hva koster det å gå til psykolog?

[Anonym bruker]

må en ha henvisning fra lege?blir noe av det dekket?

min mor kjører meg ned psykisk.i går sa hun plutselig, etter 7 mnd,at graviditeten var noe jeg bare skulle være glad at hun hadde godtatt.som om det var en skam hun var så godhjertet at hun godtok!

hun har alltid vært sånn med meg,men da jeg sa vi skulle ha baby forandret hun seg helt.jeg tenkte at det var for godt til å være sant,og i går fikk hun sagt det.babyen er bare noe hun måtte godta,ikke noe hun gleder seg til.

det er til og med en del i familien hun ikke har villet sagt det til forde hun skammer seg!

 

hun har drevet meg nedover siden jeg var liten,men nå orker jeg ikke mer.jeg sover ikke og er nedkjørt hele tiden.

lar ting gå ut over sambo selv om han er den som fortjener det minst.

vet ikke hva jeg skal gjøre...kan ikke fatte at hun bruker sitt første barnebarn mot meg på den måten,som jeg er en skam for familien!

vi er begge i jobb og elsker hverandre.snakker sammen om alt og har det kjempe fint...hvorfor kan hun ikke være stolt av meg slik hun alltid er av søstera mi?

 

kunne fortalt 100 historier,men det blir for mye å skrive.

 

kan bare si at da jeg ble voldtatt som 15 åring, sa hun dette til meg:

 

jaja,sånn går det når du legger deg på ryggen og sprike for alt som er av mannfolk(jeg var jomfru da dette skjedde)

 

da jeg var forelsket for første gang sommeren jeg var 13, i nabogutten som var på besøk der, fikk jeg beskjed av mor at jeg ikke måtte drite henne ut for hele nabolaget.

sa jeg satt på terrasen som en verpesyk høne og at om hun så meg gå hånd i hånd med ham kom hun til å dø av skam.

jeg var jo så forelsket som en 13 åring kan være,var på kino og fikk mitt første kyss.

minnene er bare ikke så gode siden mor minner meg på hvor horete jeg var....

trodde det var vanlig å være forelsket når en var 13 jeg da....

 

beklager sytinga,men de hjalp å få det ut litt....

 

 

[Anonym8579]

Huffda.. høres ikke ut som om du har det noe godt inni deg. Kan virkelig anbefale deg å ta deg en tur til psykolog, godt å få luftet følelsene for en som er objektiv

 

Du må ha henvisning fra lege tror jeg, men det burde vel ikke være noe problem.

Egenandelen er på 265,- pr. time frem til du har rett på frikort.

 

Lykke til

[*bolla pinnsvin*]

Vet du hva?? Ikke for å være slem, men etter å ha lest den historien håper jeg at det er moren din du har tenkt å sende til psykolog!! Kjenner at jeg blir helt rasende her jeg sitter! Fy f***! Man kan ikke behandle barna sine sånn!

 

Masse lykke til med både bebis og samboer! Du kommer sikkert til å bli en super mamma, noe som er mer enn hva moren din kan si hun har vært. Spør du meg, så virker det som om det er henne som er en skam for familien, ikke deg...

[*bolla pinnsvin*]

Oj.. Glemte jo å svare på innlegget! Vet ikke hva det koster, så jeg skulle vel egentlig ikke svart. Ble bare så sinna her jeg satt.. Stooooor trøsteklem i alle fall

[Anonym bruker]

Stakkars deg, som har fått en slik mor. Desverre kan vi ikke selv velge våre foreldre! Hvis du skal til psykolog, kan du enten dra til en med refusjonsordning, da må du ha henvisning, og de har som regel ventelister. Det koster ca 250 kroner. En privatpraktiserende psykolog koster ca 750 kroner timen. Det er ikke sikkert at den sistnevnte er bedre enn den første altså.

 

Kan tenkes at dere kunne hatt nytte av en et besøk hos familierådgivnig også! Det er tydelig at din mor har store problemer på det empatiske og mellommenneskelige plan. Husk at mennesker med psykiske problemer (som det kan virke som om din mor har) ofte blir ekstremt selvopptatte. Da kan slike dumme uttalelser som at du bare skulle være glad at hun godtok graviditeten. Det faller bare tilbake på sin egen urimelighet, og slikt skal du ikke finne deg i!

 

Det kan tenkes det er greit å trekke seg unna henne i en periode, for å skåne deg selv og det du har forran deg. Det er veldig leit at hennes uttalelser skal ta fra deg nattesøvnen og lykken over det du har i vente!

 

Dette kunne blitt et veldig langt innlegg fra min side, men jeg råder deg til å ta kontakt med noen du kan snakke med - og stole på!

 

Lykke til!

