Vil ikke døpe barnet mitt...

[Anonym bruker]

Men hva sier jeg til sviger familien som nå har begynt å prate om det??? Virker som de tar det forgitt at babyn skal døpes...

 

Jeg var nettopp i konfirmasjon til broren til sambo, og jeg ble egentlig bare mer sikker i min sak. At døping og kirken ikke er noe for meg.

Fikk faktisk litt panikk når jeg så hvor kristen de egentlig er. Jeg synes relgion er skummelt, jeg vil ikke være med på det...

 

Verken jeg eller sambo er religiøs, men for han spiller det ingen rolle. Han synes godt babyn kan døpes pga av tradisjon, ikke for at han er kristen liksom.

 

Får helt angst når jeg tenker på hvordan de skal reagere hvis jeg sier at jeg ikke vil at babyn skal døpes. Vi har et godt forhold ellers, og relgion er ikke noe tema i hverdagen.. Men det er tydligvis veldig viktig med dåp, konfirmasjoner osv...

 

Gruer meg til dåps samtalen må opp.......

 

 

[yasmina]

Jeg ville heller ikke døpe ¨våres men sambo overtalte meg. Hadde ikke gått med på det pga av tradisjon, men gav meg fordi det tydeligvis var viktig for han personlig.

 

Hvis din samboer ikke bryr seg ville jeg ikke døpt hvis du ikke har lyst til det. Hadde nok bare sagt til svigers at ettersom du ikke er troende har dere bestemt dere for å ikke døpe,men at hvis barnet noen gang ønsker å bli døpt i senere tid vil dere ikke lnege noen hindringer for det.... Noe i den duren iallefall.

 

Vi nevnte det for mine meget kristne svigerforeldre at vi var usikre og de tok det veldig fint

 

Klem

[så var vi 4]

Dere kan jo si at dere har bestemt dere for en navnefest isteden for dåp. Ikke akkurat som om det er svigerforeldrene dine som bestemmer... Vi døper, men det er pga at sambo ønsker det.

[*bolla pinnsvin*]

Man kan jo godt døpes pga tradisjon og ikke pga religion. Tror ikke mine foreldre er spesielt kristne, har i hvert fall aldri hørt noe om det... Jeg er selv fadder på en gutt og da foreldrene hans spurte meg om jeg ville være, så sa jeg ja på betingelse av at jeg slapp å oppfostre han i den kristne tro, siden jeg er ateist. Det var helt greit for dem, det var at jeg skulle være i livet hans som var viktig og ikke religionsaspektet.

 

Regner med at vi kommer til å døpe vår lille tass og det er fordi samboeren min ønsker det. Jeg har ingen sterke følelser verken den ene eller den andre veien, men det er jo en koselig dag og et hyggelig minne å ha.

 

Men hvis du er helt imot det, så husk at det er DITT barn også! Dette bør være en sak mellom deg og samboeren din og ingen andre har rett til å blande seg! Svigerfamilier har en tendens til å blande seg oppi alt og det er greit å trekke en grense mellom hva de kan være med på og ikke. Snakk med samboeren din om hvordan du føler det og spør hvordan han ville følt det hvis du hadde tvunget han til å gjøre noe som han ikke ville.

[Rut Bram]

Hvis du synes det er vanskelig å si det til dem, kan ikke mannen din si det da? Det er jo hans foreldre... Navnefest er et veldig fint alternativ. Hvis de er "gode" kristne bør de akseptere at andre har et annet livvsyn enn dem selv. Jeg er av dem som mener at det blir hyklerst å døpe barnet hvis man ikke er kristen selv... vet at mange gjør det for tradisjonens del, men det synes jeg blir bare tull. Da er det bedre med navnefest. Våg å ta et standpunkt!

[Bia-liten]

1: Det dere velger kan dere kreves respekteres. Har en venninne som er inngiftet i en pinsevenn-familie. Der ble det opprør da det skulle døpes, for de tror bare på voksendåp. Veldig vondt når man ikke kan respektere at andre tar andre valg enn man vil gjøre selv.

 

2: Mannen til min venninne ville egentlig ikke døpe heller. Han gikk noen runder med seg selv og kom til at det kunne jo ikke skade....

 

3: Du kan jo evt be om en samtale med den best likte presten hos dere. (De er som regel mer vante til å snakke med folk enn de som har et mer "tvilsomt" rykte.....) Skriv ned litt om dine opplevelser ved konfirmasjonen. Du vil nok se at det du opplevde er noe helt annet enn det presten vil gi dere tilbud om.

 

4: Flott at du er åpen rundt dette!

[♥maxen min♥]

Vi skal døpe vår lille, men det er ikke for alle. Har et par venninner som har nsvnfest isteden og ser ikke noe feil med det!

 

Dette er noe dere må bestemme sammen og jeg vil ikke tro at det er noen altfor big deal å ikke døpe babisen deres. Bare si det som det er så skjønner de det sikkert, om de ikke gjør det er det vel ikke verdens ende heller, de vil forstå det før el siden uansett!

Om du går å grubler og tenker på det gjør du det nok mye verre for deg selv enn det det egentlig er! De kommer nok helt sikkert til å forstå dere!

[Anonym bruker]

Vi har ikke døpt noen av våre barn og det har falt moren min tungt for brystet. Hun har aldri tilgitt oss det. Men så er det jo sånn at et forhold til familien består av så mange aspekter. Greit nok at de ikke er enige med oss i alt, men vi har jo mange flere bånd enn dåpen sammen. Og det har ikke gått ut over kontakten vår ellers eller forholdet hun har til våre barn ifht andre barnebarn. Så om svigerforeldrene dine ikke godtar deres avgjørelse, så la dem mene det. I praksis betyr det kun noe akkurat i den tida det er aktuelt med dåpen. Man går jo ikke rundt og tenker på det etterpå. Da er de første stegene, de første ordene osv i sentrum og dåp eller ikke-dåp glemt for lenge siden!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke religiøs, er vel helst imot religion, men familien min er litt religiøs, så vi velger å døpe...

Grunner dil det er:

 

- Det er tradisjon.

- Det er koselig at familien samles, og at vi kan feire det nye familiemedelemmet.

- Ingen har vondt av litt vann i hodet (provoserer sikkert noen nå, men jeg legger ikke så mye mer i det)

- Jeg skåner barnet mitt mot å måtte døpes hvis hun/han har lyst til å konfirmeres (er ikke så gøy å stå ved døpefonten for en fjortis)

 

Selv er jeg konfirmert i human-etisk forbund. Men jeg er døpt. Det er bare så enkelt som at jeg får bare stå der og hykle litt når dåpsdagen kommer...

[Chatzy]

Jeg skal heller ikke døpe babyen min..

 

Skal ha navnefest, vil ha en fest for babyen min.

 

Da kan han også bli konfirmert borgelig osv

 

Vi finnes ikke kristne men er alltid koslig å samle slekta..

 

 

[25.nov.08 og 14.07.06]

samme her. Blir navnefest til høsten for å feire baby og samle familien. Orker ikke love ting i kirka som je ikke holder. Gifta oss ikke i kirka heller. Synes kanskje han burde si det til sine foreldre...det hadde jeg forlangt med min ; )

 

[Anonym bruker]

jeg velger å døpe på grunn av tradisjon i min familie,ikke religion. navnfest er jo ett alternativ for dere da..

det er deres baby så det er jo ikke svigerforeldrene dine som bestemmer om deres barn skal døpes eller ikke.

skjønner du gruer deg til den samtalen,men hopp i det å si det som det er.

[* Zoë *]

For svigermor er det veldig viktig med kirkelige tradisjoner. Jeg har vokst opp med humanetiske foreldre. Svigermor synes nok at det er ille at vi ikke vil døpe. Samtidig var hun litt foberedt da vi 4 år tidligere hadde giftet oss borgerlig.

 

Det kan være lurt at du og mannen din står sammen når dåpssamtalen skal tas. Siden det er det sammen for mannen din bør han støtte deg. Det vil være lettere for deg om mannen din er den som leder an og sier at dette er noe dere har bestemt dere for.

 

Jeg har av og til opplevd at mannen min feiger ut og later som om han ikke har noen mening om enkelte saker. Det er ikke lett å være svigerdatter da...

 

Lykke til!

[Ferdig :)]

Som du ser er du ikke alene om ikke å ville døpe barnet.

Vi kommer heller ikke til å gjøre det. Er begge døpt og konfirmert, men det er mer på bakgrunn av tradisjon enn tro. Hadde jeg vært eldre da konfirmasjonen var, hadde jeg nok ikke vært konfirmert. Tradisjon har for meg ikke noe med kirken og tro å gjøre.

Det faller nok foreldrene våre litt tungt for brystet, men jeg synes det er mer ærlig å gjøre det slik enn å stå i kirken å nærmest lyve. Jeg har ingenting imot de som velger å døpe i kirken. Jeg skal selv være fadder for tanteungen min på søndag, men det er etter å ha avklart med søstra mi om at jeg tar på meg kun den biten som går på omsorg og vanlig folkeskikk. Kristendommen får andre ta seg av.

Broren min valgte å ha navnefest for sin unge. Det kommer ikke vi til å ha. Det ble for meg alt for likt en dåp. Hadde nesten følelsen av at det var noe de gjorde for å få gaver (i likhet med mange konfirmasjoner...)

Vi kommer ikke til å markere annet enn bursdager fremover. Vi er jo like glad i ungen for det om vi ikke holder en fest for han når han kommer til. Han merker det jo ikke uansett :-) De som vil hilse på han kan heller komme når de vil.

De andre i familien får mene hva de vil. Det er vår avgjørelse. Vil ungen konfirmeres når den tid kommer, tar han i såfall et selvstendig valg i og med at han da også må døpe seg først.

[Anonym bruker]

Hvorfor må du si noe? Vent til de spør!

Det gjorde vi med vår første. Vi var enige om ikke å døpe jenta vår, selv om dette var en "selvfølge" i bygda vår. Syns ikke det skal være nødvendig å måtte informere om at en IKKE skal foreta seg noe, men det er naturlig å si noe dersom man SKAL gjøre noe (hvis du forstår hva jeg mener...)

Så når de spurte om dåpsdato sa vi bare rolig at "nei, vi skal faktisk ikke døpe henne". Dette må voksne folk kunne respektere! Man tar de valgene man føler er riktige for sine barn - ikke for å "glede" besteforeldre!

 

Lykke til med dine svigerforeldre! Det er bare å stå på sitt!

[Anonym bruker]

Takk for tanker og meninger folkens...

Tror jeg skal prate litt mere med sambo om dette. Men tror ikke det blir noe dåp på babyn vår... Eller kanskje.... Vet ikke....

 

Klem fra HI

[huldra75]

jeg er oppvokst i pinsebevegelsen, men gikk ut derfra ifor 10 år siden, så for meg er barnedåp noe nytt.

 

syns det er helt greit å døpe barnet i kirka, men nå er ingen av oss anti heller da.

 

vi gjør i hvertfall som vi vil, og ingen foreldre el besteforeldre har egentlig noe å si, tror de bare gleder seg med oss uansett jeg!!

 

jeg hater at dåp, konfirmasjon, livssyn bryllup skal være grunnlag for konflikter i familier, det er bare så vannvittig.

 

en bekjent av meg kunne nesten ikke være sammen med kjæresten fordi han var for voksendåp og hun for barnedåp, er ikke det vannvittig? trodde kjærligheten til hverandre og til barnet overgår alt jeg.

 

høres jeg litt naiv ut nå kanskje, ja ja, men religion skal jo være en personlig greie, ikke en familiebedrift(...)

 

gjør som dere vil og som dere føler er riktig for dere er vel det jeg prøver å si her

 

[olivia71]

Det begynner å bli mer og mer vanlig i vår generasjon å ha navefest istedet for dåp, tror jeg leste et sted at det er ca 50/50. Jeg synes absolutt ikke du skal la deg presse av forventninger fra svigerforeldre eller andre til å gjøre noe du ikke er komfortabel med.

 

Vi valgte navnefest, og informerte bare om at det var måten vi ønsket å markere det på. Dåp betyr for mange å få navn, ikke at det må holdes i kirken. Så jeg tror ikke du skal være så bekymret, antageligvis tenker de bare ikke på at det finnes alternativer til kirken - siden det ikke var så mange alternativer når de var i deres situasjon.

 

Jeg deler absolutt ditt syn på at det blir litt vel mye halleluja og lovprising i kirken for oss som ikke er kristne. Var i kornfirmasjon i mai, og jeg får litt frysinger på ryggen av hele greia. Valgte å ikke konfirmere meg selv, og det er jeg glad for. Når deres barn vokser opp kommer det til å være like vanlig å ha hatt navnefest som å være døpt i kirken, så man behøver heller ikke være så bekymret for at de skal skille seg ut.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

hei!

skjønner deg godt. jeg og sambo er enige om å ikke døpe barnet vårt. vi skal ha en stor navnefest for venner og familie. vi skal også ha "faddere", altså venner av oss vi mener har gode verdier og holdninger som vi ønsker at barnet vårt skal få.

jeg vet om par der far vil døpe og mor ikke vil. det endte med dåp men mor ble ikke med opp til presten fordi hun ikke klarte å stå forran presten og love at barnet skal oppdras i kristen tro når hun ikke er troende selv.

uansett er det ditt barn også og det må svigers takle og respektere. jeg håper dere finner en løsning på det! lykke til!!!

 

[TurboPrinsessen:-)]

Ser det er mange svar her, men jeg må bare si meg helt enig.

Du velger selv hva du vil gjøre.

Vi skal døpe barnet vårt, men ingen av våre familier er kristne.

Jeg vil gjøre det fordi jeg synes det er koselig, at det er tradisjon..

Om barnet vil velge seg ut av statskirken når han/hun blir eldre er helt greit.. dette er min mening og hva JEG vil gjøre:-)

 

Synes ikke du skal gjøre noe du ikke vil !

 

Stå på :-)

 

klem:-)