Gå til innhold

Anbefalte innlegg

I dag er jeg 9+1 og skulle på Ul pga alle blødningene jeg har hatt(de har stoppet). Å jeg fikk en positiv overaskelse. Den lille knøtten var svært aktiv. bena og armene gikk i ett sett, så ut som den stor koste seg der inne. Det var nesten litt vanskelig å få tatt et skikkelig bilde fordi den var så aktiv. He he, nå håper jeg berre alt går bra. men i dag skal jeg kose meg

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/5214983-vert-p%C3%A5-ul-litt-av-en-opplevelse/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Åååh, så utrolig godt å høre..:) Vi trenger flere solskinnshistorier her inne....som avveksling fra alle de som mister...:(

 

Men nå ble jeg kjempe glad. Skal på UL mandag selv. Gleder meg til å se h*n igjen, men er samtidig litt nervøs for at hjertet plutselig skal ha stoppet.....

jeg også var redd for det, men jeg tenker som så at kjangsen for det er veldig liten, spesielt siden jeg har sett det banke før. Mange mister tidelig pga hjertet aldrig begynner, men når det først er begynnt å slå er kjangsen større for at det skal gå bra. Nå er jeg berre 3 uker unna den magiske grensen:) Men jeg skal holde det hemmelig lenger enn det, da er jeg mer sikker på at det går bra

Annonse

Ja, får trøste oss med det du sier at når man først har sett det slå, så går det mest sansynlig bra..:) Gleder meg til jeg kan si jeg er 14 uker, eller 25 uker for den saks skyld...

Og jeg kan strutte med magen.....:)

Min lille spire har enda ikke "løsna" Men i følge termin kalkulatoren på babyverden, så skal det skje sånn ca mandag...så det blir spennende å se. :)

he he. på terminkalkulatoren der sa de at babyen min skulle begynne å bevege seg i går, men jeg tror virkelig den har begynnt før, tror det må bli en fotball spiller ut av denne knotten, akoratt som jeg var:D jeg begynnte å grine når jeg kom ut i bilen, var så fantastisk å se

Åååh så utrolig flott å høre, kanskje bønna vår og er aktiv til mandag da..:)

 

Ja, det er veldig rørende...:) Sist vi var på UL gikk jeg ut derfra med det bredeste gliset...:)

 

Tror det lykkes bra med fotballspilleren deres..:) Hva føler du at det er? Gutt eller jente?

Nå har jeg lakt ut bilde, ligge runder Tryne.

 

Vi tror begge det er en gutt, føler meg så sikker på det:D vet ikke hvorfor. Viss dete r en gutt så kommer mannen min til å bli så glad, men vi blir glad uansett, har ventet lenge på dette her.

 

Din historie er jo ganske utrolid da, vi har gullhår begge to:D

Hadde ikke noen følelse at jeg hadde mange gullhår når jeg lå der på sykehuset og hadde mistet igjen! Trodde jeg iallefall. Men nå føler jeg det litt, men jeg tror fortsatt at dette er for godt til å være sant at NOE kommer til å gå galt. Men det er bare fordi det har vært så mye motgang. Men jeg tror også på samme tid at dette her er ment for å leve. Vår lille spire er ment for å leve...etter alt som har skjedd.

 

Jeg husker å ha lest historien din her, men husker ikke helt...hva skjedde med deg?

jeg er 20 år. Vi prøvde i nesten 2 år før spiren satt. Han hadde tatt sædprøver og de så grei ut. Jeg gikk rundt å trodde at alt var greit, noe det ikke var. Jeg hadde vert hos legen å tatt en del blodprøver ett halvt år etter at vi begynnte å prøve. Hun sa de såg finne ut. Dette var køyn.