[ღVi treღ og en liten spire]

det er billigst å få henvisningho lege, da betaler du bare egenandel, bestiller du time utenom lege blir det dobbelt så dyrt, i allefall. det er forskjellig fra psykolog til psykolog.

[Anonym bruker]

takk for alle svar

dere er gode å ha dere jenter.er desverre ikke aktuelt med familierådgivning for mor synes det er en skam å gå til psykolog ol.en skam det også.

tingen er den at hun er en helt annen utad.ingen vet hvordan hun er som bare kjenner oss som familie.vet at hun "sladrer" på meg til sin bror og at hun har vent hans familie mot meg og alt jeg gjør.

 

vi bor ikke i samme by,men hun vil at vi skal flytte hjem når babyen kommer.jeg har sagt nei nettop på grunn av henne(har ikke sagt at det er derfor da).orker ikke å ha henne der hver dag.hun vet best om alt og ingenting vi har kjøpt til babyen f.eks er bra nok.

kjøper vi for dyrt er det galt og for billig er det like galt.

 

det som er så trist er at jeg er en familie person og selv om hun har skadet meg innvendig så mange ganger kommer jeg alltid tilbake i håp om at det er en mor der for meg...det er det aldri....

 

[Gjest]

Kjære deg!

Jeg hører ikke til her før om noen uker, men er inne og myser litt. Fikk lyst til å svare deg..

Jeg er enig med sparketassen i at moren din burde søke hjelp, men det er svært vanskelig, ja kanskje umulig å forandre andre mennesker. Du får prøve å hente styrke der du kan, og forsøke å heve deg over alt det negative moren din påfører deg. Hvis du ønsker å gå til psykolog burde du oppsøke en som har driftsavtale. Privatpraktiserende psykologer koster 600-1000 kr. timen og har ingen plikter overfor trygdekontoret. De som har driftsavtale med kommunene plikter å ta betaling etter gjeldene satser, og du får igjen på trygdekontoret når du når grensen for frikort. Jeg jobber selv innenfor psykisk helsevern i en kommune, og vil si det kan være lurt å undersøke hva som finnes av tilbud og tjenester der du bor. Kanskje finnes det en psykiatri tjeneste? Eller et Distrikts Psykiatrisk Senter? Jeg vet om mange som har nytte av å snakke med en psykiatrisk sykepleier, selv om de ikke har kompetanse på å bearbeide "gamle saker". De er derimot flinke til å fokusere på "her og nå" og tiden fremover. Kanskje de har psyk. sykepleier på helsestasjonen? Jeg vet at psykologer har ventelister, derfor kan det være lurt å undersøke andre muligheter mens du venter. Håper du finner en løsning. Høres ikke bra ut å ha det sånn som du beskriver. Det hjelper sikkert å sortere litt på ulike følelser.. og forsøke å finne metoder for å hente styrke til å klare å stå i det! Håper du har noe å glede deg litt over innimellom, så du får en pause fra det negative. Ønsker deg lykke til!

[Rut Bram]

Hei, føler med deg. Du kan også snakke med jordmor om dette, og hun kan henvise deg til psykolog for samtale - de fleste er obs. på svangerskaps/fødselsdepresjon og siden du er gravid kan dette kanskje kalles det? Det vil uansett sikkert være godt å snakke med noen. Jeg vet ikke om/hva det koster, men tror de fleste helsestasjoner har kontakt med psykolog - ihvertfall er det slik på min helsestasjon. Her er det slik at det er ganske "lav" terskel for å komme til samtale... så vil de vurdere hva du evt. trenger av oppfølging.

[haater husarbeid]

Herregud for en jævlig mor du har!! Send regningene for psykologen til henne, du! Det er hun som bør betale for dette. Når du er forelsket som tenåring, er det ikke slike kommentarer du trenger. Virker som hun trenger å trøkke deg ned i driten for å føle seg bra selv. Hun må være syk.

Psykolog trenger du henvisning fra din fastlege for å få. Du betaler vel en 400-500 kr pr gang til du har fylt egenandelskvoten din og så får du frikort og går gratis resten av året. Lykke til, har selv gått til psykolog med god nytte.

[Anonym bruker]

kjære søte deg.

har skikkelig medfølelse, og vet en del om hvordan du har det.

men må legge til at jeg trodde MIN mor var jævlig!!! det er viktig at du MÅ huske på at det er DIN MOR det er noe galt med, og IKKE DEG!!!

dessverre kan man ikke alltid få en forklaring på hvorfor enkelte foreldre behandler barna sine sånn, men DU kan få hjep slik at det hun gjør og sier ikke plager deg på samme måte som nå.

jeg er i behandling på distrikts psykiatrisk senter i kommunen jeg bor i, det hjelper veldig. jeg betalet 265 pr. gang, men får frikort etter 1650 kr el noe sånt. legen min henviste meg dit. jordmor har også hjulpet meg, ved å henvise meg til psykolog tilknyttet helstetasjonen. dette førte til at jeg ble tatt inn til behandling.

