April: trass...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Nå har Matilde også virkelig oppdaget at hun kan få det som hun vil bare hun hyler høyt nok. I alle fall PRØVE å få det som hun vil ved å hyle høyt nok, hehe. Bare siste par dagene så er det HYYYYYL og TRAAAAAAAMP hvis det er noe hun ikek får lov til (feks gå i trappa, plukke på "nips" eller kaste maten utover hele gulvet. Whaaaaaat, har jeg tenkt, hvor er søte lille nikkedukka mi? Har jo så vidt fått med meg at andre har vært borti dette før, men nå er det altså min tur. Hva gjør dere? Er det fortsatt ikke lov å gå i trappa og hive maten utover gulvet, eller finner dere kompromiss? Jeg nekter å gi henne viljen hennes på sånne ting, men samtidig så er det jo fælt når det står på (feks på kafe tidligere i dag når hun hadde lyst å gni fiskepinneskallet ned i bordplata for så å feie det til alle kanter mens hun har fanteblikket på). Er det fortsatt best med avledning, eller skal man stå på sitt til raseri (og rakkerunge-)anfallet går over?

 

*rådvill*

[♥Toni & baby girl♥]

Jeg er faktisk ikke sikker.. Hittil har det vært litt blanding. Er det ikke så altfor farlig får han holde på, men å gå i trapper får han ikke. Da får han heller trasse så mye han vil. Jeg har brukt å sette han litt unna, så kan han sitte der å slå i gulvet og hyle så mye han vil. Da tar det ikke lange stunden før han kommer tuslende med et beskjedent blikk.

Hvis vi er ute i offentlighet prøver jeg å avlede litt. Selv om de fleste som har barn skjønner hvor vanskelig det er. Men det finnes jo mennesker som absolutt hater skrikende unger på kafe, og en venninne av meg fikk faktisk beskjed om å gå, for datteren hennes hylte å skrek så mye.

[ApriIbaby]

Ikke lett dette. Vi er også inne i en trass periode. Lille er akkurat som du beskriver Matilde. Blir så SINNA. Skriker så en kan tro vinduene skal sprekke. Veldig kjent det der med å kline maten utover bordet og så slå i det og vifte maten utover hele bydelen vår.I tillegg spruter han gjerne det han har av mat og spytt i munne utover. Sier vi hysj så skriker han bare enda mer mens han ser på oss med utprøvenderampeblikk. Alt fordi han ikke får mammas gaffel eller forskjærskniven jeg bruker........ Puh.... Jeg famler litt selv her, men vi har snakket litt om det og kommet frem til at uansett hvordan vi takler raserianfallene der og da så må de ikke føre til at han får viljen sin. Vi har også funnet ut at vi må være litt føre var med en del ting. Da tenker jeg på ting som han vil prøve å grine seg til og som han egentlig kunne fått uten at det er noe problem.(men hvis han da får dem så lønner det seg jo å hyle å rase) Dette er ofte et problem når vi spiser middag alle tre. Han skal ha alt vi har. Når jeg gjør klart så legger jeg frem til han alt han kan få som vi har; Mer bestikk enn bare plastskjea, papirtørk, plastglass (i stedet for tutekopp), egen tom salt og pepper. Det han ikke har fått skal han heller ikke få. F. eks vårt bestikk, våre glass osv. dette har hjulpet litt. Vi prøver å si rolig 'nei' og avlede han. Av og til holder det, av og til ikke. Når han raser og kliner sånn som du beskriver ( og vi er hjemme vel og merke) skyver vi han rolig unna bordet sånn han at ikke får laget noen matbombe. Da gir han seg ganske fort. Vet ikke om dette er måten, men jeg tror på prinsippet om å være konsekvent i alle fall. Når han ber om noe skal det være 'ja' eller 'nei' med en gang. Er det nei, så er det nei...og det må gjelde både pappa'n og meg....og uansett hvor slitne vi er :-))

[solstjernen - seksbarns mor]

Dette har pågått hos oss lenge.

LillePia hyler om noen av hennes søsken eller deres venner tar på henens ting. Men da lar som regel søskenene henne få tingen sin.

 

Men eg lar henne ikke få viljen sin når hu skal ha ting som ikke er hennes eller hun skal i skap og skuffer. Eg tar ting i fra henne eller tar henne bort. Men det er ikke det at det hjelper egentlig, hun er på samme ting igjen og igjen. Hyler og skriker om hun ikke får det som hu vil.

 

Synne ringte meg i dag og da fikk LillePia det for seg at Gullhår ikke fikk ta i vognen hennes og satte i et hyl. Da måtte eg jo forklare hvorfor ... hehe.

 

Så vet ikke helt hva eg skal for å få en slutt på det nei. Me har så vidt begynt å legge pekefingeren foran munnen hennes og si "hysj" om me er i nærheten av henne når hun setter i med desse hyla sine. Det er ekstremt høgt hun hyler også, gjør vondt i ørnene når hun hyler på det verste. Off ... nei - her bare prøver me å si hysj og ikke la hu få viljen sin. Og håper at det er noe som skal gå over.