Flere her som har sutrete/grinete og krevende barn?

[Leola]

Sønnen min er vel det de fleste vil kalle en rolig gutt. Han er kjempesnill med andre barn som han leker med, er flink å dele osv. Han er aldri stygg med andre unger og er alltid i sitt ess når han har masse folk rundt seg.

Problemet er at han er så sutrete hjemme. Han har også innmari sterk vilje, og det skal ikke mye til før han vræler.

Detvar en periode tidligere i år at han var så vanskelig at jeg måtte kontakte helsesøster. Da nekta han å legge seg om kvelden, våkna om natta å nekta å legge seg til igjen. Skreik hele dagen, å forlangte å bli bært. Visst ikke låg han på gulvet å skreik å ropte. Det var helt for j... for å si det mildt.

Etter at vi reiste bort fra ferie i en uke, var han egentlig bedre, og har siden vært en engleunge.

Men nå synes jeg at ha har begynt å bli ganske slitsom igjen. Han maser veldig mye, skriker veldig fort, og går rundt og småsurer hele tiden. Han er hos dagmamma på dagen, (som en minibarnehage..) og der er han smørblid. I det sekundet jeg kommer inn døra for å hente han, legger han seg på gulvet og gråter.

Jeg takler dette veldig dårlig, og spesielt nå når jeg er gravid så blir jeg fort sint. Jeg står alltid på det jeg sier, han får aldri viljen sin. Dersom han ikke lyr etter en advarsel eller 2, må han gå på rommet sitt.

Er bare så travelt.. flere som har slike barn? han virker generelt sliten og i dårlig form, så jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre for ham..kan liksom ikke gå å bære han å dulle med ham hele dagen heller.

[mammaen til to små røvere]

Det hørtes slitsomt ut.. for dere begge! Det sies at barn i realiteten er skapt til å samarbeide, og jo sintere og strengere foreldre er, jo vanskeligere blir barna. Eller omvendt, at barna blir meget veloppdragne som barn, og går i oppløsning som voksne. Det jeg prøver å si er at han er i en alder hvor autonomi er viktig. Å føle at han er en egen person med egen vilje er essensielt nå. Det jeg reagerer litt på er at du benytter sommet som straff. Hva prøver du å oppnå? Og en annen ting, hva ønsker du av ham? At han skal bli veloppdragen? At han skal bli et selvstendig barn med egne meninger? Jeg spør ikke for å være kjip, men for meg høres det ut som at dere kanskje må revurdere metodene litt. Det funker ikke, som du selv sier. Nå er jeg ingen ekspert, men jeg har selv opplevd en svært autoritær oppvekst av den typen du beskriver (det er ikke sikkert det er slik) og det har ikke bare vært heldig, for å si det sånn. Jeg tenker også at han kanskje merker at du er sliten og lei, og han reagerer muligens på det. Sønnen min på 2 år har også hatt slike perioder med mye grining og sinne. Da har jeg tenkt at han gir uttrykk for et behov for nærhet eller ekstra oppmerksomhet. I disse periodene har jeg tatt ham mye på fanget og kost med ham, og dermed har det gitt seg. Det er ikke sikkert det er slik for dere, dere kjenner barnet deres best, men det kan være lurt å reflektere over? Håper dere finner ut av det!

[Leola]

Ingen autoritær oppvekst eller noe slikt her i gården. Vil bare at han skal lære at av og til har mamma andre ting de må gjøre enn å leke, bære eller styre med ham.

