40 år og uventet gravid

[På'n igjen]

Lurer på om det finnes noen andre der ute i moden alder som har blitt gravide uten å planlegge det?? Jeg fikk mitt livs sjokk da jeg var hos gynokolog for ca 1 1/2 måned siden, spiralen var borte og legen fant et foster i stede.... Etter ultralyd og måling fant hun ut at jeg måtte være 21 uker på vei, nesten 5 måneder uten å være klar over det...Trodde ikke det var mulig. Forsent til det meste... Har to barn fra før 18 og 12 år, var liksom ferdig med dette, men nå måtte livet planlegges på nytt og det er ikke lett. Får stadig vekk store kvaler for hvordan dette skal gå, hvordan blir barnet, stakkar'n har jo fått en meget heavy start på livet, har både festet og stresset som tidligere de 5 første mnd, kan det da gå bra? Hva med å få barn i så voksen alder, er ikke risikoen for skader ol. hos barnet større. Hvilke skader kan spiralen ha gjort??? Spørsmålene trenger seg på og "alle" prøver å berolige meg, men fornuften styrer jo ikke alltid.

Da folk får vite det er reaksjonene nesten alltid, hva sa mannen din og ungene??? Ingen spør om hvordan jeg reagerte...

Er nå inne i 28. uke (tentativ termin 30.08) og kjenner masse liv, er jo veldig betryggende det da, men kvalene og spørsmålene kommer

stadig trykkende på. Hjelp...noen som har vært i samme situasjon???

[moderen]

Gratulerer!!!

Det går helt sikkkert bra! Uansett er det ikke noe du kan gjøre fra eller til, så prøv å glede deg alt du kan... Det er vel fair å anta at dette er siste gangen :-) så kos deg med det, og forsøk å tenke positivt. DET er ihvertfall sunt både for deg og den lille overraskelsen din...

Gjort er gjort - alt annet ligger foran oss, ikke sant?

 

Er nesten litt misunnelig, jeg - mine svangerskap har jeg visst om fra noen få dager etter befruktning - kjekt å "miste" noen måneder der i starten...

 

Lykke til!!!

[nick_353007]

Jeg må først si gratulerer jeg å!

Slike overraskelser må jo være en gave?

Jeg fylte 42 år(hjelp) i går, og er gravid i 31+4uke, dette svangerskapet er "litt" planlagt, men ikke helt!

 

Min historie har jeg fortalt før, men det er ei stund siden nå;-)

Jeg venter nå mitt fjerde barn, en gutt. Har ei jente på 24år, som gjorde meg til mormor da jeg var 35år,og en gutt som snart blir 14år. Pga mye blødninger, og trasigheter med kobberspiralen, valgte jeg hormonspiralen, noe jeg smertelig fikk erfare ikke var særlig smart;-(

Utviklet atopisk eksem(påvist hos hudlege), og kiloene raste på!

Så jeg bestemte i samråd med legen at jeg skulle sterilisere meg, hadde jo fått to friske og sunne barn vi!

Fikk sterilisering på medesinsk grunnlag, noe som gjorde at jeg slapp egenandelen på ca 6500. Så, 20.august 2003 ble operasjonen utført, og jeg startet mitt "nye" liv... men så, 5.februar etter en del symtomer på graviditet, testet jeg posetivt!!!!! SJOKK! var vel fornavnet!

Fikk UL på shuset allerede 10.feb. og der så vi et bitte lite foster ca 5mm stort! Denne gaven ligger nå å sover i senga si, snart 20 mnd gammel! Hvem kunne vel tro det skulle skje??? Hun er verdens skjønneste skapning, og ingen her ville vært henne foruten!

Jeg hadde et supert svangerskap, en fødsel som varte i 2,5t(tøff!).

Etter ei stund, sa min mann(far til alle fire),at det kunne vært ok med ett søsken til litjmor! 12 år mellom sant? Vi har ikke aktivt godt innfor det, da legene sa sjangsen var liten, men like før jul testet jeg igjen posetivt! På shuset fikk vi en utvidet UL, før vi evt ville ta fostervannprøve, (noe vi ikke gjorde sist, ble ikke spurt den gangen),

alt ble nøye sjekket, også nese, nakke, tær, fingre, hjertekammerene. Og alt så så bra ut, at noe fostervannsprøve tok vi ikke..

Nå er det ca 9 uker til lillemann kommer(får sommerfugla i magen!),

og gjett om vi gleder oss????????

Hun eldste mente vi kunne ha stoppet sist, men forstår valget vårt, heldigvis! Etter fødselen, så skal pappa(48) også få klippet snora!

dvs, vi begge gjør det! Nå er det stopp!!!

 

Ønsker deg, og dine lykke til!!!

Det blir så bra, skulle jeg ha fått valget, tror jeg jeg ville valgt å få barna senere i livet.. Du har en helt annen ro i deg nå, enn for 20 år siden! Stor klemz fra

[Anonym bruker]

Åhh, for noen flotte historier...Gråter nesten når jeg leser dette, og tanken om urettferdighet streifet litt i tankene mine. Ikke vondt ment altså.... Har slitt så lenge med å bli gravid, ikke noen feil med noen av oss kanskje lykkes vi på ivf og kan oppleve å bli mor før fylte 41...Men å bli gravid etter sterilisering, ja verden er utrolig!

