Gå til innhold

Hva skulle dere ønske at dere visste før fødselen?


Anbefalte innlegg

skulle ønske jeg visste at ikke alle begynner med rier som kommer å går hvert femte minutt..trodde jeg skulle ha pauser jeg...men det fikk jeg ikke. skulle også ønske at jeg visste at når jeg fikk lagt meg ned for å presse så gjorde det ikke vondt lenger...før hodet og kroppen kom ut selvfølgelig...

 

ellers så skulle jeg gjerne visst at alt gikk bra...sånn at jeg slapp å grue meg..hadde gruet meg litt til ammingen..men det har gått helt smertefritt her i gården....

Fortsetter under...

 

Er med på den med blodsukkeret. Ble liksom mest i fokus selvom det var supert!

 

Ellers så var det amminga....Det var liksom ikke bare å plugge han på og så tok det 30 min og så var han ferdig..hehe!

 

 

At den første tiden også ofte er den tyngste tiden, og at det kan ta lang tid før man har rutiner på noe som helst.

 

.. det er jo sånt som man hører, men ikke tar helt seriøst. "Gi meg et par-tre uker, så har jeg babyen under kontroll og kan gjøre de tingene jeg ønsker å gjøre når den sover eller noe sånt" - tenkte jeg. Det gikk jo flere måneder før jeg i det hele tatt rakk å tenke på at jeg hadde lyst til å gjøre noe som ikke handlet om baby....

-at hun lå i seteleie

-at fødselen skulle gå så raskt og greit

-at det å føde morkaken er like vondt som å føde bebie

-at jeg skulle ha lagt et tisselaken i sengen til å ta imot når vannet gikk hjemme i sengen.

-at det kan være lurt å herde brystvortene på forhånd.

 

Sikkert masse mer som jeg ikke kommer på...

Annonse

..at hormonene slår salto for så å eksplodere i totalt irrasjonelle handlinger..(som å ta baby ut av hendene på stolt svigermor, fordi....følelsene handler før fornuften ? ) At man kansje vil føle seg totalt invadert av alle familiemedlemmer som vil hilse på den lille, at det ikke alltid er mulig å "kose seg" med den lille, som når den lille er en skrikende bylt 14 av døgnets 24 timer som du desperat prøver å hjelpe og trøste, de resterende 10 timene er til for å slappe av og ikke nødvendigvis kosing.. At det blir myyyye bedre etter den første måneden, at fenikkelte hjelper på luftsmertene til lillegutt.. Og sikkert mye mer....

...at å flytte inn hos først foreldre, deretter svigerforeldre...og nytt hus høygravid IKKE er en god ide (burde jo ha visst det men!)

...at jeg faktisk overlevde fødsel nr 2 også!

...at selv om man fikk til amming med første mann, kan det blir store problemer med nr 2. (først 2 uker med blodsprengte vorter, deretter betennelse)

 

Men jeg er veldig glad for at jeg antok at fødselen skulle ta så kort tid at jeg kom meg til sykehuset etter første rie!!! (bor en time unna, og gutten kom under en time etter ankomst!!

 

-at man kan bli i sinnsykt dårlig form etter keisersnitt, selv om andre kjente ikke ble det.

-at det kan være lav blodprosent som gjør at man svimer av etterpå

-at jeg skulle få en slik nydelig, fantastisk baby!!

-at de første ukene ikke bare er kos

-at man ikke bør ha for mye besøk på sykehuset, slitsomt!

-at man ikke bør ha noe annet å gjøre enn å være foreldre den første tiden

-at man blir veldig emosjonell etterpå (visste det bare i terorien, he he..)

 

at eg truleg ikkje kom til å rulle meg over han og kvele han om han fekk sove i senga mi første natta. I staden låg han i sjukehusbabysenga og skreik - eller saman med ei lys vaken mamma som ikkje turde å ta veslefingeren ut av munnen hans for heile natta. Huff, slik skal ikkje nestemann si første natt verte!

Annonse

Skulle ønske eg hadde visst følgande:

 

* At ein førstegangsfødsel kunne gjerast unna på halvannan time.

* At det å sy etterpå kan ta langer tid og følast meir vondt enn sjølve fødselen (men det er vel like greit at eg ikkje visste det, når eg tenker meg om).

* At det er fullt mulig at amminga faktisk går som ein draum - var ingenting å bekymre seg for hos meg.

* At det er langt mindre stressande å ha besøk på sjukehuset enn heime, kjem folk på sjukehuset blir dei ikkje lenger enn maks ein halvtime.

* At bekkenløysinga ikkje nødvendigvis går over etter fødselen (eller etter 8 mnd for den saks skuld...)

* At ein kan bli aldeles utslitt av å gå dei 100 meterane bort til postkassen, sjølv fleire veker etter fødselen.

* At ikkje alle går ned i vekt så snart amminga kjem i gang, eg mista ikkje eit einaste gram (gjekk faktisk *opp*) etter eg kom frå sjukehuset - før eg begynte på Grete Roede-kurs 8 mnd etter.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...