sitter på gråten

[Anonym bruker]

hele tida,veit ikke alltid hvorfor,men begynner å sippe av den minste grunn.er 3 ,5 mnd siden fødsel og ammer ikke! føler meg helt fæl,mislykket osv. hatt en tøff start med lille vennen vår,men går bedre nå. Ikke har jeg så mange jeg kan besøke og sånt heller...

[utlendingen]

Hei!

Det er helt normalt å ha det sånn. Jeg tror mange for seg en liten overraskelse når de får barn. Man har en forventning om at alt skal bli så perfekt og selvfølgelig skal man bli den perfekte mor som takler alt. Men så viser det seg at den lille babyen ikke oppfører seg "etter boka" selv om du gjør det.

I tillegg kan man få inntrykk av at alle andre fikser morsrollen så lett som bare det.

Det er det sikkert noen som gjør, men jeg kan love deg at det er mange som stadig er på gråten uten helt å vite hvorfor hver gang. Det viktigste er at vi gjør så godt vi kan.

Etter hvert roer hormonene seg, og babyen blir større og mer robust. Da blir livet litt lettere igejn.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Press deg ut å gå tur.Det hjelper:) Da kan du gå fort å få ut litt frustrasjon!!!

[Anonym bruker]

tør ikke gå lange turer heller plutselig så våkner h*n og skriker til vi er hjemme...ikke surving,hylskrik.

[Anonym bruker]

Hvor bor du?

[krabbetrollet]

Har du noen du kan snakke med om dette? Det kan være veldig godt å få "snakke ut" ordentlig om det du går og tenker på.

 

Jeg ble deprimert etter siste fødsel. Følte meg også fæl, mislykket, stygg, at jeg ikke hadde noe å tilby barna mine osv. Det tok en tid før jeg innså at jeg faktisk var deprimert, og at jeg måtte gjøre noe med det.

 

Jeg pratet og pratet med mannen min (for meg var dette nok, noen trenger hjelp av psykolog), og han hjalp meg å finne en vei ut av dette. Jeg begynte å trene 1-2 ganger i uka, gå turer, tvinge meg selv til å være sosial (jeg har ikke så mange venner i nærheten, så måtte "lage" mine egne muligheter, gikk f.eks på et kurs i scrapbooking).

 

Dette hjalp meg veldig godt! Er mye mer fornøyd med livet og meg selv, føler igjen at jeg kan ta meg av ungene mine ordentlig. Noen dager kommer tunge tanker tilbake, men ikke i samme grad.

 

Forresten er yngste barnet mitt nå 8 mnd.

 

Det er ikke uvanlig å ha det slik du beskriver etter fødsel, særlig om man har hatt en tøff start. Finn ut av hvilke ting i hverdagen som får deg til å føle deg litt bedre, og prøv å få gjort litt av dette hver dag. F.eks gå tur, det gjør godt for både kropp og sinn.

 

Lykke til, dette greier du!!

[Anonym bruker]

Huffda.Prøv å ta babyen opp en stund da og gå med den på armen...Eller gå med babybjørn.Snakk med familien din om dette og prøv å få mannen til å ha babyen alene så du kommer deg ut på tur hver dag uten h*n.

[utlendingen]

Jeg orket heller ikke gå lange turer med babyen da hanvar så liten. Han våknet også plutselig, og da var det hylskrik his ikke han fikk en pupp/flaske i munnen umiddelbart.

Det var som å ha med seg en bombe. Du vet aldri når den går av! Hihi!

 

Men da han ble 4-5 mnd ble det mye bedre. Da ble det lettere å avlede han litt. Hvis han fikk sitte i baby-bjørn var han veldig fornøyd. Da kunne han følge med og titte på alt rundt seg.

 

Heldigvis går alle perioder over. Det blir bedre.

Kanskje du kan finne deg en liten runde å gå slik at du aldri er langt hjemmefra. Da er det bare å kjappe seg hejm når h*n våkner.

[2nj♥]

Tror det er ganske normalt. Jeg fikk en lignende knekk da gullet var ca 4 mnd. Vi hadde det veldig tøft i begynnelsen, men jeg hadde masse energi og stod i det.....-men så da ting begynte å ordne seg, så brøt jeg sammen, ingen energi, gråt uten å vite hvorfor og alt var bare fælt. Heldigvis går det over.

Snakk med noen om det og kom deg ut litt, det hjelper.

 

Hvor bor du da?