Det at ungene må gå på rommet, i skammekroken, time out i trappa osv er jo ganske vanlig, og en metode som funker bra. Visst han slår osv må han på rommet, det vet han, derfor så gir jeg han alltid en advarsel først, Slår han en gang til må han på rommet. Dette fungerer veldig bra, og er vel en veldig vanlig og god metode og oppdra et barn på. han har jo ikke vondt av det. men i disse dårlige periodene er han bare helt håpløs, ingenting virker. Men det er kanskje som du sier at han trenger litt ekstra oppmerksomhet fordi han er sliten og trett han også, og der må jeg så absolutt bli flinkere. Han merker sikkert at mamma er sliten og lei for tiden, og kanskje han har fått litt for lite oppmerksomhet for tiden. Får prøve å ta meg litt ekstra godt av han å se om det funker.Klem og kos er det iallefall absolutt mye av:)

[mammaen til to små røvere]

Jeg trodde ærlig tat at skammekrok var utgått på dato? Alle vet vel at skam er negativt å innføre i et barns liv.. Bruk av time-out er også veldig omdiskutert i dag. Ikke alle eksperter mener det er like bra. Ja, man får kanskje veloppdragne barn, men resultatet kan likevel nli nedslående når man vokser opp. Dette er ikke for å kritisere, jeg er som sagt ingen ekspert:-) Likevel er vel de fleste enige i at bruk av kjeft og straff ikke fungerer i lengden. En kan jo tenke selv, da, hva som motiverer deg til å gjøre noe.. straff eller ros..? Ikke lett dette, vi har måttet gjøre noen omveltninger vi også, men ettersom jeg blir mer og mer dus med positiv oppdragelse uten kjeft og straff, så er jeg overveldet over resultatet:-)

 

[mammaen til to små røvere]

Det blir noen skrivefeil her pga mørkt i rommet og bitteliten skrift på pc..

[Gjest]

Jeg tror ikke at "resultatet" blir nedslående når man vokser opp selv om man bruker time out.De aller fleste jeg kjenner på min egen alder ble sendt på rommet når de gjorde noe galt(inkludert meg selv),og har ikke hørt om noen som har tatt skade av det:)

Stort sett alt man gjør i dag,spesielt det som har med barneoppdragelse å gjøre blir diskutert hit og dit på alle kanter.

Gjør man noe på en måte,vil det alltid være feil i noens øyne,og riktig i andres.

Man må bare finne ut hva som passer best for seg og sine barn.

ABsolutt ALT skal diskuteres og "forskes" på i dag,og da vil det alltid være noen som finner ut at det og det ikke er bra,ohg noen som mener det stikk motsatte.

 

Stol på deg selv,og gjør det som passer best for deg og dit barn!

 

[Leola]

Hvordan mener du at jeg skal gripe det an når han slår seg vrang da?

Når han f eks slår? Det sier jo seg selv at jeg må slå hardt ned på det.

Vet du ikke mente noe galt altså, men skjønner ikke helt hvordan positiv kritikk kan få han til å slutte å slå.

[Gjest]

Var det ment til meg,eller hun over?

Det vi gjør når gutten slår,er å enten gå unna,og gi beskjed om at når du slår vil vi ikke være sammen med deg.Eller,så gir vi han en advarsel om at hvis han slår en gang til,så kan han gå å sette seg i stolen(den ene stolen i stua),så kan han komme når han har bestemt seg for å ikke slå mer.

 

[Leola]

Mente hun over ja. Det blir jo som en time out det der, og det fungerer jo kjempebra.

Er jo det samme som at han må på rommet. Han blir jo ikke utrygg av den grunn, han lærer jo bare at det å være stygg med andre gir konsekvenser.

Så jeg er enig med deg honningmelon.

[Gjest]

Ja,det blir jo en time out.

Vi velger å gjøre det sånn,og føler det fungerer,derfor gir jeg blaffen i hva andre måtte mene:o)

[Blafrendekusehår]

g

[Gjest]

Hei

 

Jeg har ei jente på 2 år som til tider kan være ganske krevende. Men det jeg har lagt vekt på er at hun får viljen sin på de tingene som ikke betyr så masse. Jeg lar hun styre f. eks klesvalg (innenfor rimelighetens grenser), sånn at hun føler at hun får bestemme noe. Jeg tror du må velge deg ut områder der du tillater sønnen din å bestemme. Du skriver at han aldri får viljen sin, og det er kanskje ikke det aller beste bestandig - selv om det er lurt å være konsekvent. Å oppdra barn er vanskelig, og det vil alltid komme vanskelige perioder. Jeg er også gravid igjen nå, og har merket at jeg takler det dårligere nå at jenta mi er vanskelig fordi jeg er mer sliten...