 

Lykke til!

 

 

[På'n igjen]

Tusen takk for tilbakemeldingene fra dere. Det meste av tiden klarer jeg å glede meg over dette lille vesenet og jeg tror det meste av tiden at det skal gå bra, har jo veldig god hjelp i heimen nå, så det er klart jeg må skyve de vonde tankene bort, men ikke alltid like lett....

Var på ultralyd i uke 24 og fikk se at det var et barn med alle ytre deler på plass, 4 hjertekamre og at det var en gutt - klart det gjør noe med deg når du ser et slikt lite under.

Er jo litt ok å sjokkere slekt og venner også...

Ha en fin tid fremover alle sammen og lykke til med fødslene og til deg som skal ha siste ivf lykke til x fingre for deg.

[Northernlights]

Tittet her inne for aa vaere litt "nostalgisk", og fant dette innlegget fra deg, saa da maatte jeg bare svare deg.

 

 

Bekymringene er stoerre naar man gaar gravid, enn de er etter at babyen er kommet til verden.Jeg hadde ikke vaert full som du har vaert, men likevel, mange bekymringer som kommer med alderen naar man er gravid.

Jeg var i samme baat som deg paa denne tiden i fjor.

Men naa naar jeg har en baby paa 7 mnd, ser alt annerledes ut.

Jeg koser meg iallefall, og jeg har nettopp fyllt 40 =)

 

Les gjerne et gammelt innlegg jeg hadde:

http://www.barnimagen.com/forum/thread/2344297

 

 

Ville bare oenske deg lykke til!

Du skal se alt gaar kjempefint!

 

MVH

 

 

 

[61-modell]

Hei

Helt utrolig at du ikke har merket noe før nå.

 

Det er et par slike lister over de som skriver her inne, og der ser du jo at flere er godt over de 40. Men det er vel slik at mange har strevd litt for å få det til i henhold til alderen. Sånn er det jo alltid i dette livet, synes nå jeg, ting skal være så forbasket vanskelig.

 

Ville ikke fått panikk over festingen. Skjønner jo at du kommer litt sent til de prøver og tester som modne gravide ofte velger å ta, men for å si det slik, min mor ble født i 1922 som siste og niende barn av min bestemor som da var 43 år. Jeg ble født av min mor som i sin tid var 39 og ingen av oss ble sjekket på forhånd så klart. Det gikk jo bra.

 

Og 40 år er jo ikke så mye da, det er statisktisk ved 42 år, synes kjeg å huske at kurven for kromosomavvik begynnre å bli litt brattere. Er selv nesten 45 v. termin, og satte meg kraftig inn i sakene med morkakeprøve. Husker at 40 år fortsatt ikke har så økt risiko, men at dt stiger temmelig bratt oppover der jeg er.

 

Selv om jeg visste at vi ike brukte prevensjon, må jeg si at av og til gripes jeg av skrekk ved tanken på å begynne om igjen med dette, og jeg blir 45. Jeg tror nok at det er en legitim reaksjon.

[UngVoksen-over termin]

Hei på deg!

 

Jeg kan ikke la være å skrive til deg :-)

Jeg har selv 2 barn og to stebarn. Ble sterilisert da jeg var 25 - men nå vil vi ha ett til, ti år etter. Min yngste er nå snart 11 år.. :-) Vi skal forsøke prøverør i august - og jeg gleder meg veldig!

 

Min mor har seks barn.. hun trodde hun ikke kunne få flere både da hun ble gravid med min bror, og to år etter med meg. :-) Hun var 40 da hun fikk meg. Legen sa til henne 3 ganger at hun burde ta abort - fordi hun var 40 og fordi jeg var nr. 6 i rekken. (mellom min eldste bror og meg er det 20 år! ) Legen sa det var fare for henne - og for at jeg kunne bli hjerneskadet.. Min mor nektet å ta abort - og heldigvis for det! Jeg pleier å si at "jeg ble bare kjeivhendt" :-)

 

Det kommer til å gå kjempe fint! Nå er du moden og har en egen ro kan jeg tenke meg - mer enn når du var ung. Jeg føler i allefall det - at da jeg var 20 og fikk første barnet var jeg mer stresset. Nå gleder jeg meg til å få en baby igjen! Termin blir mai/juni neste år om allt slår til.

Blir det gutt denne gangen, ønsker vi å gjøre det en gang til - i tilfelle vi skulle få en jente :-) Da er jeg klar over at jeg kan nærme meg 40.

 

Gled deg over mirakelet - Du har jo også barnevakt og hjelp i huset, siden du har to fra før.. og babyen kan taes med over alt :-) Det er bare vi selv som setter grenser. Tenk at allt er mulig, tenk positivt!!! Det går så fint!!

 

God klem fra meg