 

Da jeg tok nye etter 1, 5 år viste det seg at begge prøvene jeg hadde tatt viste at hormonene mine var like dårlige som en dame i overgangs alderen. Det vil si at eggene mine egentlig var for dårlige til å i det hele tatt bli befruktet, om jeg ble gravid var kjangsen veldig stor for at det ikke ville bli noe ut av det pga dårlig eggkvalitet. dette er altså noe de ikke kan gjøre med.

 

Vi bestemmte oss for å prøve IVF, men selv med dette var kjangsen liten for å lykkes. I pause mnd etter første pergokur ble jeg altså gravid dagen før vi skulle til samtale om IVF. Det hele har vert en berg og dalbane siden jeg vet at dette kanskje er det eneste barne jeg noen gang kommer til å få. derfor har jeg også vert ekstra redd når blødningene har kommt. Det er ingenting i verden jeg vil mer enn å bli mor. Om noen år kan det være for sent

Så utrolig flott vennen!

Sitter her med tårer i øynene..jeg er så glad for at alt er bra:) Tenk, du skal virkelig bli mamma..ENDELIG! :D:D

 

Jeg har bilde på nemi_137, 9+2 ;) hihi..hvis du vil se og sammenligne;) Ganske så like, syns du ikke? :D:D

 

 

Annonse

He he, var ikke så helt ulikt, det var utrolig fantastisk å være på UL i dag, å mannen gler seg til å se bilde etter jobb i dag:D Nå gler jeg meg berre til jeg kan slippe gleden ut, det kommer vel etter hvert som jeg får noen uker til på ryggen, da blir det bra

Det er jo en helt fantastisk historie dette også..:) Nei, tror nok sånne mirakelbarn som vi bærer er ment til å eksistere jeg.

Hvorfor ellers skal de lykkes mot alle odds?? :)

 

Da begynte dere tidlig da, om du bare er 20 år :) Men det er jo bare bra. Har sagt det til samboer også. Jeg har ikke lyst til å bli så veldig mye eldre enn det jeg er nå før jeg får mitt første barn. Jeg er da 26.

Ikke er jeg sikker på om jeg vil ha mer enn 1 barn heller. Jeg skal ikke si helt sikkert, for det vet jeg ikke enda. Men foreløpig er det nok med denne ene så tar vi det andre som det kommer..:)

Nei, naturen virker på merkelige måter :) Hvor i landet holder du til. Hvor har du fått fødeplass?

 

Vi begynnte tidelig ja, men har vert sammen i 6 år og er gift. Vi får det berre bedre og bedre sammen. jeg kan også si at vi er veldig voksne for alderen, dette er virkelig vårt største ønske. Vi har lyst på flere barn, men om vi ikke kan få flere så hjelper det vertfall med denne ene. Mirakelbarna våre må sitte:D Jeg har ikke fått fødeplass enda, holder til på vestlandet.

 

Ja, det må jeg si...:) Ut i fra det du skriver så virker du eldre...

Ingenting er som et lite mirakel barn.

Jeg har aldri vært noe spesielt glad i barn jeg, men etter at jeg ble gravid i begynnelsen av 2004, så våknet de følelsene i meg. Da tok vi abort, for vi hadde nettop blitt sammen og vi hadde en veldig ugunstig bosituasjon og penger og sånn så.... Mistet vi et i MA i januar i år, ble kjempe trist for det skulle vi beholde. Også nå da :) Og denne ganger virker det som om alt skal gå bra. Fantastisk.

 

Har allerede fått fødeplass på ahus jeg da, merkelig fort, men fast legen min var rask, og sendte inn papirene tidlig.

Jeg har alltid ver veldig glad i barn. Ser jeg barn så kjenner jeg at jeg begynner å sjelve i knærne. Har lyst til å adoptere om jeg ikke kan få flere selv, da gjør jeg mange sjeler glad:)

 

Trist å høre om aborten og MA. Er ikke noe kjekkt å miste samme om man vil ha det eller ikke. jeg har som sakt aldri mistet da jeg aldri har vert gravid heller

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...