Du får ha lykke til!!

[Gjest]

Signere appelsin her jeg. akkuratt som jeg sku sagt det sjøl. Leste et sted at man skal ikke være så veldig konsekvent alltid. For det er ikke alltid at det blir riktig i alle situasjoner. Hvilke situasjoner man skal være konsekvent i kan jo være vanskelig å vurdere. Og jeg tror 2-åringer benytter seg av at man er litt usikker. Da blir iallfall min 2-åring også litt usikker.

Det gjelder å tilpasse en hver situasjon, og ingen er like. Ta en dag av gangen du og la gutten få velge mellom noen få ting. Mi greier bare å velge enten eller......Det er iallfall det enkleste

[Leola]

ja, den metoden fungerer bra. Visst han ikke vil en ting, som f eks bade får han velge mellom 2 onder, slik at da er liksom han med på å bestemme noe.

[robinboy]

Hei lillemor!

I hovedinnlegget ditt er du bekymret over en sutrete og grinete unge. I ditt neste innlegg roser du en avleggs avstraffningsmetode som veldig effektiv og vellykket.

 

Hvor effektiv kan den være når ungen er blitt sutrete, masete og grinete?

 

Om ungen lærer å holde kjeft hvis du gir ham en omgang med beltet, er det ikke sikkert han har lært å bli et godt menneske.

 

Om ungen lærer å holde kjeft hvis du setter ham i skammekroken er det heller ikke da sikkert at han har lært å bli et godt menneske.

 

Du kan altså ikke se på den umiddelbare virkningen av oppdragelsesmetodene dine hvor vellykkede de er. Se på gutten din. Er han en livlig, glad og sprudlende gutt? Hvis ikke kan det hende du kanskje bør gi ham viljen sin en gang imellom.

 

r

[Småfolk]

Hei!

Han holder ikke på med tenner da? Her hjemme er det mye skrål og skrik. Hun virker sliten og veldig nærtagen. Tror det kan være en kombinasjon av flere ting. Tenner er en ting. Datteren min har fått toårsjekslene oppe med holder nå på med de nede. Og her forleden var gommene og munnen inni så hoven at hun rett og slett bet se på innsiden av kinnet! Det gjorde vondt og hun blødde. Jeg visste jo ikke at det var så ille med henne - og det er jo ikke rart at man blir irritert når man har det slik i flere uker! I tillegg er de jo slitne når de kommer hjem fra barnehagen. Og det er tydelig at de trenger sommerferie like mye som det vi gjør. Barnehagen er jo jobben deres det! Jeg er også blid på jobb - men så kan det være at jeg lar mitt innestengte dårlige humør gå utover de hjemme. Det samme gjelder for de små. Her er det stor glede når jeg kommer for å hente i barnehagen. Men ofte skal det bare en bitteliten bagatell til før hun sprekker og skriker og gråter. Språkferdighetene er en annen ting. De som er flinke til å prate og gi uttrykk for sine små bestemte meninger skriker ikke like mye tror jeg. De sier istedet "stygge" ting som at "du er dum" og j"eg liker deg ikke" osv. Kanskje ikke like hyggelig å høre det heller.

