mine, dine og kanskje våre??

[2 egne + 2 bonus]

Jeg har to barn 16 og 11. Har to bonusbarn 11 og 8. 50% på alle sammen. Samme uke på alle. Blir stille den uka vi ikke har barn. Har begynt å tenke på et felles barn. Synes det er lenge siden jeg fikk mine siste for 11år siden. Er 39 år, ingen ungdom lengre. Samtidig vet jeg at om 20 år vil jeg angre på at vi ikke fikk barn sammen. Veksler mellom å være ferdig med små barn, og å ha veldig lyst til å gå gravid og få oppleve et barn til. Tanken har begynt å modnes hos oss begge. Han var veldig negativ i starten og mente at han hadde to jenter og med 4 tilsammen var nok. Nå er han veldig åpen for en til. Vet han vil elske et barn til. Samtidig er jeg litt engstelig for hva de andre 4 barna synes, vil de synes det er flaut. Noen som har synspunkter, erfaringer??

2 egne + 2 bonus

 

 

[moderen]

Hei!

jeg har 2 (17 og 12), han har 2 (15 og 14) - alle 100% hos oss, bortsett fra at hans er hos mor etter vanlige samværsregler. (Mines far er død).

Sammen har vi en liten jente på 3 1/2, og venter en liten gutt i oktober/november. Vi er 42 og 41 år gamle...

Erfaringer? Vi var begge (alle) veldig klare for felles barn, og hun er og har vært en velsignelse for oss alle... Alles kjæledegge, kan du si. At vi nå skal ha en til blir en bonus, og så slipper hun å bli enebarn når de andre flytter ut... Pluss at de kan dele på å bli bortskjemt.

Råd? Et felles barn er deres valg - vi spurte ikke barna om noe mer enn hva de syntes om muligheten. Hadde de vært negative, hadde vi nok ikke tatt hensyn til det - men jobbet for at det skulle bli positivt etterhvert... F. eks når ungen var et faktum...

Den største overgangen var fra 6- til 7- til 8- seters bil...

 

Lykke til!!!

 

 

[mayjor]

Jeg er snart 36 år,og venter mitt 4 barn i disse dager. De andre er 9,15 og 18 år . Vi vurderte lenge om vi skulle ha en til,men fant ut at vi syntes det var greit med de vi hadde;selv om jeg også visste at jeg kom til å angre på at vi ikke fikk en til.Syntes vi hadde det kjempefint og fritt ettersom de var blitt så store.Valget slapp vi å ta,ettersom jeg ble gravid uten at det var planlgt.Han på 18 syntes nok at det var litt flaut,men jeg vet at han vil bli glad i den lille han og.Det blir også hans første bror.Tror nok det blir litt mer slitsomt nå enn det var med de andre,men vil nok også føle meg mere rolig og erfaren.

[Lis67]

Min mor pleier alltid å si at det er fordeler og ulemper med alt her i verden. Skjønner godt at du på den ene siden er blitt vant til å ikke ha småbarn lenger, og på den andre siden lengter etter et felles barn. Og skal det skje, bør dere jo gjøre noe aktivt snart.

Vi var gjennom det samme som dere. Faktisk hakket værre, siden mannen min var sterilisert (en avgjørelse han og ekskona tok for mange år siden). Jeg har tre barn, han to. Jeg er 38, han 47. Det var lengselen og den store kjærligheten som ble avgjørende for oss. Derfor er vi nå gravide etter prøverørsbehandling og venter tvillinger i sommer. Hvis jeg var deg, ville jeg ikke bekymret meg så veldig over hva de andre barna vil si. Her hos oss hadde vi alle slags reaksjoner, fra ellevill jubel til sure miner, men nå gleder alle barna seg.

 

Det er viktig å tenke gjennom en slik alvorlig avgjørelse, men den er uansett dere voksnes. Som sagt, det er fordeler og ulemper med alt her i verden. Faktisk mente min eldste sønn at vi var tullete som ville ha baby nå som vi endelig kunne reise land og strand og verden rundt uten for mye planlegging, sove lenge i helgene osv. Vel, vi prioriterer barn i kull nr.2. Ingen av våre venner forstår oss, men det har jeg bestemt meg for ikke la legge en demper på gleden. Vi har hverandre og de andre barna.

[Anonym bruker]

noen synspunkter??