"Vil ikke sove alene" Hva gjør dere med nyfødte?

[Anonym bruker]

Hei,

 

Lillegutt er 2 1/2 uke og er vanskelig å få til å sove hvis han ikke ligger på fanget mitt eller inntil meg om natten.

 

Sovner som regel når jeg ammer, og kan sove lenge (timer..) om han får ligge på fanget mitt.

 

Hvis jeg flytter han til feks. vogna våkner han som regel etter 10-15 min. Dette skjer om jeg flytter han etter 10 min. eller etter en time. Begynner da å gråte, ofte trenger han bare en sup av puppen, så sovner han igjen. Og sånn kan det fortsette. Veldig sjelden han sovner fra våken tilstand om han ikke ammer.

 

Leser jo at man ikke kan skjemme bort spebarn.... men...

 

Hva gjør dere? Lar dere barna ligge å gråte noe? Har ikke gjort det enda.

 

Hører gjerne om dere har noen gode ideer, blir jo veldig bundet når jeg sitter her med han på fanget hele dagen. Selv om det jo er koselig også :-))

[Anonym bruker]

Jeg har latt alle mine barn få den kroppskontakten og nærheten de har trengt i begynnelsen. Ja, jeg har vært bundet til sofaen, men det har løst seg rundt 2 mnds alderen.

 

Noen ganger har jeg ammet barna i senk i senga, og latt bh'n min ligge igjen og polstret barnet godt i midten av dobbeltsenga.

 

Jeg ville ikke latt barnet skrike.

 

'Et tips er å kjøpe en eller annen bæreanretning hvis du vil være mer mobil barnet ikke vil ligge. Enten babybjørn, slynge e.l.

[Minnie Mom]

De små trenger kos og nærhet, han føler seg trygg hos deg.. ) Du må ikke la en så liten baby ligge og gråte. Et tips er å vugge bagen til vogna på knærne deres til han sovner, dere gjorde vi mye her i begynnelsen. Ammet han også i søvne, mange kvelder lå jeg i dobbeltsenga og puppet stort sett hele kvelden, heldigvis har vi tv på soverommet.. ;o)

Og så er det noe med at barn sovner ordentlig tungt etter ca 40 minutter, så hvis du venter så lenge med å legge han fra deg, så kanskje han ikke våkner igjen. Du kan jo også vurdere å kjøpe et bærsjal, så han kan være nær deg og sove, mens du gjør husarbeid og annet..

Det er slitsomt i begynnelsen, men tror det vil lønne seg seinere hvis du gir han den nærheten og kosen som han trenger nå.

 

Lykke til! )

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Det er jo sånn jeg har gjort det til nå. Men får litt kommentarer da fra den eldre garde om jeg skjemmer bort og gjør meg selv en bjørnetjeneste etc.

 

 

 

 

[Minnie Mom]

Det var jo sånn det var før, at babyen skulle ha mat etter klokka og at den fikk sterke, fine lunger av å skrike.. Sånn er det ikke lenger, ikke hør på hva de eldre sier! Gi masse kos og nærhet, husk at gutten din er veldig liten enda.. )

[*♥barney♥*fødeklar]

Vi hadde det også sånn i begynnelsen, men når han var 8 uker så snudde det, plutselig var det kjempe enkelt å legge han, t.o.m når han var våken, etter det har han sovet natten gjennom.

[Lilla`83 *snuppa & snuppen*]

hun sov oppå meg, på brystet den aller første tiden..

så i sengen inntil meg, midt i sengen og til slutt i egen segn (da var hun vel 2mnd).............

 

jeg gav hun den tryggheten og nærheten hun trengte i starten...

man kan jo ikke skjemme bort så små... ;o)

[Anonym bruker]

Takk for inspill!

 

Følte jo selv at dette var det riktige, men godt å høre at det er flere som har hatt det slik. Han skal få all den kosen og nærhet han trenger :-))

[Happiness♡*en jente&en gutt*]

Jeg la Hamza i vogga første dagen vi kome hjem fra sykehuset, han lå også en del i den 'kassa' på sykehuset, men fikk MYE kos også. bare det at jeg har brent meg på det før å ikke venne babyen til å ha en fast soveplass.

Han liker å ligge sammen meg og får lov til det når jeg ammer han om natta, men han må sovne i vogga si når han legger seg, noe som ikke er noe problem.

Han liker også å sovne til puppen og få ligge på fanget, men det lar jeg han ikke få lov til annet enn om natten. Men jeg gi han mye kos og holder han omtrent hele tida han er våken.

[Gjest]

Fortsett slik du!! GI han masse nærhet, kos og kroppskontakt!! Lillegutten din er heldig som har deg til mamma som dekker hans behov.

[MintCondition]

Guro lå vel og sov på brystet til enten meg eller pappan stort sett de to første månedene Lå hun ikke oppå oss lå hun mellom oss i senga...sånn var det bare.

 

Da hun ble en 3 mnd ca begynte det å "gå over", hun kunne sove alene i senga si både om natta og om dagen.