 

Ja, det er forferdelig mens det står på. Du har min fulle forståelse. Jeg prøver å huske at hun er sliten og har vondt i tenner og at hun jo så gjerne vil være med på det vi voksne gjør. Men det er ikke bestandig så lett. Og vi er jo slitne vi voksne også. Skriker hun så flytter jeg henne bare inn i et annet rom og sier at når hun er ferdig kan hun komme inn til meg igjen. Men jeg må innrømme at jeg ofte gir etter for trassen hennes om jeg merker at nå begynner hun igjen. Det kommer jo ann på hva det er hun trasser om, da. Er det noe farlig, så holder jeg på mitt og så får hun bare skrike det fra seg. Er det ikke så farlig så lar jeg henne få viljen sin litt mer enn jeg egentlig skulle ønske.

 

Men det plager oss at hun skriker slik. Og hun skriker HØYT! Mange har kommentert at de aldri har hørt noen skrike så høyt før. Og det hjelper jo ikke oss foreldre noe. Men det er vel ikke så mye å gjøre med det egentlig. Jeg trøster meg med at det vil gå over med tiden. Og at det forhåpentligvis blir lettere når hun begynner å prate mer flytende.

 

Leste også i en artikkel et sted at slike barn visstnok blir mer interessante som voksne enn de som aldri trasset som barn (hva de nå enn mente med det). Men det er jo en trøst da mens det står på som værst. For hvem vil vel ikke ha interesante barn! Hehe.

 

Jeg har altså ikke noen gode tips til deg annet enn å bare holde ut og fortsette med oppdargelsen slik du har gjort. En eller annen gang må det jo synke inn i disse små trollungene våre.

[Leola]

Ja, han er veldig grinete og sytete. Metoden funker, men han finner fort en ny ting å grine om. Travelt.

Han er, som jeg skriver i mitt første innlegg, en blid og glad gutt som alltid oppfører seg bra overfor andre, han er flink å dele, og en veldig sosial og omgjengelig gutt som er veldig godt likt. Mange skryter over hvor flink han er. Men hjemme kan han i perioder være en prøvelse. Heldigvis bare hjemme, men det er travelt for det.

hadde det funnet en metode som gjorde at han blir mindre masete og grinete, så hadde jeg tatt i mot den med takk.Håper du ble klokere nå.

 

[Leola]

Har tenkt tanken ja, men han har fått 2 års jekslene for lenge siden. Men det er en stor trøst at han er en glad og snill gutt når han er sammen med andre, det viser jo at han er fornøyd.

Det er iallefall en trøst å vite at andre også har det slik, og ikke minst at det er veldig normalt.

Har vel prøvd det meste av metoder, men ikke alt funker like bra. Vanskelig å vite hva som er bra for han eller ikke...

Men vi får vel bare bite tenna sammen å holde ut:) Det blir bare verre med årene sies det! he he..

 

 

 

[Småfolk]

;-)

 

 

 

[femte gang]

har også barn som er klengete og grinete. Snakker konsekvent med grinestemme til meg. MEN i bh og på skolen er de så blid og fornøyd. Har vært redd for st det er noe galt med meg, at jeg ikke er noen god mor osv. Har tilslutt søkt hjelp og de som har erfaring sier at barna mine som har astma og har vært mye syke har funnet ut at det å være syk/grinete er veien til ekstra service fra mamma. Får beskjed om å gjøre meg litt "hard" når jeg vet de ikke er syke. Ikke la meg manipulere til dilling og ekstra servise(være lenger oppe om kvelden, sove hos mamma om natta, være hjemme fra bh og skole, ekstra god mat osv.) Men være veldig oppmuntrende når de viser seg selvstendig og snakker med normal stemme osv. Det er kjempevanskelig. Ser jo nå at de er noen ordentlig luringer som vet å få mamma til å stille opp.

Men det hjalp å få noen andre som kunne se litt mer objektivt på situasjonen. De er forreseten aldri sånn med pappan. Han kan få sitte med kaffen og avisen ifred en halvtime, men setter jeg meg ned i sofaen har jeg fire krabater oppå meg som slåss om oppmerksomhaten, så jeg har visst noe å lære.