i 12.uke (termin 26. oktober). Noen av dere husker meg kanskje fra prøvetiden?

 

Har trengt litt tid til å komme oss psykisk, kanskje spesielt jeg, men nå føler vi at vi er klare for å prøve igjen. Noen andre i samme situasjon?

 

Jeg har en liten go'gutt som nettopp fylte 1 år (var forresten en meget ivrig BIM'er før jeg fikk han også) Jeg blir snart 25 og bor i Buskerud, sammen med min samboer igjennom 6 år.

 

Vil til slutt ønske alle sammen lykke til med prøvingen!

 

Klemmer fra

 

 

[Mamman til Hedda & Hanna]

Hei mamman_til_Noah..

Uff, det var ikke noe koselig, men håper ting går bedre med deg? Det trur jeg er alle gravides mareritt..

Men jeg skjenner det igjen, husker nicket ditt jeg.. Jeg er ikke akkurat her så mye lenger, har flyttet over til sliterne jeg da, men er nesten ikke der heller.. Er litt lei, så det er sikkert derfor..

Men du får ha lykke til videre med prøvingen, får virkelig håpe at den sitter neste gang.. En stor klem fra

[melkekua™]

Huff, det var da trist å høre (

Ønsker deg også lykke til med prøving!

Ha en fortsatt god pinse ;o)

[Snart_2?]

Jeg kjenner igjen nicket ditt, ja...(har vært her en stund jeg da..). Aldri koselig når noen blir nødt til å starte på nytt med prøvingen. Ønsker deg lykke til på veien, og håper oppholdet ditt her blir meget kortvarig !

[mamman_til_Noah_&_veslegutt!]

Hei igjen og takk for svar!

 

Det var tøft å miste (mye tøffere enn jeg hadde trodd det skulle være faktisk...), men føler at vi har kommet oss litt videre nå. Kommer alltid til å ha et savn etter akkurat DET barnet, men i etterkant klarer man å tenke at det nok var en grunn til at det gikk som det gikk. Selv om det ikke var noen trøst da folk sa det med en gang...

 

Samtidig så hjelper det veldig å ha født før, for da vet jeg at det går, også har jeg jo han å kose meg med! Og begge gangene jeg har blitt gravid så har det faktisk klaffet på første forsøk, det er også godt å vite. Sånn sett så føler jeg like mye med dere som sliter med å få det til, og ihvertfall med dere som mister etter å ha slitt lenge med å bli på vei også. Det må føles ganske håpløst.

 

Krysser fingerne for at det klaffer for oss alle snart, jenter!

 

Mange klemmer fra