 

vil også bare tipse deg om at mane byer/kommuner har noe som heter "homestart familiekontakten". kan være kjekt hvis man bor langt hjemmefra, og ønsker seg noen å bli kjent med. jeg satser på å finne en "reservemamma" der! jordmora mi som tipsa meg om dette.

 

til slutt vil jeg si at en positiv ting kommer det ut av dette du har opplevd og fortsatt opplever: barnet ditt kommer til å få verdens mest omsorgsfulle og omtenksomme mamma! du kommer til å verne om den lille som en hauk og overøse den med kjærlighet- DITT BARN kommer ALDRI til å være i tvil om at mamma elsker henne/han!!!

 

 

ønsker deg masse lykke til og håper alt ordner seg til det beste for deg!

 

varm klem

[Fjelltausa]

Det er kjempe trist å høre slike historier. Du skal vite en ting, det e ikke deg det er feil med. Men når man går å tar i mot drit over lang tid, så tror man il slutt at et er en selv det er noe galt med. Uansett hvor mye man strever for å gjøre ting bra og koselige, å slik at andre skal like det eller føle glede over det som man selv føler glede over nytter det ikke, det er noen som står i veien. Jeg hadde en venninne som ble helt nedsyka av mammaen sin.Hun var 23 og ventet sitt første barn.Moren hadde i alle år fortalt henne hvor dårlig hun var og hvor feil hun gjorde ting.Hun kom med trussler om at hun ikke kom til å klare å ta seg av barnet, og at hun var avhengig av henne for at barnet som skulle bli født skulle få det bra. Hun kom seg aldri fra Moren.Til og med bilen hun hadde kjøpt, ok moren fra henne.Til slutt klarte jeg ikke å se på lengre, jeg kontaktet sosialkontoret og at de måtte hjelpe venninnen min med å finne leilighet.Da klikka det helt for moren.Ingen på utsiden kunne tro at det va noe galt mellom Mor og datter, ingen kunne tro at moren var slik hun var.For utenfor hjemmet var hun værdens mest hyggelige dame, smilende og imøtekommende på alle sett og vis. Heldigvis flyttet venninnen min, og fikk det mye bedre.Hun gråt av glede for at jeg hadde hjulpet henne.Hun hadde ikke krefter il å gjøre det selv etter så mange år hvor hun hadde hør så mye negativt.Moren til venninnen min så heller ikke at det var hun som hadde problem, så psykologisk hjelp var utelukket.I dag har venninnen min fått det bra, bor for seg selv, tar utdannelse og datteren har det bra.Ha tro på deg selv.Og snakk med en psykolog.Jeg har seg gått til psykolog for ting jeg har bært på lenge.Det er veldig godt å snakke med noen som står utenfor alt, og som kan hjelpe deg å forstå det som virkelig er sant.Jeg betalte 265,- hver gang.Var henvist fra legen da. Ønsker deg lykke til.Det er du som er sterk.E sikker på at du får det fint.Lykke til med den lille også. Klem fra meg.

[Anonym bruker]

takk igjen alle sammen...må bare si at det siste innlegget fra deg fjelltausa satt en støkk i meg.begynte å lure på om du kjente meg og at det var meg du skrev om.det er helt utolig,jeg har det på helt samme måte!ingenting er bra nok og hu har sagt at hun ikke håper barnet arver min personlighet for jeg er unormal og rar.har ikke forandret meg siden jeg var 16 ol.

ingen vet hva som foregår uten om noen helt få som jeg har sagt det til.det har tatt lang tid for dem å skjønne at jeg snakker sant for utad er mor en helt annen.hun elsker å ta seg av venninne sine og er denperfekte vert i selskap ol.

har en venninne som har vært på psykriatisk sykehus i mange år, og hun elsker å fortelle alle at hun aldri kommer til å gi opp.besøker henne hele tiden og er skikkelig støtte for henne.hun er den perfekte husmor og jeg er det sorte får..av en eller annen grunn.

ok, jeg ble ikke advokat eller lege, men jeg har en ok jobb som jeg trives veldig godt i .

dette perfekte ytre er, som du sier, grunnen til at psykolog for henne er utelukket.

 

skal ta de opp med legen neste gang jeg er der, men det er blitt slik at det er så mange som tror jeg er gal(det er jo det hun sier til alle)at jeg er redd for å ikke bli trodd av legen.

har en følelse av at mor og far mener de har misslykkes med meg, nå vil de bare skyve meg bort slik at de kan konsentrere seg om søstera mi.hun er liksom håpet i alt mørket jeg har skapt.

kunne ønske jeg hadde slike venninner som dere....dere vokser virkelig ikke på trær!!!

 

store klemmer til alle som har svart meg