Ka-ping!

[Gullemor]

Hei!

Stemmer det at du har termin rundt samme dato som meg? Jeg har termin 7. januar 2007; i følge egne beregninger... Var hos lege i dag og hun sa 12. januar, men vi var "enige" om 7. da jeg har regnet utfra 23 dagers syklus, som jeg har, og "hjulet" hennes regner utfra 28 dagers... Men, hun mente vi skulle gå utifra "legeterminen" 12. januar... (

 

Samme det!! Jeg får jo vite litt mer nøyaktig på ul... ;o)

 

Hvordan står det til med deg? Har du mange symptomer og plager eller er formen grei? Jeg er suuuupertrøtt hele døgnet + småkvalm (ikke oppkast) om kvelden, men ellers ok...

 

Du som går og gomler dundersalt, er det ikke? Har ikke vært så aktiv på å skrive innlegg, men er her daglig og leser innlegg, svarer i ny og ne og chatter innimellom... Moro å dele denne tiden med noen! ;o)

 

Ha en god dag! <--- Alle sammen! ;o)

 

Klemmer fra

[selfangerkjerringa]

Heisann, gullemor!

 

Ja det er jeg som gomler dundersalt for å holde kvalmen unna ja har vært mye kvalm denne gangen, verre enn sist. Merker det er hardt å ha 100% jobb, en to-åring og styre med huskjøp/hussalg når man er såpass dårlig form... men det bedrer seg jo snart forhåpentligvis

 

Jeg er 26 år (79-mod), har en nydelig 2-åring og har termin med nr. 2 8.januar, dagen etter deg dvs jeg har egentlig ikke snøre på termin så det kan godt hende det blir nyttårsbarn for alt jeg vet. Vil gjerne ha tidlig UL for å være litt mer sikker. Har ikke hatt mensen siden før jeg ble gravid med lilletrollet på 2 år, så jeg vet ikke hvordan syklusen min er heller.

 

Jeg har faktisk kommet unna den verste trøttheten denne gangen! jippi!! Men nå vurderer jeg å krype til korset og gå til anskafelse av postafen eller noe for å dempe kvalmen. Jeg får jo ikke gjort en drit... og hele huset skal pakkes ned og vaskes til visning om to uker... sukk. vil gjerne være super-kvinne, men av og til må man vel innse sin egen begrensning...

 

blir spenennde å se om vi havner på føden samtidig Hvor i landet holder du til forrsten?

[Gullemor]

Hei igjen!

 

Jeg bor i nærheten av Drammen, så jeg skal nok føde på Sykehuset Buskerud i Drammen.

 

Du holder på med hussalg/-kjøp og flytting for tida? Hvor er det du bor, og hvor skal du flytte til, da? Vi bor i egen bolig i et rolig og fint område (bittelite hus på bare 45 kvm, men som forhåpentligvis blir på ca 20 kvm mer i løpet av denne sommeren/høsten, hvis bare ikke kommunen slår seg helt vrang med byggesøknaden vår!!).

 

Jeg er 30 og fyller 31 før babyen kommer. Mannen min er 28, og dette er vår første baby. Vi gleder oss noe helt enormt!!

 

Vi fortalte det til de vordende besteforeldre da jeg var ca 5 uker på vei (mine foreldres andre barnebarn og hans foreldres første). Vi sa det kun til de i starten, og fikk de til å love å ikke si noe videre. Etter noen dager fortalte vi det til søsken (jeg har to gifte brødre og han har en single søster og en gift bror). Vi fikk telefon for to dager siden fra hans bror om at DE også er gravide! De visste det da vi ringte og fortalte om oss, men de ville ikke "ta glansen fra" nyheten vår, så de valgte å vente noen dager med å ringe oss igjen for å fortelle det. Svigerinna mi ligger litt etter meg og har termin ca. 23. januar! ;o) Dette blir morsomt! Da vi endelig kunne snakke sammen om det, med alle i familien, kom det frem at svigers hadde fått VÅR nyhet på torsdag og måtte love å holde tett og DERES nyhet på fredag, og måtte love å holde tett! Der satt de plutselig "med to barnebarn"!! ;o) Hehe!

 

Hos legen i dag leverte jeg urinprøve (fikk ikke noe resultat av den, forresten!), tok blodprøver, blodtrykk, hun lyttet på hjerte og lunger, og ellers snakket vi litt om kosthold og lign. Ingen GU, og egentlig en helt grei legetime... Føler likevel ikke at jeg har fått noe mer "bekreftelse" på at jeg er gravid... Hadde håpet på å føle det mer "virkelig" etter denne timen, men siden hun ikke tok GU eller sa noe om urinprøven, er jeg jo egentlig like langt!

