Gå til innhold

kan spebarn på 3 uker skjemmes bort?


Anbefalte innlegg

På sykehuset og helsestasjonen sier de "nei", men alle i slekta på begge sider, + voksne vi kjenner, sier "ja!". Bl.a. med tanke på selvregulering av pupp, og at vi ikke må ta opp babyen med en gang hun skriker. -Hvor lenge skal hun ligge og skrike da, før vi kan ta henne opp???? Orker ikke bare la henne ligge der og vræle heller...... Så de i mener jo at vi skjemmer henne bort. Er det ikke viktig å etterkomme barnets primærbehov, som mat, nærhet og kos...?

Fortsetter under...

Nope, de har ikke langtidsminne nok! Det er gammel lærdom at de blir bortskjemte (skjer bare fra 6mnd, det vet man nå), men nye rutiner kan enkelt innlæres når de er så små. Sensitiviten, og evnen til å gi beskjeder læres imidlertid nå, så hvis du tar opp baby når hun klynker istedenfor skriker, så lærer hun at det ikke er nødvendig å skrike for å få kos og mat. Sparer veldig mye syt og mas senere!!! Dessuten lærer hun at man hører etter, som blir greit når oppdragelsen setter inn...

Nei! Det syns jeg ikke.....hvorfor la henne skrike??? Fikk ogsåofte høre at poden var bortsjemt, nesten som man fikk dårlig samvittighet når man tok han på fanget, go han masse kos og pupp mener nå jeg, syns de er for små til å ligge å skrike når de er 3 uker.....

Annonse

Jenta mi er nå 7 uker. Hun ble født fire uker for tidlig og lå derfor på prematuravdeling. På hjemreisesamtalen sa legen til oss at det var kjempeviktig for alle barn med hyppig kroppskontakt og kos, samt at dem skulle slippe og ligge og gråte for seg selv. Han mente bestemt at små barn ikke kunne bli bortskjemt de første månedene av sitt liv. Dette tror jeg også på fordi jenta vår gråter aldri for og gråte, det er alltid en grunn.

Vet mange i vår foreldergenerasjon har den holdningen. Pappa kan feks si på spøk at de ikke har vondt av å gråte litt vel, men da svarer jeg at det har de....så er han enig:-)

Mamma har alltid vært opptatt av å møte barn på deres behov, så hun ville aldri sagt noe slikt heldigvis....hun er mer andre veien hun, så forståelsesfull når det gjelder barnebarna sine at det ikke er måte på:-)

Svigerforeldrene mine blander seg heldigvig ikke opp i vår måte å oppdra på, ihvertfall ikke som de sier til oss:-) Hva de evt måtte mene, sier de ihvertfall ikke....heldigvis for det også.

 

Men som sagt vet jeg det er mange som sliter med slike gammeldagse holdninger, og det må du ikke bry deg om. Selvfølgelig skal du ta opp barnet ditt når det gråter, det eneste du oppnår ved å ikke reagere på gråten, er at du får et barn som vet at det ikke kan stole på omgivelsene sine. Når det gråter, som er babyens språk, får de ikke det de søker og blir utrygge. Så det viktigste dere som foreldre gjør, er jo nettopp å dekke primærbehov nå i denne alderen.

Jeg er så lei av hva alle andre mener om hvordan vi gjør det med tulla våres. Vi var så forvirret i begynnelsen, for alle hadde sin mening om hvordan vi gjorde ting, og hvordan man "skal" gjøre det... Venninna mi sa en ting til meg, og det var: så lenge det fungerer for deg, og din familie er det riktig...

 

Fortsett med det som er rett for deg.. kan ikke skjemme bort en så liten baby...

Annonse

Gi pupp så lenge barnet ønsker, kos så mye dere kan. Tiden går såååå fort og så er de ikke så intereserte lenger og da er d for sent. Nyt tiden m den lille. Kos masse!!

 

Som andre skriver- typisk foreldregenerasjonen vår.

 

Jeg pleier å spørre hvorfor de mener at barnet mitt skal gråte jeg. Da svarer de at de kan bli bortskjemte. Da spør jeg hvorfor barn gråter og hva som kan være galt m å trøste.Om de hører forskjell på mitt barns gråt? De blir etterhvert svar skyldige... :-)HI, Hi...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...