[*jaja*]

Enig med de andre. Gjør som du gjør og føler er rett. Gutten trenger nærhet, kos og kjærlighet Tulla mi var også slik i starten, til kanskje 2-3 måneder.

[mammaen til G & A]

Kan bare fortelle hvordan jeg har gjort det med mine... du maa jo selv bestemme hva som passer best for deg.

Med foerstemann saa var det et strev aa faa han til aa sove. Han hadde radar skulle man tro for det aa ligge alene. Skrek og hylte saa fort vi la han ned. Jeg var ganske sta og proevde saa godt jeg kunne aa faa han til aa sove alene, men til slutt maatte jeg bare gi opp. Jeg var saa sliten og minsten fikk ikke noe god sammenhengende soevn. Alt ble bedre etterpaa og han sov godt sammen med meg.

Med vesla saa ammet jeg henne i senga da hun hadde forferdelig kolikk og naerhet med mamma var den eneste medisinen som virket. Hun sov som en stein sammen med meg og jeg hadde ingenting imot aa la henne sove paa fanget mitt dersom jeg ikke hadde andre ting som maatte gjoeres da=)

Dette gaar seg til, og de smaa faar tilslutt den rutinen du setter opp for dem. Uff, ser jeg egentlig ikke svarte paa spoersmaalet ditt jo=) Jeg lar henne surve litt ja dersom jeg maa faa noe gjort. Men har henne alltid naere meg saa hun ser meg hele tiden. Enten sitter hun i husken sin, eller i vippestolen. Og saa fort jeg er ferdig saa tar jeg henne opp og koser godt. (Dersom hun ikke begynner og graate fullt ut da... Surving er ok, men ikke at hun blir helt opparbeidet)

[Gjest]

Hei!

 

Det er som å høre meg selv på den tiden. Vi måtte ("måtte", i manges øyne) ha snuppa i vår seng frem til hun var 6 uker. Sovnet rett og slett ikke andre steder enn hos oss, og tok vi henne vekk etter at hun hadde sovnet, ja da var natten ødelagt...

 

Men ved 6 uker bestemte jeg meg for at "nå er det på tide å lære å sove alene". Og vet du hva? Det gikk over all forventning! Som om hun hadde tillegnet seg en trygghet gjennom de ukene, hvilket gjorde at hun da var klar for å sove alene da.

 

IKKE la de gråte seg i søvn når de er så små, det kan jeg ikke se at de har noe godt av. De er så nye i verden enda, la dem få den tryggheten, nærheten og kontakten de trenger. Ting er så ukjent for han enda, la han få ligge hos deg du, så sant du ikke blir en vandrende zombie av å sove sammen med han da, noen får jo ikke sove så godt.. Men det er (sannsynligvis) bare for en liten periode, sett i den store sammenhengen. Litt slitsomt, litt kos, men sånn er det i grunnen å ha barn. Gi han litt tid )

[Guttemamma x 3]

Vi har en gutt som heller ikke ville være alene i begynnelsen. Var stort sett i fanget på en av oss hele tiden. Det ble mye sofa-sitting ja.

 

I etterpåklokskapens lys ville jeg ha kjøpt:

 

- elastisk bæresjal eller ergo med spedbarnsinnlegg så jeg kunne komme meg litt mer rundt. (www.alexi.no www.babyslynga.no, se også www.tettinntil.com for andre alternativer)

- en sånn "madrass" med kanter for å legge midt i dobbeltsenga slik at den lille ligger trygt. (http://www.dry.no/dry_kid_amme.html)

 

og kanskje en

- leandervugge e.l. for jeg kjenner flere som har god erfaring med vugge. (www.barnashage.no og http://www.leanderform.dk). Dyrt, men den kan selges etterpå.

[Frysh]

Jeg var egentlig ganske uheldig,siden når jeg kom fra sykehuset hadde vi ingen problemer med å legge han ned når han hadde sovnet og han kunne sove flere timer i kurven/sengen sin.

Men så ble han forkjølet når han var 3-4 uker og da var det gjort.Han ville bare sove på fanget eller atmed meg siden han var syk og det resulterte i at han ikke ville sove i sin egen seng til han var 5-6mnd.

Jeg hadde ikke hjertet til å la han liten baby skrike kun fordi andre sider til meg at jeg skjemmer han bort.

Så jeg sov på sofaen med han på fanget helt til han var 5-6mnd..Da var han lei av det(heldigvis) og vi kunne begynne å legge han i sin seng.

Det var litt gråting(ikke skriking) i begynnelsen,men det gikk fort over.

Nå sover han fra kl.19.00 til kl.2-3 i sin seng og deretter kommer han over til meg å sover resten av natten..

 

Jeg sier som de andre her,du skjemmer han ikke bort.Han elsker å ha nærkontakt med deg og har bare godt av det.

Som regel så går ting av seg selv og før eller siden kommer han til å like å sove i seng..Lykke til...Bare kos dere:-)