 

Har bestilt ny legetime, samt time hos jordmor! Forresten er bestillingen av timen hos jordmor en egen historie i seg selv...!! Jeg har nemlig en svigermor som er noe over middels ivrig i det meste hun foretar seg... Hun er tvers igjennom snill og mener alt vel... Ofte litt "for langt", hvis du skjønner! Mannen min sier ofte: "Slapp av, da, mamma!" Hun vil så gjerne hjelpe, men ender innimellom opp med å gå over streken...

 

Hun ringte meg i går og fortalte om en jordmor i kommunen her... Svigermor jobber nemlig i kommunen og hadde "tilfeldigvis" møtt jm i går og "tilfeldigvis" spurt henne om timeplanen hennes og om hun var fullbooket fremover...! Jm kjenner jo svigermor litt fra før, da de jobber nokså tett... Tok jo ikke lang tid for henne og skjønne hvem dette gjaldt, da min manns søster er single, min manns bror og kona bor i utlandet og vi holder til her i kommunen!! Plutselig hadde de to sammen satt meg opp på time hos jm; med TO alternativer, da skjønner du! ;o) Jeg ble først sur da hun sa det, men hun begynte med en gang å si: "Var ikke meninga å bestille, men det bare ble sånn...", "Håper ikke jeg gjorde noe galt..." osv...!!

 

Uff!! Jeg bare håper at hun kan la meg styre dette selv...!! ;o) Hva syns du om dette??

[selfangerkjerringa]

Ærlig talt... hvis svigermor hadde bestilt jordmortime for meg så hadde jeg satt foten ned. Jeg ville fortalt henne på en enkel og grei måte at du setter veldig stor pris på omtanken hennes, men at hun nok gikk litt langt denne gangen. Hun er hjertelig velkommen til å delta i graviditet og barnebarn framover, men siden dette er din første vil du gjerne ha gleden selv av noen av tingene. Tror hun kommer til å takle en sånn beskjed bedre enn en "pass dine egne saker"-reaksjon... istedet for å nekte henne tilgang til fruktkurven så gir du henne et eple og lover hun skal få smake mer etterhvert, så blir det lettere å takle at hun ikke får bære korga selv

[Gullemor]

Takker! Det er dette jeg også mener... Det verste er at mannen min og jeg ba henne hjem til oss for tre kvelder siden for å snakke med henne om meg og min situasjon. Jeg er nemlig hjemmeværende pga sykdom og har vært det leeenge (flerårig...). Jeg føler at jeg ikke blir forstått og tatt på alvor av dem (svigers) i dette med sykdommen min (psykisk). Jeg føler at de ser på meg som lat og at jeg ikke gidder å jobbe... Noe jeg "vet" at ikke stemmer, da mannen min beroliger meg i ett sett... Men, det nytter ikke så mye.

 

Vi ba henne altså hit her om kvelden, fordi jeg møtte henne her en dag og da foreslo hun for meg at jeg "kunne jo få meg en jobb og jobbe i 6 av 10 mnd nå som jeg er gravid, sånn at jeg fikk rett til permisjon og penger..."

 

Jeg ble så paff og sa til henne at jeg jo selvfølgelig hadde gjort det om jeg var i stand til det!! Hun sa da at hun ikke var sikker på at jeg visste om det....!!! Derfor ville hun bare informere meg... Dette var grunnen til at vi ba henne hjem til oss, lot henne lese en del dokumentasjon på tilstanden min, legeerklæringer ol... Og ENDA så får hun til å bestille time hos jordmor for meg, enda vi hadde snakket om det å "gå over streken" et par kvelder i forveien!!! Aaaarrrggghh!! Kjenner jeg blir mer og mer irritert nå som jeg skriver om det... For hun har jo ingen rett til å gjøre dette... Jepp, jeg skal si ifra at "nå har du fått eplet ditt, kos deg med det, så skal du nok få noen fruktbiter innimellom etterhvert!!" Hehe!

 

Sånn! Da var DET ute! ;o) *Like blid*

[selfangerkjerringa]

Syns du takler dette fantastisk bra jeg Ikke like lett for alle å skjønne at sykdom faktisk kan være "usynlig". Ønsker deg lykke til framover

[Gullemor]

Tusen takk! ;o)

 

Lykke til til deg også, med svangerskap, barnet dere har fra før, flytting osv!! )

 

Vi snakkes, vi...!

 

Ha en god dag og en fin pinsehelg!