mamma sin kompis Skrevet 16. juni 2006 #76 Skrevet 16. juni 2006 Tvi,tvi!! Krysser fingra for at dette skal gå den rette veien...
Anonym bruker Skrevet 16. juni 2006 #77 Skrevet 16. juni 2006 Du er en helt. Hvis babyen din ikke klarer seg håper jeg han kommer et sted der han finner ut hvor elsket han var selv om du ikke kjente ham. Min baby fikk dødsdommen i uke 22. Av en ung lege. Sønnen min ble født sterk og rask i uke 33. Alle de gangene jeg har tenkt på hva som ville skjedd om jeg hadde hørt på legen. Nå er han 2 år og løper glad og fornøyd rundt og ingen kan se at han en gang var dødsdømt. Du har så rett i å ikke gi opp. Det er sånn det må gjøres. Så lenge det er liv er det håp. Venting vet jeg også alt om, og selv om uke 22 for deg høres deilig ut er det fortsatt en evighet til uke 24 når de forsøker å redde babyen om den blir født. Deretter er en evighet til uke 28 og når prognosene virkelig blir bra for overlevelse. Og så er det enda en evighet til uke 32 og når babyen begynner å bli ferdig. Helt ferdig. Da gjenstår bare lungene..... Om du må gå alle disse månedene å vente, så få deg psykologisk hjelp. Det vil nok sette deg skikkelig tilbake. Og om du ikke må gå alle disse månedene så skaff deg hjelp da også, for å miste en baby må være enda verre enn å vente og vente og håpe og håpe. Lykke lykke til. Det renner tårer for babyen din ned over kinnene mine.
Mamma til snart 3 <3 Skrevet 16. juni 2006 #78 Skrevet 16. juni 2006 Kjære modern!! Vil bare ønske deg masse lykke til og sende meg maaange gode vibber i håp om at den lille spira holder seg der inne til den kan komme ut!! Klem fra
Kosemaisen :-) Skrevet 16. juni 2006 #79 Skrevet 16. juni 2006 Kjære moderen! Jeg må først av alt få sagt at jeg håper så inderlig,av hele mitt hjerte at alt går bra med deg og babyen din! Du gjennomgår det som var mitt verste mareritt da jeg var gravid. Jeg husker angsten fordi jeg var redd for vannavgang,og nå lever du marerittet mitt. Hjertet mitt gråter for deg,men samtidig virker du som en utrolig sterk kvinne,som tydeligvis bærer på en usedvanlig fighter!Ikke gi opp! Jeg både tror og håper at lille spiren din skal klare seg,og at du skal få møte din kjære lille skatt! Historien din minner meg på hvor heldig jeg er som har et lite gull på litt over 6 mnd som sover søtt i sengen sin. Jeg kommer til å tenke mye på dere,og ønsker dere alt godt! Så lenge det er håp er det liv. Mange klemmer
Vibeke28(fått to jenter) Skrevet 16. juni 2006 #80 Skrevet 16. juni 2006 Jeg sender alle gode tanker og alle gode vibber jeg har.. Jeg blir kalt Vibbe, så mine vibber må da være bra?? Fra spøk til alvor.. håper virkelig dette går bra:-)
Curly-mor :) Skrevet 16. juni 2006 #81 Skrevet 16. juni 2006 Trist lesning, men med masse håp mellom linjene!! Virker som at du har en skikkelig fighter i magen din! Ønsker, håper og tror av hele mitt hjerte at dette må gå bra! xxxxxxxxx alt jeg har og sender masse vibber for at gullet ditt holder seg der inne i mange uker til... Må si jeg syns du/dere virker ufattelig sterke oppi alt dette..! Ønsker dere alt godt!! Og riktig lykke til!! Skal tenke masse på dere!! Mange varme klemmer fra
kula 291011 Skrevet 16. juni 2006 #82 Skrevet 16. juni 2006 kjære moderen!!!! sender masse vibber til deg å håper det går bra å att den lille klamrer seg fast enda.. lykke til ikke gi opp
Gjest Skrevet 16. juni 2006 #83 Skrevet 16. juni 2006 Kjære deg! Dette er blitt en lang tråd. Veldig trist start (jeg felte en tåre), men etterhvert med mer og mer håp. Håper alt fortsetter deres vei og jeg sender massevis av go'vibber og håper nurket klamrer seg fast. Lykke til! Stå-på- og hold-motet-oppe-klem fra
moderen Skrevet 16. juni 2006 Forfatter #84 Skrevet 16. juni 2006 Hei alle sammen, og tusen, tusen takk... Syntes denne tråden ble så lang og med altfor pessimistisk overskrift, så jeg startet ny tråd som heter 21.uke... Ikke så mye nytt, men vi henger der fortsatt. Vann akkurat så medisinerne ikke synes det er knusktørt, og en viss økning - kanskje. Masse liv og røre, og han er ikke noe for liten, så morkake funker ihvertfall. Det begynner å røyne litt på for oss, fordi alle mulighetene for alt som kan gå galt kommer nærmere jo nærmere vi kommer 22/23 uker, som markerer slutten på at vi kan "bestemme selv", samtidig som håpet stiger for hver dag som går. Så vi er på døgnkontinuerlig berg- og dalbane - tur. Dere er fantastiske... og til stor, stor hjelp. Klem
aviva<3nov 2005 <3 feb 2012 <3 Skrevet 17. juni 2006 #85 Skrevet 17. juni 2006 Sitter her nesten på gråten av det du skriver. Sender deg alle positive vibber som jeg kan. Jeg håper dere klarer dere. Ønsker dere all lykke! Håper alt går bra med dere.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå