Juni: skal alle pappaene være med på fødselen?

[Anonym bruker]

hva om han ikke vil,hva sier man da....kan jo ikke presse han heller..kommer an på grunnen til at han ikke vil,men samtidig så føler jeg at det er for enkelt å si jeg har ikke lyst!tror de på en måte har godt av å være med.hva mener dere?

[Anonym bruker]

godt spørsmål..... min mann gru gleder seg...hans synes første gangen var ille, og likte ikke å bli spurt om å klippe navlesnora, se morkaka osv.

Men jeg passa på å holde han ved hodeenden, og var ganske ivrig på at jm ikke skulle blottlegge meg mere en nødvendig... noen ting trenger gutta faktisk ikke å se!!! ikke min i allefall...

 

men jeg trengte å ha han med....og han trengte å være der... noen øyeblikk kommer ikke tilbake..

selv om en fødsel kan være lang og vanskelig, er det himla godt å være to om å komme i mål også...))

[så var vi 4]

Samboern min skal være med på fødselen fordi han vil, men har sagt fra at han ikke MÅ. Han blir selvsagt forvist til sofaen for evig tid hvis han ikke er med, men tvinge han gidder jeg ikke.

[Anonym bruker]

Hos er det ikke diskusjon om an skal være med eller ei, han ville aldri gått glipp av det. Tror han gruer seg nesten mer enn meg, men har aldri vært spørsmål om han kan slippe. Han vil være med på den opplevelsen sammen med meg og glad er jeg for det, han får dog holde seg med hodet mitt og trenger ikke se mer enn nødvendig. Skal beholde sexlivet etter fødselen også

Lykke til og håper at alle har noen som de er trygg på med under fødselen, om det så er partner, mor eller ei god venninne.

[Sivalur]

Jeg hadde vel heller ikke tvunget ham, men guuuuuuuuuuuud så skuffet jeg hadde blitt om han ikke ble med, særlig hvis eneste 'grunnen' var at han ikke ville!! Jeg mener, jeg vil jo ikke jeg heller akkurat!! Helt i begynnelsen sa han at han ikke ville eller ikke hadde særlig lyst egentlig, men nå har vi vært på fødselsforberedende kurs og nå er han til og med klar for å klippe navlestrengen... det går jo an å si fra til jordmor på forhånd dersom dere vet at han IKKE vil klippe navlestrengen, går også an å si fra at dere ikke vil se morkaken og ikke vil bli spurt om det..

 

Håper han ombestemmer seg da.

[Anonym bruker]

Synes det i utgangspunktet bør være en selvfølge!

Synes de har godt av å ta del i det som faktisk vi MÅ igjennom og at de er med på å hjelpe oss igjennom det. Man har vært to om å skape et barn, og synes de bør være med på hele prosessen. De trenger jo ikke akkurat og tre hodet og øyner mot det "værste" synet .. Dessuten blir det sagt at det har en smertedempende effekt om en kvinne har en person tilstede som støttespiller som hun kjenner og føler seg trygg på.

Moren min mener det er med på at mannen får en litt mer annen respekt for sin annen halvdel på bakgrunn av det hun har prestrert. Tror det er noe i det også...

[Ine-79 (j-06♥, 2 MA i 2009)]

var meg...

[Anonym bruker]

Ja, selvfølgelig! Han var med sist også, og det å ha hånden hans

å holde i var kjempeviktig for meg!

 

Spurte han her om dagen om han virkelig vil være med igjen,

eller om han mest kjenner det som en en plikt, og da svarte han at om jeg skulle føde uten han (av en eller annen grunn) hadde han blitt

kjempeskuffa..

[Trym`s mamma]

typen min var med på ul....ting ble litt anerledes en vanlig, og jeg ente med gu stav ul.

Han holdt å å svime av....men sa ikke noe der inne. Sa det først til meg etter på.

Så jeg har prøvd å forberede han litt på ka en fødsel går ut på.

Har sakt han ikke skal se ned der, og at å klippe navlestreng bare er tull....va er vitsen?????

 

Jeg har født 2 fra før....dette blir hans første.

Han har ikke naemt at han ikke ønsker å vere med, og glad er jeg for det...

 

3 ukewr igjen,

 

[huldra75]

jeg lurer veldig på hvordan han kommer til å reagere, men han skal nå være med i hvertfall. han får bare ta seg noen spaserturer rundt i gangene og isnpisere byggeplassen på ahus he he he.

 

tror han kommer til å bli bra bleik ja, men søren heller, jeg skal ikke gå gjennom dette alene, da hadde jeg ikke fått barn, for det er eneste grunnen til at jeg skal tillate meg å føde vanlig at han er med.har/har hatt ganske stor redsel for fødselsøyeblikket egentlig.

 

besvimer han eller holder han på å gjøre det så skal han da få pause, men hvis han sier nei, jeg beklager men jeg takler ikke å bli med deg på sykehuset da tror jeg han ser en annen hulder enn han har sett før.

 

 

men i utgangpsunktet skal han være med, så får vi se hvem som holder lengst ut. he he he

[Turbomamma (gutt 170606)]

Til hovedinnlegger: Hvor alngt er du på vei? Er kanskje på høy tid å snakke om dette nå hvis du er i 3. trimester!!!!

 

Jeg og mannen min har snakket mye om dette, og jeg vil ikke tvinge han til noe han kan oppleve som traumatisk. Men etter å ha vært på svangerskapskurs/fødselsforberedende og sett filmer og blitt forklart hva som skal skje er han klar til dyst! Han gruer seg og gleder seg, de samme følelsene jeg har. Han sier han gruer seg mest itl å se at jeg har det såv ondt uten at det er noe han kan gjøre med det. Men jeg sier at det beste han kan gjøre er bare å være det...Det er første gang for meg og dette her, og vi er hverandres beste støtte i alle andre situasjoner. Helt naturlig at vi skal gå gjennom dette stor øyeblikket sammen!

 

Jeg syns ikke man skal forvente eller tvinge pappaene til å være med på fødselen,men må jo si jeg hadde blitt veldig skuffet hvis ikke mannen min ville vært med. ;-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tenkte tidligere at mannen skal være med-uansett! Men har kommet fram til at det kan jeg faktisk ikke kreve av han. jeg vet ikke om jeg ville klart å være ledsager på en fødsel selv, engang (vet det blir litt annerledes, men likevel) Hvis han er livredd og stressa er han jo lite hjelp i, og da går det kanskje an å be noen andre å være med. Men jeg tror det aller beste er å ha med mannen sin, så lenge han føler seg noenlunde sikker i situasjonen. Tror endel menn grur seg til fødselen fordi de ser for seg at det blir veldig dramatisk og skremmende-hele tiden, mens faktum er at det som regel er rolige perioder der han kan være til kjempegod hjelp. Mannen min skal være med, men har sagt at han har lov til å gå på gangen hvis han trenger det...

[Anonym bruker]

Jeg syns pappaen bør være med, vi må igjennom dette og det er god støtte i en pappa. Han er jo tross alt den eneste du kjenner der. At jordmøddre/hjelpepleiere kommer og går. Vaktskifte osv er ikke noe artig så da er det godt å ha en som er der hele tiden. Å ikke minst etterpå når barnet er født og kunne glede seg i lag og se ungen for første gang samtidig.

 

Var med på fødselen til ei venninne der pappaen ikke ville være med. Det var ni trist rett og slett. For både hu og jeg ble sjokka over hennes reaksjon etterpå, for de var helt enig i at han skulle være hjemme med elste mann. Men da barnet var født begynte hun å hyl grine og ville ringe mannen sin og når hu snakka med han bare grinte og grinte hu... Var skikkelig lei seg for å ha denne gleden over nye barnet helt aleine uten mannen sin... Trur ikke det var noen god start jeg... !!!!

 

Heldigvis mener min samboer at menn skal være med, å det rett og slett er feigt om de ikke gjør det siden de er med på dette og tross alt slipper 9 mnd svangerskap og ikke minst de fysiske smertene så han stiller opp å hjelper...

 

Lykke til med eller uten mann på fødselen.

[en gutt ¤14.06.06¤any day now]

ja - pappaen til Harald skal være med når han blir født ja )

måtte bare dagen han bestemer seg for å komme være like i nærheten nå...

 

signerer like greit med utålmodig snart - gleder meg sånn...

[snevit har 3 jenter og en gutt]

Mannen min skal være med, han var med sist også...Han sa at det var det største øyeblikket i hans liv da dattra vår kom til verden, han klippet navlestreng å studerte morkaka som det var det vanligste i verden....Han gleder seg til å ta imot vårt neste barn.....

[elini 18.06.2006 HØYGRAVID :)]

Mannen min har sykehusskrekk, men vil likevel være med på fødselen. Jeg har alliert meg med en venninne som skal være backup, slik at mannen min skal føle at det er greit å gå ut og ta seg en pause hvis han vil. Jeg er glad for at han vil være med, og det er med skrekkblandet fryd vi begge går og venter på at det snart skal skje.

[gravidmednr3]

er det så mange menn da som har angret på at de var med??? noen tenker kanskje at de ikke er til så mye hjelp....men slik er vel naturlig når den du er glad i føder ditt barn, og det gjør vondt...de fleste stiller opp uansett, og så når det er over var det en opplevelse de ikke ville ha unnvært.....eller?

 

er det noe å bekymre seg for???